Hovedøya: Forskjell mellom sideversjoner
m (kategorisplitting) |
|||
| Linje 9: | Linje 9: | ||
==Militær betydning== | ==Militær betydning== | ||
{{utdypende artikkel|Militæranleggene på Hovedøya}} | |||
{{thumb|Hovedoya kanoner.jpg|Kanon på Hovedøya. Batteriene ble opprettet i [[1808]] for å bestryke innseilingen til Oslo.|Kjetil Bjørnsrud}} | {{thumb|Hovedoya kanoner.jpg|Kanon på Hovedøya. Batteriene ble opprettet i [[1808]] for å bestryke innseilingen til Oslo.|Kjetil Bjørnsrud}} | ||
Den [[24. juli]] [[1107]] angrep [[kong Sverre]] Oslo, etter å ha planlagt angrepet fra Hovedøya. Også senere var øya en praktisk mellomstasjon for angrep mot byen. Under [[Det første Norgesfelttoget]] under [[store nordiske krig]] ga den dekning for svenske styrker som forsøkte å rykke fram over isen. | Den [[24. juli]] [[1107]] angrep [[kong Sverre]] Oslo, etter å ha planlagt angrepet fra Hovedøya. Også senere var øya en praktisk mellomstasjon for angrep mot byen. Under [[Det første Norgesfelttoget]] under [[store nordiske krig]] ga den dekning for svenske styrker som forsøkte å rykke fram over isen. | ||
Under [[Napoleonskrigene]] ble det i [[1808]] anlagt to [[ | Under [[Napoleonskrigene]] ble det i [[1808]] anlagt to kanonbatterier, [[Østre batteri (Hovedøya)|Østre]] og [[Vestre batteri (Hovedøya)|Vestre batteri]], på Hovedøya, slik at man kunne bestryke innseilingen til byen. Det ble i [[1826]]–[[1827]] reist fem [[krutthus]]. Dette er langt flere enn man trengte til batteriene på øya; man ønsket ikke å lagre for store mengder krutt nær byen, og brukte øya som fjernlager. Et militær laboratorium ble reist der i [[1850]]; dette har senere blitt ombygd og er kjent som [[Kommandantboligen (Hovedøya)|Kommandantboligen]]. [[Lavetthuset (Hovedøya]] fra [[1847]] er Norges største utmurte [[bindingsverk]]shus. Det fikk sitt navn fordi man blant annet lagret [[Leksikon:Lavett|lavetter]] der. Forsvarsanlegget ble nedlagt rundt 1850. I [[1914]] ble øya tatt i bruk som treningsområde for [[HM Kongens Garde]]. Brakkene fra den perioden er ikke bevart. | ||
Under [[andre verdenskrig]] var det igjen militær aktivitet på øya, da okkupasjonsmakten anla en stor brakkeleir øst for klosterruinene. Kommandantboligen og Lavetthuset ble brukt til innkvartering. Ei slette ved klosteret ble brukt som idrettsplass. Nord for ruinene står ei brakke som ble brukt som offisersmesse. Etter krigen ble brakkeleiren brukt til internering av kvinner som ble antatt å ha hatt sosial og/eller seksuell kontakt med tyske soldater under krigen. Deretter ble de tatt i bruk som midlertidige boliger fram til midten av 1950-tallet. PÅ dette tidspunktet bodde det 150 familier på øya, og hadde butikk og postkontor, og i Lavetthuset var det skole. | Under [[andre verdenskrig]] var det igjen militær aktivitet på øya, da okkupasjonsmakten anla en stor brakkeleir øst for klosterruinene. Kommandantboligen og Lavetthuset ble brukt til innkvartering. Ei slette ved klosteret ble brukt som idrettsplass. Nord for ruinene står ei brakke som ble brukt som offisersmesse. Etter krigen ble brakkeleiren brukt til internering av kvinner som ble antatt å ha hatt sosial og/eller seksuell kontakt med tyske soldater under krigen. Deretter ble de tatt i bruk som midlertidige boliger fram til midten av 1950-tallet. PÅ dette tidspunktet bodde det 150 familier på øya, og hadde butikk og postkontor, og i Lavetthuset var det skole. | ||
Sideversjonen fra 21. jul. 2013 kl. 14:57
Hovedøya er ei øy i Oslofjorden. Den er særlig kjent for Hovedøya kloster. Øya har blitt brukt som utgangspunkt for angrep på Oslo, og den har vært befestet som en del av forsvaret av byen. Siden 1952 har den tilhørt Oslo kommune, og er et viktig rekreasjonsområde. Store deler av øya er freda etter kulturminneloven.
Klosteret
Utdypende artikkel: Hovedøya kloster
Cistercienserklosteret på Hovedøya, Sanct Edmund og Sancta Mariae kloster, ble grunnlagt i 1147 av engelske munker. Det var rikt kloster, og abbeden hadde stor politisk innflytelse. I 1532 ble den siste abbeden fengslet, og klosteret ble brent. Fra 1540-åra ble det brukt som steinbrudd, men ruinene er et av de mest komplette klosteranlegg fra middelalderen i Norge.
Militær betydning
Utdypende artikkel: Militæranleggene på Hovedøya
Den 24. juli 1107 angrep kong Sverre Oslo, etter å ha planlagt angrepet fra Hovedøya. Også senere var øya en praktisk mellomstasjon for angrep mot byen. Under Det første Norgesfelttoget under store nordiske krig ga den dekning for svenske styrker som forsøkte å rykke fram over isen.
Under Napoleonskrigene ble det i 1808 anlagt to kanonbatterier, Østre og Vestre batteri, på Hovedøya, slik at man kunne bestryke innseilingen til byen. Det ble i 1826–1827 reist fem krutthus. Dette er langt flere enn man trengte til batteriene på øya; man ønsket ikke å lagre for store mengder krutt nær byen, og brukte øya som fjernlager. Et militær laboratorium ble reist der i 1850; dette har senere blitt ombygd og er kjent som Kommandantboligen. Lavetthuset (Hovedøya fra 1847 er Norges største utmurte bindingsverkshus. Det fikk sitt navn fordi man blant annet lagret lavetter der. Forsvarsanlegget ble nedlagt rundt 1850. I 1914 ble øya tatt i bruk som treningsområde for HM Kongens Garde. Brakkene fra den perioden er ikke bevart.
Under andre verdenskrig var det igjen militær aktivitet på øya, da okkupasjonsmakten anla en stor brakkeleir øst for klosterruinene. Kommandantboligen og Lavetthuset ble brukt til innkvartering. Ei slette ved klosteret ble brukt som idrettsplass. Nord for ruinene står ei brakke som ble brukt som offisersmesse. Etter krigen ble brakkeleiren brukt til internering av kvinner som ble antatt å ha hatt sosial og/eller seksuell kontakt med tyske soldater under krigen. Deretter ble de tatt i bruk som midlertidige boliger fram til midten av 1950-tallet. PÅ dette tidspunktet bodde det 150 familier på øya, og hadde butikk og postkontor, og i Lavetthuset var det skole.
Annen virksomhet
I 1872 ble det anlagt en karanetenestasjon på Hovedøya. Den var i drift til 1931, da Ullevål sykehus tok over ansvaret for karantenen.
Rekreasjonsområde
I begynnelsen av 1950-åra bodde rundt 150 familier på øya. Det var butikk og postkontor der, og skole i Lavetthuset.
Oslo kommune tok over øya fra staten i 1952. Brakkeleiren ble revet etter kort tid, men flere fastboende ble værende der til 1970. Oslo byantikvar tok over Lavetthuset, og brukte det i en årrekke til produksjon og visning av Oslo bymodell. Etter at den ble flyttet til Akershus festning sto huset tomt i femten års tid, men i 2006 ble Hovedøya klosterbibliotek åpnet i andre etasje. Det er også fem atelierer for billedkunstnere i huset.
Øya er et populært rekreasjonsområde, spesielt for historisk interessert. Det er båtforbindelse fra Vippetangen.
Litteratur
- Mal:Wp-artikkel
- Hovedøya på Osloøyene på internett
- Natur og kultur på Hovedøya