Hjula veveri (vise): Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
mIngen redigeringsforklaring
m (Robot: Endrer mal: Thumb høyre)
Linje 1: Linje 1:
{{thumb høyre|Wilhelm Peters Fra Hjula Veveri.jpg|[[Wilhelm Peters]]' maleri ''Fra Hjula veveri'' (1886).|Nasjonalmuseet.}}  
{{Thumb|Wilhelm Peters Fra Hjula Veveri.jpg|[[Wilhelm Peters]]' maleri ''Fra Hjula veveri'' (1886).|Nasjonalmuseet.}}  
'''«[[Hjula veveri (vise)|Hjula veveri]]»''' er ei revyvise. Melodien ble skrevet av [[Frithjof Granli]] og [[Carsten Klouman]]. Teksten ble skrevet av Fritjhof Granli til [[Chat Noir]]-revyen ''Smilebåndet'' i 1956, hvor den ble framført av [[Inger Jacobsen]] som ''«én av jentene til [[Oskar Braaten]]»''. [[Hjula Væverier]] var én av de store industribedriftene ved [[Akerselva]] i [[Oslo]] og er sterkt knytta til Oskar Braatens fortellinger om arbeiderne på [[Sagene (strøk)|Sagene]].
'''«[[Hjula veveri (vise)|Hjula veveri]]»''' er ei revyvise. Melodien ble skrevet av [[Frithjof Granli]] og [[Carsten Klouman]]. Teksten ble skrevet av Fritjhof Granli til [[Chat Noir]]-revyen ''Smilebåndet'' i 1956, hvor den ble framført av [[Inger Jacobsen]] som ''«én av jentene til [[Oskar Braaten]]»''. [[Hjula Væverier]] var én av de store industribedriftene ved [[Akerselva]] i [[Oslo]] og er sterkt knytta til Oskar Braatens fortellinger om arbeiderne på [[Sagene (strøk)|Sagene]].



Sideversjonen fra 4. mar. 2024 kl. 15:41

Wilhelm Peters' maleri Fra Hjula veveri (1886).
Foto: Nasjonalmuseet.

«Hjula veveri» er ei revyvise. Melodien ble skrevet av Frithjof Granli og Carsten Klouman. Teksten ble skrevet av Fritjhof Granli til Chat Noir-revyen Smilebåndet i 1956, hvor den ble framført av Inger Jacobsen som «én av jentene til Oskar Braaten». Hjula Væverier var én av de store industribedriftene ved Akerselva i Oslo og er sterkt knytta til Oskar Braatens fortellinger om arbeiderne på Sagene.

August Mauritzen beskriver Jacobsens opptreden slik i boka Toner fra Tigerstaden : musikk, mennesker og miljø fra Oslos revyliv 1905-1978:

Sjelden hører man en tekst gli så vidunderlig inn i en myk, gripende toneinnfatning. Inger Jacobsen sto på scenen i sitt skaut, i et konsentrert og tett spotlight, og nummeret ble mottatt med en respons og lydbarhet som bare sjelden registreres i en norsk revysal der kravet om latter og moro henger over direktørene som det rene Damokles-sverd.

Innspilling

Se også

Kilder