Innvandrere i Moss

Innvandrere i Moss er en oversikt over temaer knyttet til innvandring til og innvandrere i Moss i Østfold. Allerede på 1500-tallet kjenner man innvandrere som bidro til å sette preg på byen. Mange sentrale personer i byens industrivirksomhet ble hentet inn fra utlandet for å fylle behovet for ekspertise. I nyere tid har innvandringen fra andre verdensdeler bidratt til å sette sitt preg på byen.

Tidlig innvandring

En av de første innvandrerne som har spor etter seg i byen var Hugo Bedau, som nevnes fra 1573. Kildene hevder at han var engelskmann, men det er grunn til å tro at han nok heller var valloner. Bedau kom til Moss som kongelig skipsbygger, og fikk en gasje på 300 daler i året og gården Dillingøy i Rygge. Han ble også knyttet til jernverksdrift i Moss, og i den forbindelse dukker også hans bror Nicholas Bedau opp i kildene.

Gjennom de neste århundrene fulgte flere eksempler på innhenting av spesiell kompetanse utenfra. Rundt 1800 hentet Moss jernverk støpere fra Sverige og Skottland da det viste seg at 94% av kanonene de støpte sprakk.

1800-tallet

Mange av innvandrerne på 1800-tallet kom fra Sverige. En plass på Krapfoss fikk sågar tilnavnet «Lille-Sverige». Ved århundrets slutt var det svensker, dansker og briter som var de største innvandrergruppene i byen.'

1900–1970

I løpet av første halvdel av 1900-tallet fortsatte svensker å være den største gruppen, men amerikanere tok over andreplassen. I 1950 ble det registrert 555 utenlandsfødte i Moss. Blant disse fant man også et mindre antall polakker som ble værende i landet etter andre verdenskrig. Antallet vokste sakte men sikkert, og i 1970 var det 677 utenlandsfødte. Av disse var et klart flertall, 526 personer, fra vestlige land.

Etter 1970

Rundt 1970 begynte innvandring til Norge fra ikke-vestlige land å vokse kraftig. Det året hadde man ti tyrkere i arbeidsstokken på Moss Glassverk. Svenskene har klart å beholde sin plass som største innvandrergruppe, nå fulgt av dansker og pakistanere. I 2005 var det 3164 utenlandsfødte i byen, av totalt 28 040 innbyggere. Andelen ikke-vestlige innvandrere er nå langt høyere, rundt 80%. Rangert etter innvandrerbefolkningens størrelse kom Moss i 2004 på sekstende plass blant landets kommuner.

Innvandrerforeninger

Det er en rekke innvandrerforeninger i Moss. De som pr. 2007 var registrert av kommunen er:

  • Comite de Amistad Aguacatan y Moss (CAAM)
  • Den Danske Forening
  • Den Tyrkiske Forening
  • Den Vietnamesiske tradisjon Familieforening
  • Den vietnamesiske ungdomsforeningen Phan Boi Chau
  • Det vietnamesiske Buddhist og Kultursenter i Østfold
  • Familieforeningen for Pakistanere
  • Foreningen Norden
  • Internasjonal Muslim Ummah Forening
  • Moss British Club
  • Moss Tyrkiske Arbeideres Forening
  • Norge/Berlin Kulturutveksling
  • Norsk-Pakistansk Familieforening
  • Pakistansk Forening
  • Pakistansk Ungdomsforening
  • Polsk Forening i Norge
  • Polsk klubb i Moss
  • Polsk klubb Polonez
  • Third World Organization

I tillegg tilhører mange innvandrere menigheter hvor de regelmessig treffer landsmenn og feirer ritualer på eget språk. Det er et buddhisttempelKambo, og i sentrum finner man St. Mikael katolske kirke. I sistnevnte menighet feires messen regelmessig på polsk, tagalog og vietnamesisk.

Butikker og spisesteder

Moss har flere butikker og spisesteder som eies av innvandrere, og som selger eller serverer mat fra andre land.

Litteratur