Holmen (Drammen): Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
|||
| Linje 3: | Linje 3: | ||
== Utvikling av øya == | == Utvikling av øya == | ||
På 1600-tallet var den bare en lav sandbanke, men ble en større øy gjennom både landheving på rundt en meter, enkelte steder med sagflis etter bjelkehogst i regi av grosserer og brukseier [[Caspar von Cappelen (1762–1823)|Caspar von Cappelen]] (1762–1823) på begynnelsen av 1800-tallet og påfyll av leire for å bedre jordmonnet etter 1838 av [[Johan Fredrik Thorne (1801–1854)|Johan Fredrik Thorne]] (1801–1854). | På 1600-tallet var den bare en lav sandbanke, men ble en større øy gjennom både landheving på rundt en meter, enkelte steder med sagflis etter bjelkehogst i regi av grosserer og brukseier [[Caspar von Cappelen (1762–1823)|Caspar von Cappelen]] (1762–1823) på begynnelsen av 1800-tallet og påfyll av leire for å bedre jordmonnet etter 1838 av [[stadshauptmann]] [[Johan Fredrik Thorne (1801–1854)|Johan Fredrik Thorne]] (1801–1854). | ||
== Virksomheter == | == Virksomheter == | ||
Sideversjonen fra 31. jul. 2019 kl. 11:51
Holmen er en øy i Drammenselva og er en av de få tidligere øyene i Drammenselvas delta som fortsatt er en øy.
Utvikling av øya
På 1600-tallet var den bare en lav sandbanke, men ble en større øy gjennom både landheving på rundt en meter, enkelte steder med sagflis etter bjelkehogst i regi av grosserer og brukseier Caspar von Cappelen (1762–1823) på begynnelsen av 1800-tallet og påfyll av leire for å bedre jordmonnet etter 1838 av stadshauptmann Johan Fredrik Thorne (1801–1854).
Virksomheter
Den opprinnelige sandbanken ble regnet som en del gården Braker (som Bragernes har navn etter og var bebodd allerede i 1680, etter at det rundt ti år tidligere hadde vært et mislykket forsøk med en vindmølle på stedet, noe som medførte at den gikk under navnet Mølleholmen.
Etter at ulike personer hadde bygslet øya, ble det første Holmen Værft anlagt i 1779 av And. Robsahm, Anders Søberg og Gabriel Omsted. Det ble imidlertid bare bygget to skip her før verftet ble avviklet i 1786.
I 1798 kjøpte Cappelen øya av Hans Andreas Widerøe og øya ble på dette tidpunkte brukt som en løkkeeiendom. Cappelen utviklet øya til et parkområde som var åpen for byens befolkning, og drev også bjelkehugst på stedet og fikk i 1806 tillatelse til å anlegge en reperbane. Øya var på denne tiden også byens rettersted.
Kilder
- Per Otto Borgen: Holmen i Drammen byleksikon, 2004