Hjula veveri (vise): Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
mIngen redigeringsforklaring |
m (Robot: Endrer mal: Thumb høyre) |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{ | {{Thumb|Wilhelm Peters Fra Hjula Veveri.jpg|[[Wilhelm Peters]]' maleri ''Fra Hjula veveri'' (1886).|Nasjonalmuseet.}} | ||
'''«[[Hjula veveri (vise)|Hjula veveri]]»''' er ei revyvise. Melodien ble skrevet av [[Frithjof Granli]] og [[Carsten Klouman]]. Teksten ble skrevet av Fritjhof Granli til [[Chat Noir]]-revyen ''Smilebåndet'' i 1956, hvor den ble framført av [[Inger Jacobsen]] som ''«én av jentene til [[Oskar Braaten]]»''. [[Hjula Væverier]] var én av de store industribedriftene ved [[Akerselva]] i [[Oslo]] og er sterkt knytta til Oskar Braatens fortellinger om arbeiderne på [[Sagene (strøk)|Sagene]]. | '''«[[Hjula veveri (vise)|Hjula veveri]]»''' er ei revyvise. Melodien ble skrevet av [[Frithjof Granli]] og [[Carsten Klouman]]. Teksten ble skrevet av Fritjhof Granli til [[Chat Noir]]-revyen ''Smilebåndet'' i 1956, hvor den ble framført av [[Inger Jacobsen]] som ''«én av jentene til [[Oskar Braaten]]»''. [[Hjula Væverier]] var én av de store industribedriftene ved [[Akerselva]] i [[Oslo]] og er sterkt knytta til Oskar Braatens fortellinger om arbeiderne på [[Sagene (strøk)|Sagene]]. | ||
Sideversjonen fra 4. mar. 2024 kl. 15:41
«Hjula veveri» er ei revyvise. Melodien ble skrevet av Frithjof Granli og Carsten Klouman. Teksten ble skrevet av Fritjhof Granli til Chat Noir-revyen Smilebåndet i 1956, hvor den ble framført av Inger Jacobsen som «én av jentene til Oskar Braaten». Hjula Væverier var én av de store industribedriftene ved Akerselva i Oslo og er sterkt knytta til Oskar Braatens fortellinger om arbeiderne på Sagene.
August Mauritzen beskriver Jacobsens opptreden slik i boka Toner fra Tigerstaden : musikk, mennesker og miljø fra Oslos revyliv 1905-1978:
| Sjelden hører man en tekst gli så vidunderlig inn i en myk, gripende toneinnfatning. Inger Jacobsen sto på scenen i sitt skaut, i et konsentrert og tett spotlight, og nummeret ble mottatt med en respons og lydbarhet som bare sjelden registreres i en norsk revysal der kravet om latter og moro henger over direktørene som det rene Damokles-sverd. | ||
Innspilling
- Inger Jacobsen. Utgitt på den doble LP-platen Jeg har mitt hjerte i Oslo - Toner fra Tigerstaden (Talent TLS 6011) i 1979.