Inger Sletten (1884–1954): Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 3: | Linje 3: | ||
Hun vokste opp på bruket Rundesletten (gnr. 31/11) i [[Steinset (Etnedal gnr. 31)|Steinsetbygda]] i [[Nord-Etnedalen]], som den mellomste av de tre døtrene til [[Anders Nilsson Rundesletten|Anders Nilsson]] (1854-?) og [[Ragnhild Mikkelsdotter Steinset|Ragnhild Mikkelsdotter]] (1847-1906). Inger var budeie hjemme hos mora i 1900. De tre søstrene [[Anne Saksberg|Anne]] (g. Saksberg), Ingeborg (g. Hagaseth) og Inger fikk skjøte på Rundesletten, men de solgte stedet i 1912. Til bruket hørte også skogseiendommen Hukalia, og den beholdt de til 1943. | Hun vokste opp på bruket Rundesletten (gnr. 31/11) i [[Steinset (Etnedal gnr. 31)|Steinsetbygda]] i [[Nord-Etnedalen]], som den mellomste av de tre døtrene til [[Anders Nilsson Rundesletten|Anders Nilsson]] (1854-?) og [[Ragnhild Mikkelsdotter Steinset|Ragnhild Mikkelsdotter]] (1847-1906). Inger var budeie hjemme hos mora i 1900. De tre søstrene [[Anne Saksberg|Anne]] (g. Saksberg), Ingeborg (g. Hagaseth) og Inger fikk skjøte på Rundesletten, men de solgte stedet i 1912. Til bruket hørte også skogseiendommen Hukalia, og den beholdt de til 1943. | ||
I [[folketellinga 1920]] finner vi Inger som husholderske og budeie hos Harald Olsen i Steinsetbygda. Han bodde på Tollehaugen (gnr. 31/12), et bruk som lå like ved Rundesletten. | I [[folketellinga 1920]] finner vi Inger som husholderske og budeie hos Harald Olsen i Steinsetbygda. Han bodde på Tollehaugen (gnr. 31/12), et bruk som lå like ved Rundesletten. Av tellinga framgår det også at Inger delvis levde av formua si. | ||
Sannsynligvis flytta Inger til Snertingdalen rundt 1940 | Sannsynligvis flytta Inger til Snertingdalen rundt 1940, for det året fikk hun skjøte på to eiendommer i [[Drogset]]-området. Hun kjøpte «Svealøkken» (bnr. 37) av svogeren [[Sigurd Saksberg]], som var gift med Ingers storesøster Anne, og omtrent samtidig ble hun eier av bruket Haugland (bnr. 22).<ref>Ifølge grunnboka (1935-1993) ble Haugland i 1939 solgt fra Beathe Smedsrud til «avdøde Harald Tollehaugens og før avd. hustru Thoras fellesbo», og året etter overførte skifteretten bruket til Inger Sletten.</ref> Inger bodde sannsynligvis på Haugland, som lå noen hundre meter nedafor tunet på Nergarden Drogset, bruket til Anne og Sigurd. En annen nabo, Kristian Kokslien fra Nordgarden Drogset, kan huske at hun kjøpte ved fra dem, fordi faren pleide å levere med godt mål! | ||
Inger dreiv som småbruker i Snertingdalen til rundt 1953, da hun solgte tilbake eiendommen til svogeren. Hun døde 23. februar 1954, og ifølge dødsannonsen var det i «i troen på sin Frelser». Hun ble gravlagt fra [[Segard kirke]], og etterpå var det bevertning på bedehuset [[Emmaus (Snertingdal)|Emmaus]]. | Inger dreiv som småbruker i Snertingdalen til rundt 1953, da hun solgte tilbake eiendommen til svogeren. Hun døde 23. februar 1954, og ifølge dødsannonsen var det i «i troen på sin Frelser». Hun ble gravlagt fra [[Segard kirke]], og etterpå var det bevertning på bedehuset [[Emmaus (Snertingdal)|Emmaus]]. | ||
Arvingene solgte Svealøkken tilbake til Sigurd Saksberg, mens Petter Taje kjøpte Haugland. | |||
== Kilder og litteratur == | == Kilder og litteratur == | ||
Sideversjonen fra 23. des. 2021 kl. 11:16
Inger Sletten (født 24. november 1884 i Etnedalen, død 23. februar 1954 i Snertingdalen) var budeie, husholderske og småbruker. Sletten, som var ugift, bodde mesteparten av livet i Etnedalen.
Hun vokste opp på bruket Rundesletten (gnr. 31/11) i Steinsetbygda i Nord-Etnedalen, som den mellomste av de tre døtrene til Anders Nilsson (1854-?) og Ragnhild Mikkelsdotter (1847-1906). Inger var budeie hjemme hos mora i 1900. De tre søstrene Anne (g. Saksberg), Ingeborg (g. Hagaseth) og Inger fikk skjøte på Rundesletten, men de solgte stedet i 1912. Til bruket hørte også skogseiendommen Hukalia, og den beholdt de til 1943.
I folketellinga 1920 finner vi Inger som husholderske og budeie hos Harald Olsen i Steinsetbygda. Han bodde på Tollehaugen (gnr. 31/12), et bruk som lå like ved Rundesletten. Av tellinga framgår det også at Inger delvis levde av formua si.
Sannsynligvis flytta Inger til Snertingdalen rundt 1940, for det året fikk hun skjøte på to eiendommer i Drogset-området. Hun kjøpte «Svealøkken» (bnr. 37) av svogeren Sigurd Saksberg, som var gift med Ingers storesøster Anne, og omtrent samtidig ble hun eier av bruket Haugland (bnr. 22).[1] Inger bodde sannsynligvis på Haugland, som lå noen hundre meter nedafor tunet på Nergarden Drogset, bruket til Anne og Sigurd. En annen nabo, Kristian Kokslien fra Nordgarden Drogset, kan huske at hun kjøpte ved fra dem, fordi faren pleide å levere med godt mål!
Inger dreiv som småbruker i Snertingdalen til rundt 1953, da hun solgte tilbake eiendommen til svogeren. Hun døde 23. februar 1954, og ifølge dødsannonsen var det i «i troen på sin Frelser». Hun ble gravlagt fra Segard kirke, og etterpå var det bevertning på bedehuset Emmaus.
Arvingene solgte Svealøkken tilbake til Sigurd Saksberg, mens Petter Taje kjøpte Haugland.
Kilder og litteratur
- Hvattum, Harald: Gard og bygd i Etnedal - band A, Etnedal kommune 1989. Mal:Bokhylla, s. 294-296.
- Oppland Arbeiderblad, 1. mars 1954: dødsannonse. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Oppland Arbeiderblad, 18. mai 1953: «Tinglyste skjøter». Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Velgeren, 8. juli 1940: «Tinglyste skjøter». Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Opplysninger fra Kristian Kokslien (f. 1934), 22. desember 2021.
- Inger Andersdr. i folketelling 1900 for Etnedal herred fra Digitalarkivet
- Inger Andersdatter i folketelling 1920 for Etnedal herred fra Digitalarkivet
- Inger Sletten i Historisk befolkningsregister
- Panteregister 1904-40 for Etnedal.
- ↑ Ifølge grunnboka (1935-1993) ble Haugland i 1939 solgt fra Beathe Smedsrud til «avdøde Harald Tollehaugens og før avd. hustru Thoras fellesbo», og året etter overførte skifteretten bruket til Inger Sletten.