Inger Sletten (1884–1954): Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring
Linje 1: Linje 1:
{{under arbeid}}
'''[[Inger Sletten (1884–1954)|Inger Sletten]]''' (født 24. november 1884 i [[Etnedalen]], død 23. februar 1954 i [[Snertingdalen]]) var budeie, husholderske og småbruker. Sletten, som var ugift, bodde mesteparten av livet i Etnedalen.
'''[[Inger Sletten (1884–1954)|Inger Sletten]]''' (født 24. november 1884 i [[Etnedalen]], død 23. februar 1954 i [[Snertingdalen]]) var budeie, husholderske og småbruker. Sletten, som var ugift, bodde mesteparten av livet i Etnedalen.


Linje 6: Linje 5:
I [[folketellinga 1920]] finner vi Inger som husholderske og budeie hos Harald Olsen i Steinsetbygda. Han bodde på Tollehaugen (gnr. 31/12),  et bruk som lå like ved Rundesletten.  
I [[folketellinga 1920]] finner vi Inger som husholderske og budeie hos Harald Olsen i Steinsetbygda. Han bodde på Tollehaugen (gnr. 31/12),  et bruk som lå like ved Rundesletten.  


Sannsynligvis flytta Inger til Snertingdalen rundt 1940. Det året fikk hun skjøte på eiendommen «Svealøkken» fra svogeren [[Sigurd Saksberg]], som var gift med Ingers storesøstera Anne. «Svealøkken» var et bruk som Sigurd hadde kjøpt inntil [[Drogset (Gjøvik)|Nergarden Drogset]], der han og familien bodde, og som lå litt nedafor garden. Naboen Kristian Kokslien, fra Nordgarden Drogset, kan huske at hun kjøpte ved fra dem, fordi faren pleide å levere med godt mål!
Sannsynligvis flytta Inger til Snertingdalen rundt 1940. Det året fikk hun skjøte på eiendommen «Svealøkken» fra svogeren [[Sigurd Saksberg]], som var gift med Ingers storesøstera Anne. «Svealøkken» var et bruk som Sigurd hadde kjøpt inntil [[Drogset (Gjøvik)|Nergarden Drogset]], der han og familien bodde, og som lå litt nedafor garden. Naboen Kristian Kokslien, fra Nordgarden Drogset, kan huske at hun kjøpte ved fra dem, fordi faren pleide å levere med godt mål!


Inger dreiv som småbruker i Snertingdalen til rundt 1953, da hun solgte tilbake eiendommen til svogeren. Hun døde 23. februar 1954, «i troen på sin Frelser». Hun ble gravlagt fra [[Segard kirke]] og etterpå var det bevertning på bedehuset [[Emmaus (Snertingdal)|Emmaus]].
Inger dreiv som småbruker i Snertingdalen til rundt 1953, da hun solgte tilbake eiendommen til svogeren. Hun døde 23. februar 1954, og ifølge dødsannonsen var det i «i troen på sin Frelser». Hun ble gravlagt fra [[Segard kirke]], og etterpå var det bevertning på bedehuset [[Emmaus (Snertingdal)|Emmaus]].


== Kilder og litteratur ==
== Kilder og litteratur ==

Sideversjonen fra 22. des. 2021 kl. 14:56

Inger Sletten (født 24. november 1884 i Etnedalen, død 23. februar 1954 i Snertingdalen) var budeie, husholderske og småbruker. Sletten, som var ugift, bodde mesteparten av livet i Etnedalen.

Hun vokste opp på bruket Rundesletten (gnr. 31/11) i Steinsetbygda i Nord-Etnedalen, som den mellomste av de tre døtrene til Anders Nilsson (1854-?) og Ragnhild Mikkelsdotter (1847-1906). Inger var budeie hjemme hos mora i 1900. De tre søstrene Anne, Ingeborg (gift Hagaseth) og Inger fikk skjøte på Rundesletten, men solgte stedet i 1912. Til bruket hørte også skogseiendommen Hukalia, og den beholdt de til 1943.

I folketellinga 1920 finner vi Inger som husholderske og budeie hos Harald Olsen i Steinsetbygda. Han bodde på Tollehaugen (gnr. 31/12), et bruk som lå like ved Rundesletten.

Sannsynligvis flytta Inger til Snertingdalen rundt 1940. Det året fikk hun skjøte på eiendommen «Svealøkken» fra svogeren Sigurd Saksberg, som var gift med Ingers storesøstera Anne. «Svealøkken» var et bruk som Sigurd hadde kjøpt inntil Nergarden Drogset, der han og familien bodde, og som lå litt nedafor garden. Naboen Kristian Kokslien, fra Nordgarden Drogset, kan huske at hun kjøpte ved fra dem, fordi faren pleide å levere med godt mål!

Inger dreiv som småbruker i Snertingdalen til rundt 1953, da hun solgte tilbake eiendommen til svogeren. Hun døde 23. februar 1954, og ifølge dødsannonsen var det i «i troen på sin Frelser». Hun ble gravlagt fra Segard kirke, og etterpå var det bevertning på bedehuset Emmaus.

Kilder og litteratur