Husmannsplassene på Måsan: Forskjell mellom sideversjoner
m (lenkefiks) |
m (Robot: Legger til {{bm}}) |
||
| (7 mellomliggende versjoner av 4 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>{{thumb|Svenskestua.jpg|Husmannsplassen Svenskestua}} | <onlyinclude>{{thumb|Svenskestua.jpg|Husmannsplassen Svenskestua.|Akershusbasen.}} | ||
'''[[Husmannsplassene på Måsan]]''' lå på sletta mellom [[Nitelva]] og [[Leira]]. Den het [[Kjellermyra]], men lokalbefolkningen kalte den Kjellermåsan og etter en tid bare [[Måsan]]. På denne sletta vokste [[Lillestrøm]] fram fra 1860. Her lå flere [[husmannsplass]]er. Den sørligste delen av sletta tilhørte [[Sørum | '''[[Husmannsplassene på Måsan]]''' lå på sletta mellom [[Nitelva]] og [[Leira]]. Den het [[Kjellermyra]], men lokalbefolkningen kalte den Kjellermåsan og etter en tid bare [[Måsan]]. På denne sletta vokste [[Lillestrøm]] fram fra 1860. Her lå flere [[husmannsplass]]er. Den sørligste delen av sletta tilhørte gårdene [[Vestre Sørum (Skedsmo)|Vestre]] og [[Østre Sørum (Skedsmo)|Østre Sørum]], og den het [[Sørumsnesene]], eller bare [[Nesa]] som stedet heter lokalt. Husmannsplassene under Vestre Sørum var: [[Brenna (Skedsmo)|Brenna]], [[Ekelund (Skedsmo)|Ekelund]], [[Lund (Skedsmo)|Lund]], [[Lurka (Skedsmo)|Lurka]], [[Mosen (Skedsmo)|Mosen]], [[Nye Ekelund (Skedsmo)|Nye Ekelund]], [[Oksefjellet (Skedsmo)|Oksefjellet]], [[Sørumsfjellet (Skedsmo)|Sørumsfjellet]] og [[Vangen (Skedsmo)|Vangen]]. Under Østre Sørum lå: [[Blindingstuen (Skedsmo)|Blindingstuen]], [[Furuset (Skedsmo)|Furuset]], [[Helgestua (Sørum)|Helgestua]], [[Isakken (Skedsmo)|Isakken]], [[Kjærangen (Skedsmo)|Kjærangen]], [[Over (Skedsmo)|Over]], [[Skogen (Skedsmo)|Skogen]], [[Sverige (Skedsmo)|Sverige]], [[Sørumsneset (Skedsmo)|Sørumsneset]], [[Teigen (Skedsmo)|Teigen]] og [[Trulsestua(Skedsmo)|Trulsestua]], | ||
De nordlige delene het [[Kjellermyra]] og [[Kjellervolla]], eller bare ''Volla'', som stedet heter lokalt. Denne delen av Måsan tilhørte [[Kjeller gård]]. Her lå husmannsplassene [[Furulund (Skedsmo)|Furulund]], [[Kjellereiet (Skedsmo)|Kjellereiet]], [[Kjellerholen (Skedsmo)|Kjellerholen]], [[Kjellersletta (Skedsmo)|Kjellersletta]], [[Kjellerstua (Skedsmo)|Kjellerstua]], [[Løkka (Skedsmo)|Løkka]], [[Mosen-Kjellereie (Skedsmo)|Mosen-Kjellereie]], [[Strømmen (Skedsmo)|Strømmen]], [[Svenskestua (Skedsmo)|Svenskestua]], [[Tangen (Skedsmo)|Tangen]] og [[Volla (Skedsmo)|Volla]]. | De nordlige delene het [[Kjellermyra]] og [[Kjellervolla]], eller bare ''Volla'', som stedet heter lokalt. Denne delen av Måsan tilhørte [[Kjeller gård]]. Her lå husmannsplassene [[Furulund (Skedsmo)|Furulund]], [[Kjellereiet (Skedsmo)|Kjellereiet]], [[Kjellerholen (Skedsmo)|Kjellerholen]], [[Kjellersletta (Skedsmo)|Kjellersletta]], [[Kjellerstua (Skedsmo)|Kjellerstua]], [[Løkka (Skedsmo)|Løkka]], [[Mosen-Kjellereie (Skedsmo)|Mosen-Kjellereie]], [[Stolpopp (Skedsmo)|Stolpopp]], [[Strømmen (Skedsmo)|Strømmen]], [[Svenskestua (Skedsmo)|Svenskestua]], [[Tangen (Skedsmo)|Tangen]] og [[Volla (Skedsmo)|Volla]]. | ||
Flere av plassene ble ryddet på [[1700-tallet]], men sannsynligvis ble de fleste opprettet i perioden 1820-1860. Plassene ble borte etter hvert som [[Lillestrøm (pekere)|Lillestrøm]] vokste fram. På den nordlige delen av sletta ble [[Kjeller flyplass]] bygd.</onlyinclude> | Flere av plassene ble ryddet på [[1700-tallet]], men sannsynligvis ble de fleste opprettet i perioden 1820-1860. Plassene ble borte etter hvert som [[Lillestrøm (pekere)|Lillestrøm]] vokste fram. På den nordlige delen av sletta ble [[Kjeller flyplass]] bygd.</onlyinclude> | ||
| Linje 11: | Linje 11: | ||
==Kilder og litteratur== | ==Kilder og litteratur== | ||
* | *Folketellingene for Skedsmo 1801-1910. | ||
*Hals, Harald: ''Lillestrøms historie. I.'' Lillestrøm 1978. {{ | *Hals, Harald: ''Lillestrøms historie. I.'' Lillestrøm 1978. {{Nb.no|NBN:no-nb_digibok_2011082520002}}. | ||
*[[Haavelmo, Halvor]]: ''Skedsmo. Bygdens historie.'' ''Bind II''. Oslo 1950-1952. {{ | *[[Haavelmo, Halvor]]: ''Skedsmo. Bygdens historie.'' ''Bind II''. Oslo 1950-1952. {{Nb.no|NBN:no-nb_digibok_2012011008177}}. | ||
{{bm}} | |||
[[Kategori: Lillestrøm]] | [[Kategori:Lillestrøm]] | ||
[[Kategori: Skedsmo | [[Kategori:Lillestrøm kommune]] | ||
[[Kategori: Husmannsplasser]] | [[Kategori:Skedsmo]] | ||
[[Kategori:Husmannsplasser]] | |||
Nåværende revisjon fra 12. mar. 2024 kl. 07:58
Husmannsplassene på Måsan lå på sletta mellom Nitelva og Leira. Den het Kjellermyra, men lokalbefolkningen kalte den Kjellermåsan og etter en tid bare Måsan. På denne sletta vokste Lillestrøm fram fra 1860. Her lå flere husmannsplasser. Den sørligste delen av sletta tilhørte gårdene Vestre og Østre Sørum, og den het Sørumsnesene, eller bare Nesa som stedet heter lokalt. Husmannsplassene under Vestre Sørum var: Brenna, Ekelund, Lund, Lurka, Mosen, Nye Ekelund, Oksefjellet, Sørumsfjellet og Vangen. Under Østre Sørum lå: Blindingstuen, Furuset, Helgestua, Isakken, Kjærangen, Over, Skogen, Sverige, Sørumsneset, Teigen og Trulsestua,
De nordlige delene het Kjellermyra og Kjellervolla, eller bare Volla, som stedet heter lokalt. Denne delen av Måsan tilhørte Kjeller gård. Her lå husmannsplassene Furulund, Kjellereiet, Kjellerholen, Kjellersletta, Kjellerstua, Løkka, Mosen-Kjellereie, Stolpopp, Strømmen, Svenskestua, Tangen og Volla.
Flere av plassene ble ryddet på 1700-tallet, men sannsynligvis ble de fleste opprettet i perioden 1820-1860. Plassene ble borte etter hvert som Lillestrøm vokste fram. På den nordlige delen av sletta ble Kjeller flyplass bygd.
Det er vanskelig å fastsette det nøyaktige folketallet på Måsan på grunnlag av de numeriske folketellingene, men av folketellingen i 1855 kan en beregne folketallet til i overkant av 50.
Navnet Måsan finnes i dag i Måsasvingen som er krysset der hovedinnfartsveien Storgata fører inn til Lillestrøm fra nord.
Kilder og litteratur
- Folketellingene for Skedsmo 1801-1910.
- Hals, Harald: Lillestrøms historie. I. Lillestrøm 1978. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Haavelmo, Halvor: Skedsmo. Bygdens historie. Bind II. Oslo 1950-1952. Digital versjon på Nettbiblioteket.