Jørgen Aall (1771–1833)

Fra lokalhistoriewiki.no
Sideversjon per 28. mar. 2014 kl. 10:28 av Cnyborg (samtale | bidrag) (Ny side: {{thumb|Jørgen Aall 513546.jpg|Portrett av Jørgen Aall, malt av Ola Geelmuyden.|Solveig Dahl / Eidsvoll 1814}} '''Jørgen Aall (1771–1833)''' (født 22. februar 1771 i [...)
(diff) ← Eldre sideversjon | Nåværende sideversjon (diff) | Nyere sideversjon → (diff)
Hopp til navigering Hopp til søk
Portrett av Jørgen Aall, malt av Ola Geelmuyden.
Foto: Solveig Dahl / Eidsvoll 1814

Jørgen Aall (født 22. februar 1771 i Porsgrunn, død 7. april 1833 i Eidanger) var forretningsmann, eidsvollsmann og stortingsrepresentant.

Han var sønn av godseier Nicolai Benjamin Aall (1739–1798) og Amborg Jørgensdatter Wesseltoft (1741–1815), og bror av Niels Aall og Jacob Aall. Sistnevnte møtte også på RiksforsamlingaEidsvoll, og det gjorde også deres fetter Severin Løvenskiold.

Jørgen Aall tok handelsutdannelse i Storbritannia og Franrike. Han gikk i 1789 inn i farens forretninger, og startet eget firma etter farens død med sin del av arven. Han drev både trelasthandel og skipsrederi, og gjorde gode forretninger. Etter napoleonskrigenes slutt begynte en nedgangstid, som førte til at Jørgen Aall måtte melde oppbud i 1820.

I 1793 gifta han seg med Birgitte Gurine Weyer (1770–1819). Ved folketellinga 1801 bodde paret i Østre Porsgrunn med sine tre eldste barn. Året før hadde de mista det fjerde barnet, Mariana (1799–1800). De fikk fem barn til, og har stor etterslekt.

Ved valget i Porsgrunn i 1814 ble han valgt som byens representant til Riksforsamlinga. Han stemte for det meste med selvstendighetspartiet, men i saker som kursgarantien og kongevalget stemte han med unionspartiet. I det vesentlige spørsmålet om union eller selvstendighet hørte han definitivt med til selvstendighetspartiet. Aall deltok lite i ordvekslinga, men han skrev ned mye i sine dagbøker under forhandlingene.

Han ble valgt til det overordentlige Storting i 1814 og til Stortinget i 1815 som representant for Porsgrunn og Skien. Han var mer aktiv på Stortinget enn på Eidsvoll; mens han under grunnlovsforhandlingene sjelden tok ordet, ble han på Stortinget kjent som en noe langdryg taler. Han var en tid visepresident og lagtingspresident på Stortinget. Også her førte han dagbok, og disse bøkene er viktige kilder til både Riksforsamlinga og Stortingets første sesjoner.

Kilder