Hoffsdammen (Oslo): Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
m (lenker)
mIngen redigeringsforklaring
Linje 4: Linje 4:
Det er avmerket mølle på stedet på kart fra 1860, og i 1881 skimtes en mindre bygning sør for dammen, antakelig møllebygningen.   
Det er avmerket mølle på stedet på kart fra 1860, og i 1881 skimtes en mindre bygning sør for dammen, antakelig møllebygningen.   


I 1879 ble "''Interessentskabet for Vandledningen fra Hofselven''" etablert av huseiere og næringsdrivende i området, fabrikkeier Hans Skabo og lensmann J. Aars på [[Sølyst|Sjølyst]], kandidat Rasmus Olsen på Fridheim, tannlege A. J. Hovland på Birkelund, enkefru C. Holmen på [[Sofienlund (Oslo)|Sofienlund]] og proprietær og gårdbruker Engebret Hoff. Interessentskapet bygde ny dam og anla vannledning ned til Drammensveien. Med unntak av Engebret Hoff, som hadde egen vannledning lenger opp i elva, skulle interessentene ha vann til egne boliger. I tillegg skulle Hovland ha vann til tre boliger på "Bygdøhus" og Skabo til sin [[Skabo Jernbanevognfabrik|fabrikk]] og arbeiderbolig. Foruten de nevnte eiendommene krysset ledningen [[Bestum (Gård i Oslo)|Bestums]] og Fayeløkkens (e.g. Sofienlunds?) grunn. Nye abonnementer kunne koble seg på med sideledninger. Ved vannmangel var det vannet som var til teknisk bruk i Skabos fabrikk som først skulle skrus av.  
Hoffsdammens rolle som vannkilde for Skøyenområdet er lite omtalt i lokalhistorisk litteratur, og var blant annet ukjent for Oslo byleksikon. Jubileumsskriftet for Aker forteller imidlertid at et interessentskap i 1879 la en 4 tommers vannledning fra en dam i Hoffselva.  


Vi må regne med en utbygging av vannverket etterhvert som Skøyenområdet ble utbygd. For eksempel ble [[Vestre Aker Barnehjem]] gitt løfte om vannledning herfra ved opprettelsen i 1884.
Pantebøkene gir oss utdypende informasjon om interessentskapets etablering: I 1879 ble "''Interessentskabet for Vandledningen fra Hofselven''" etablert av huseiere og næringsdrivende i området, fabrikkeier Hans Skabo og lensmann J. Aars på [[Sølyst|Sjølyst]], kandidat Rasmus Olsen på Fridheim, tannlege A. J. Hovland på Birkelund, enkefru C. Holmen på [[Sofienlund (Oslo)|Sofienlund]] og proprietær og gårdbruker Engebret Hoff. Interessentskapet bygde ny dam og anla vannledning ned til Drammensveien. Med unntak av Engebret Hoff, som hadde egen vannledning lenger opp i elva, skulle interessentene ha vann til egne boliger. I tillegg skulle Hovland ha vann til tre boliger på "Bygdøhus" og Skabo til sin [[Skabo Jernbanevognfabrik|fabrikk]] og arbeiderbolig. Foruten de nevnte eiendommene krysset ledningen [[Bestum (Gård i Oslo)|Bestums]] og Fayeløkkens (e.g. Sofienlunds?) grunn. Nye abonnementer kunne koble seg på med sideledninger. Ved vannmangel var det vannet som var til teknisk bruk i Skabos fabrikk som først skulle skrus av.  


Kontrakten fra 1879 forteller oss om omgivelsene rundt dammen: Selve bassenget var på drøye tre mål (3 gamle norske mål og 2001 kvadratalen), i tillegg kom forhøyet vei og annet areal på drøye ett mål. Endelig måtte det legges kloakkledning over gardsområdet til Hoff. Engebret Hoff hadde tydeligvis mølle i drift, og den reduserte fannføringen som ble mølla til del skulle erstattes med 100 kroner en gang for alle. Allerede ved byggingen gikk det veg over dammen. Det het at "''Interessentskabet pligter at holde den anlagte dæmning i saadan stand, at den danner forsvarligt Fundament for den over samme anlagte vei. Ligeledes vedligeholdes det paa denne Veis sider over dammen anbragte Rekvært af Interessentskabet.''" Gardbrukeren skulle derimot sjøl vedlikeholde gjerdet rundt bassenget, og han forbeholdt retten til å ha en båt der, foruten fiskerett, retten til å hente is derfra og retten til å hente vann fra dammen til gårdens behov når hans egen ledning rant tørr og å gi til naboer når det var nødvendig. Endelig forbeholdt han seg, om høsten når vannføringa var stor nok til å betjene forbruket, retten til å drenere dammen og hente ut løsmassene der.  
Kontrakten fra 1879 forteller oss om omgivelsene rundt dammen: Selve bassenget var på drøye tre mål (3 gamle norske mål og 2001 kvadratalen), i tillegg kom forhøyet vei og annet areal på drøye ett mål. Endelig måtte det legges kloakkledning over gardsområdet til Hoff. Engebret Hoff hadde tydeligvis mølle i drift, og den reduserte fannføringen som ble mølla til del skulle erstattes med 100 kroner en gang for alle. Allerede ved byggingen gikk det veg over dammen. Det het at "''Interessentskabet pligter at holde den anlagte dæmning i saadan stand, at den danner forsvarligt Fundament for den over samme anlagte vei. Ligeledes vedligeholdes det paa denne Veis sider over dammen anbragte Rekvært af Interessentskabet.''" Gardbrukeren skulle derimot sjøl vedlikeholde gjerdet rundt bassenget, og han forbeholdt retten til å ha en båt der, foruten fiskerett, retten til å hente is derfra og retten til å hente vann fra dammen til gårdens behov når hans egen ledning rant tørr og å gi til naboer når det var nødvendig. Endelig forbeholdt han seg, om høsten når vannføringa var stor nok til å betjene forbruket, retten til å drenere dammen og hente ut løsmassene der.  


Vi kan fremdeles se en kraftig dimensjonert vannledning stikke ut fra bunnen av dammen. Den har nok gått gjennom kanalen som går delvis oppmurt og delvis gjennom en skjæring et femtitalls meter sørover over gjelet nedenfor dammen. Røret finnes igjen som et hull i enden av kanalen.  
Vi må regne med en utbygging av det private vannverket etterhvert som Skøyenområdet ble utbygd. For eksempel ble [[Vestre Aker Barnehjem]] gitt løfte om vannledning herfra ved opprettelsen i 1884. Allikevel er det langt fra den kraftig dimensjonerte vannledningen vi i dag ser stikke ut fra bunnen av dammen. Den har nok gått gjennom kanalen som går delvis oppmurt og delvis gjennom en skjæring et femtitalls meter sørover over gjelet nedenfor dammen. Røret finnes igjen som et hull i enden av kanalen.  


==Galleri==
==Galleri==
Linje 22: Linje 22:


* {{Oslo byleksikon 2010}}
* {{Oslo byleksikon 2010}}
* Carl Stabell 1940, "Vann- og Kloakkvesen", i Aker 1837-1937, bd 3. på [https://www.nb.no/items/dee28c4a8803a0692e1c265fe566d7dd?page=317 Bokhylla.no].
* Hans Fredrik Horn, "Utenom asfalten", på [https://www.osloelveforum.org/utenom-asfalten/ Oslo Elveforum], besøkt 28. april 2021.  
* Hans Fredrik Horn, "Utenom asfalten", på [https://www.osloelveforum.org/utenom-asfalten/ Oslo Elveforum], besøkt 28. april 2021.  
* "Om Hoffselven", på [https://www.osloelveforum.org/om-hoffselven/ Oslo Elveforum], besøkt 28. april 2021.
* "Om Hoffselven", på [https://www.osloelveforum.org/om-hoffselven/ Oslo Elveforum], besøkt 28. april 2021.

Sideversjonen fra 28. apr. 2021 kl. 22:27

Hoffsdammen i 2021. Uttaket skimtes nede i midten av dammen. Den gamle veitraséen over dammen er nå turvei og pilegrimsled
Foto: Håvard Kongsrud

Hoffsdammen er en betongdam i Hoffselva rett øst for tunet på gården Hoff, bydel Ullern i Oslo. Det var først mølle- og gårdsdam her, seinere anlagt som privat vannmagasin for deler av Skøyen-området. Om vinteren gjorde dammen nytte som isdam, og er den nederste av fire slike dammer i Hoffselvvassdraget. Dammen har gitt navn til Damliveien og Damlihaugen. Fra dammen renner Møllefossen, navngitt etter mølla det fremdeles er spor etter i gjelet nedenfor. Over dammkonstruksjonen er det bru for turvei A3 fra Frognerparken i øst og nordover langs Makrellbekken og til Strømsdammen i Sørkedalen. Pilegrimsleden krysser samme bru.

Det er avmerket mølle på stedet på kart fra 1860, og i 1881 skimtes en mindre bygning sør for dammen, antakelig møllebygningen.

Hoffsdammens rolle som vannkilde for Skøyenområdet er lite omtalt i lokalhistorisk litteratur, og var blant annet ukjent for Oslo byleksikon. Jubileumsskriftet for Aker forteller imidlertid at et interessentskap i 1879 la en 4 tommers vannledning fra en dam i Hoffselva.

Pantebøkene gir oss utdypende informasjon om interessentskapets etablering: I 1879 ble "Interessentskabet for Vandledningen fra Hofselven" etablert av huseiere og næringsdrivende i området, fabrikkeier Hans Skabo og lensmann J. Aars på Sjølyst, kandidat Rasmus Olsen på Fridheim, tannlege A. J. Hovland på Birkelund, enkefru C. Holmen på Sofienlund og proprietær og gårdbruker Engebret Hoff. Interessentskapet bygde ny dam og anla vannledning ned til Drammensveien. Med unntak av Engebret Hoff, som hadde egen vannledning lenger opp i elva, skulle interessentene ha vann til egne boliger. I tillegg skulle Hovland ha vann til tre boliger på "Bygdøhus" og Skabo til sin fabrikk og arbeiderbolig. Foruten de nevnte eiendommene krysset ledningen Bestums og Fayeløkkens (e.g. Sofienlunds?) grunn. Nye abonnementer kunne koble seg på med sideledninger. Ved vannmangel var det vannet som var til teknisk bruk i Skabos fabrikk som først skulle skrus av.

Kontrakten fra 1879 forteller oss om omgivelsene rundt dammen: Selve bassenget var på drøye tre mål (3 gamle norske mål og 2001 kvadratalen), i tillegg kom forhøyet vei og annet areal på drøye ett mål. Endelig måtte det legges kloakkledning over gardsområdet til Hoff. Engebret Hoff hadde tydeligvis mølle i drift, og den reduserte fannføringen som ble mølla til del skulle erstattes med 100 kroner en gang for alle. Allerede ved byggingen gikk det veg over dammen. Det het at "Interessentskabet pligter at holde den anlagte dæmning i saadan stand, at den danner forsvarligt Fundament for den over samme anlagte vei. Ligeledes vedligeholdes det paa denne Veis sider over dammen anbragte Rekvært af Interessentskabet." Gardbrukeren skulle derimot sjøl vedlikeholde gjerdet rundt bassenget, og han forbeholdt retten til å ha en båt der, foruten fiskerett, retten til å hente is derfra og retten til å hente vann fra dammen til gårdens behov når hans egen ledning rant tørr og å gi til naboer når det var nødvendig. Endelig forbeholdt han seg, om høsten når vannføringa var stor nok til å betjene forbruket, retten til å drenere dammen og hente ut løsmassene der.

Vi må regne med en utbygging av det private vannverket etterhvert som Skøyenområdet ble utbygd. For eksempel ble Vestre Aker Barnehjem gitt løfte om vannledning herfra ved opprettelsen i 1884. Allikevel er det langt fra den kraftig dimensjonerte vannledningen vi i dag ser stikke ut fra bunnen av dammen. Den har nok gått gjennom kanalen som går delvis oppmurt og delvis gjennom en skjæring et femtitalls meter sørover over gjelet nedenfor dammen. Røret finnes igjen som et hull i enden av kanalen.

Galleri

Kilder