Ivar Eriksen

Ivar Eriksen (født 13. april 1893 i Gjøvik, død 22. juni 1974 samme sted) var arbeider, fagforeningsleder og Ap-politiker.

Han var sønn av skredder Olaus Eriksen (1865–1951) og Johanne J. Eriksen. Familien bodde i en sidebygning i Bjørnsons gate 1. Som tenåring ble han fileriarbeider ved fiskekrokavdelingen hos O. Mustad & Søn; her jobbet han i 29 år. Etter tida hos Mustad jobbet han ved vannverket, fra 1948 i kommunen.

Som flertallet av Ap-politikere i Gjøvik gikk han med Norges Kommunistiske Parti i 1923, man allerede i november 1924 var han med på et opprop med Sigurd Solheim om samling rundt Arbeiderpartiet. Solheim og Eriksen ble ekskludert fra NKP og fant seg straks til rette i Ap.

Eriksen var medstifter av Brusveen Jern og Metall, og ledet foreningen i ni år. Han ledet også Vestoppland faglige distriktsorganisasjon, Gjøvik kommuneforening, styret i Oppland Arbeiderblad 1927–29, var medlem av LOs representantskap, bystyre og formannskap i Gjøvik, var vara til Stortinget og ledet Gjøvik Arbeiderparti i de forbudte krigsårene 1941–46. Han var styremedlem i Gjøvik Arbeidersamfunn og Folkets Hus. Av mindre, offentlige verv hadde han uvanlig mange, opptil 16 samtidig. Avholdsorganisert var han i Losje Vårsol.

I forbindelse med den tyske invasjonen og felttoget 1940 mot Gjøvik var Eriksen med på et forsøk på å internere NS-krefter i Gjøvik. Flere NS-menn reiste mellom GJøvik og Oslo hvor de sto i forbindelse med Quislings kuppregjering, og Gjøviks politimester Johan Lorange forpurret mobiliseringen av soldater og ble avsatt med en citizen's arrest. Fylkesmannen gjorde politifullmektig Egil Torjussen til politimester, og han fikk med seg en komité på tre personer til «å få ro og orden». De tre var Alf Rønning, Leif Castberg og Ivar Eriksen og ble gjerne kalt «revolusjonstribunalet». «Det hadde bl.a. til oppgave å innkalle til forhør medlemmer av NS. Noen av de innkalte ble på militær ordre tatt i forvaring og innsatt på fengselet». Etter at tyskerne oppdaget dette ble «revolusjonstribunalet» fengslet; Ivar Eriksen satt på Møllergata 19 fra 10. oktober til 4. desember 1940.

Ivar Eriksen døde i 1974.

Kilder

• Ivar i Ministerialbok for Vardal prestegjeld, Gjøvik by sokn 1891-1901 fra Digitalarkivet (dåp)
• Ivar Eriksen i folketelling 1900 for Gjøvik kjøpstad fra Digitalarkivet
• Ivar Eriksen i folketelling 1910 for Gjøvik kjøpstad fra Digitalarkivet
• Ivar Eriksen i Ministerialbok for Vardal prestegjeld, Gjøvik by sokn 1912-1922 fra Digitalarkivet (bryllup)
• Ivar Eriksen i Historisk befolkningsregister.
• «Vestoppland tidlig ute med å forene kreftene», Opppland Arbeiderblad 9. februar 1974
• «Dødsfall» samt dødsannonse, Opppland Arbeiderblad 24. juni 1974
• Blichfeldt, Leif (1992). Gjøvik 1940-1945. Krig, okkupasjon, frigjøring, s. 14-15.
• Ottosen, Kristian (1995). Nordmenn i fangenskap 1940–1945 (1.utg., s. 191). Mal:Bokhylla.
• Paulsberg, Terje (2004). Alltid videre. Gjøvik Arbeiderparti 100 år 1904–2004. Gjøvik Arbeiderparti og Gjøvik historielag, s. 86

Forgjenger:  foreningen stiftet	Leder i Brusveen Jern og Metall (1922–1924)	Etterfølger:  Kristian Nilsen
Forgjenger:  Sigurd Evang	Leder i Brusveen Jern og Metall (1929–1934)	Etterfølger:  Jens Hansen
Forgjenger:  Hans Kristiansen	Varaordfører i Gjøvik kommune (1926–1926)	Etterfølger:  Sigurd Solheim
Forgjenger:  Ole Bergum	Leder i Gjøvik Arbeiderparti (1941–1946)	Etterfølger:  Nils Frydenlund