Ivar Ballangrud: Forskjell mellom sideversjoner

Ingen redigeringsforklaring
(gate)
 
(10 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
'''[[Ivar Ballangrud]]''' (født 1904 i [[Lunner kommune|Lunner]] og oppvokst i [[Jevnaker|Jevnaker kommune]]) tilhørte sammen med [[Hans Engnestangen]] og [[Michael Staksrud]], den såkalte [[Hadelandstrioen]]. Han var Norges skøytekonge etter [[Oscar Mathisen]].
{{thumb|HF1985 22 350 Eier Randsfjordmuseet Fotograf Arthur Nielsen.jpeg|Hadelandstrioen fotografert under et skøyteløp på Jevnaker 1935. Fra venstre: Hans Engnestangen, Ivar Ballangrud og Michael Staksrud |Arthur Nielsen}}'''[[Ivar Ballangrud]]''' (født 7. mars 1904 i [[Lunner kommune|Lunner]], død 1. juni 1969 i [[Trondheim]]) tilhørte sammen med [[Hans Engnestangen]] og [[Michael Staksrud]] den såkalte [[Hadelandstrioen]]. Han var Norges skøytekonge etter [[Oscar Mathisen]].


Første gangen en hørte om denne sterke skøyteløperen var i 1923 på Bergstjernet i [[Brandbu]], der også Hans Engnestangen slo igjennom. I 1924 satte han to verdensrekorder for junior.
Han var sønn av småbruker og møbelsnekker Erik Amundsen (1869–1909) og Inga Andersdatter (f. 1877), og vokste opp i [[Jevnaker kommune|Jevnaker]] på [[Hadeland]]. I 1910 finner vi mora som enke med Ivar og hans fire brødre på plassen [[Ballangrudengen]] i Lunner. De må ha hatt det snaut, for mora mottok hjelp fra fattigvesenet. Første gangen en hørte om denne sterke skøyteløperen, var i 1923 på Bergstjernet i [[Brandbu]], der også Hans Engnestangen slo igjennom. I 1924 satte han to verdensrekorder for junior.


Han flyttet til Oslo i håp om at idrettsprestasjonene skulle hjelpe han til en jobb. Etter noen år etablerte han sportsforretning i [[Drammen]], og senere i [[Trondheim]].
Han flyttet til Oslo i håp om at idrettsprestasjonene skulle hjelpe han til en jobb. Etter noen år etablerte han sportsforretning i [[Drammen]], og senere i [[Trondheim]].
Linje 18: Linje 18:
5000 meter: 8.17,2
5000 meter: 8.17,2
10000 meter: 17.14,4
10000 meter: 17.14,4
[[Ivar Ballangruds gate (Stavanger)|Ivar Ballangruds gate]] i [[Stavanger]] er oppkalt etter han.


== Kilder og litteratur ==
== Kilder og litteratur ==
*{{NBL-artikkel|https://nbl.snl.no/Ivar_Ballangrud|Ivar Ballangrud}}.
*Randsfjordmuseet, Internarkiv Hadeland Folkemuseum, Utstillinger, Skøytehistorie på Hadeland.
*Randsfjordmuseet, Internarkiv Hadeland Folkemuseum, Utstillinger, Skøytehistorie på Hadeland.
* {{hbr1-1|pc00000001765481|Ivar Ballangrud}}.


[[Kategori:Skøyter]]
{{DEFAULTSORT:Ballangrud, Ivar}}
[[Kategori:Skøyteløpere]]
[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Fødsler i 1904]]
[[Kategori:Fødsler i 1904]]
[[Kategori:Dødsfall i 1969]]
[[Kategori:Lunner kommune]]
[[Kategori:Lunner kommune]]
[[Kategori:Jevnaker kommune]]
[[Kategori:Jevnaker kommune]]
[[Kategori:Trondheim kommune]]
{{bm}}

Nåværende revisjon fra 23. mai 2023 kl. 06:44

Ivar Ballangrud (født 7. mars 1904 i Lunner, død 1. juni 1969 i Trondheim) tilhørte sammen med Hans Engnestangen og Michael Staksrud den såkalte Hadelandstrioen. Han var Norges skøytekonge etter Oscar Mathisen.

Hadelandstrioen fotografert under et skøyteløp på Jevnaker 1935. Fra venstre: Hans Engnestangen, Ivar Ballangrud og Michael Staksrud
Foto: Arthur Nielsen

Han var sønn av småbruker og møbelsnekker Erik Amundsen (1869–1909) og Inga Andersdatter (f. 1877), og vokste opp i JevnakerHadeland. I 1910 finner vi mora som enke med Ivar og hans fire brødre på plassen Ballangrudengen i Lunner. De må ha hatt det snaut, for mora mottok hjelp fra fattigvesenet. Første gangen en hørte om denne sterke skøyteløperen, var i 1923 på Bergstjernet i Brandbu, der også Hans Engnestangen slo igjennom. I 1924 satte han to verdensrekorder for junior.

Han flyttet til Oslo i håp om at idrettsprestasjonene skulle hjelpe han til en jobb. Etter noen år etablerte han sportsforretning i Drammen, og senere i Trondheim.

Ivar Ballangrud var en typisk allround løper, men sterkest på de lengste distansene. Han ble norgesmester fem ganger, europamester fire ganger og verdensmester fire ganger. Han tok totalt sju medaljer i olympiske leker, hvorav tre var gull i 1928, 1932 og 1936.

I 1937 la Ballangrud opp som aktiv skøyteløper for å prioritere butikkdriften.

Ballangrud stod i mange år som verdens beste skøyteløper sammenlagt.

Beste tider: 500 meter: 42,7 1000 meter: 1.29,3 1500 meter: 2.14,0 3000 meter: 4.49,6 5000 meter: 8.17,2 10000 meter: 17.14,4

Ivar Ballangruds gate i Stavanger er oppkalt etter han.

Kilder og litteratur