Intelligens: Forskjell mellom sideversjoner

Det finnes mange og til dels motstridende tilnærmelser til hva intelligens er. Romslig definisjon åpner både for bruk og misbruk av intelligens som vitenskapelig begrep. Det er ingen tvil om at vitenskapelige og kvasivitenskapelige intelligensmålinger gjennom tidene er blitt brukt og misbrukt til å konstatere forskjell i egenskaper hos for eksempel etniske grupper, ulike sosiale lag, by- og bygdebefolkning og så videre. Det har begrunnet sosiale rangeringer og diskriminering, og har ligget til grunn for samfunnsplanlegging og politikk på sentralt og lokalt plan. Antatt intelligensnivå hos forskjellige befolkningsgrupper har trolig også spilt inn i lokalhistoriske jamføringer av «stedegne» befolkninger på lokalt, regionalt og nasjonalt nivå.

* Særlig i første halvdel av [[1900-tallet]] var påstått lav intelligens et premiss for [[steriliseringspolitikk]]en overfor [[romanifolk]].<ref name="SNL romanifolk"/> Praksisen hadde bred oppslutning i datidens medisinske miljø, hvorav [[Johan Scharffenberg (1869-1965)|Johan Scharffenberg]] og [[Mikael Skjelderup Kobro (1905–1967)|Mikael Kobro]] kan nevnes som to blant veldig mange. Praksisen hadde også bred oppslutning hos datidens politikere. Da Stortinget (omkring 1934?) vedtok sterilisering av tatere, skal kun en enslig representant fra [[Høyre]] ha tatt til motmæle.{{Trenger referanse}}

* Også overfor [[same]]r ble påstått lav intelligens benyttet til å rettferdiggjøre diskriminerende statspraksis.{{Trenger referanse}}

* I en [[høringsuttalelse]] av [[2009]] betvilte [[Rørosbygdene skogeierlag]] at områdets [[sørsame]]r burde kunne ha [[samiske rettigheter]], og viste til det at de største [[ren]]bøndene i området angivelig hadde for høy intelligens til å være [[urbefolkning]].<ref name="NRK 20090306"/> Uttalelsen ble senere rettet av laget, som hadde ment å uttrykke at renbøndene både i intelligens og teknologisk var likestilt med samtidig [[landbruk]], hvorfor de etter lagets oppfatning ikke skulle trenge særrettigheter på bekostning av landbruk.<ref name="NRK 20090310"/> For øvrig skulle laget også tidligere ha kommet med liknende uttalelser.

;1970-årene

* I [[1971]] kom [[Arbeiderpartiet]]s sosialreformkomité med innstilling hvor intelligens ble omtalt som en problematisk faktor i forhold til utjevning av sosioøkonomiske forskjeller. Sitat: «Arbeiderpartiets sosialreformkomité har nå levert sin tredje innstilling[.] [...] Komiteen tar for seg klassesamfunnet og peker på at mange av våre samfunnsinstitusjoner er gjennomsyret av mekanismer som favoriserer den som kommer fra de høyere sosiale lag. [...] Kampen mot klassesamfunnet er fremdeles arbeiderbevegelsens viktigste oppgave, påpeker man i komiteen. [...] Komiteen peker på at utdanningssystemet bidrar til å opprettholde klassesamfunnet. Det er med på å skape nye skiller, avhengig av barnets intelligens og evner». ([[Arbeiderbladet]], [[29. mars]] [[1971]])<ref name="Arbeiderbladet 19710329"/>

* Under [[Erna Solbergs regjering]] satte [[Kunnskapsdepartementet]] i 2015 ned [[Jøsendalutvalget]] for å bidra til «langsiktig og mer helhetlig satsning for elever som presterer på høyt faglig nivå, elever som har spesielle talent og elever som har potensial til å nå de høyeste faglige nivåene».<ref name="Kunnskapsdept 20150921"/> Utvalget kom for øvrig frem til at 2-5 prosent av skoleelever har intelligenskvotient på minst 130.<ref name="Budstikka 20160611"/>

* Ved [[Haugaland videregående skole]] innledet man [[2000]] et forsøk hvor man tidlig i skoleåret testet elever, før disse etter to uker ble fordelt på separate klasser ut fra intelligens, ferdigheter og ambisjoner.<ref name="SA 20000803"/> Skolens assisterende rektor ønsket dermed å forlate det som han betegnet som gjennomsnittsundervisning. [[Jens Stoltenbergs første regjering]] ved [[Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet]] reagerte på prosjektet, som de mente var på kanten av [[opplæringsloven]]s bestemmelser om at undervisning ikke skal innrettes etter faglig trinn, kjønn eller etnisitet.<ref name="KR 20000803"/> Det samme gjorde [[Lærerforbundet]].

== Sitater ==

{{Sitat|Trass i den nye partiformanns høye intelligens og eminente talegaver, mangler han evnen til nytenkning og omstilling. Svakheten ved gode hoder er at de ofte er upåvirkelige av omgivelsene. Dette har vært rent påfallende når det gjelder Willoch. Hans bedreviten og nærmest nedlatende smil overfor andres argumenter, er ofte direkte pinlig|[[Arbeiderbladet]] ([[29. april]] [[1970]]) om [[Kåre Willoch]]}}

== Se også ==