Jørgen Olaus Walnum: Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
m (Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:») |
||
| (3 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 4: | Linje 4: | ||
<onlyinclude>'''[[Jørgen Olaus Walnum|Jørgen Olaus Hersleb Walnum]]''' (født [[1799]], død [[1888]]) var det eldste av [[Jonas Greger Walnum]] og Else Marie Meyer Herslebs femten barn. Proprietærfamilien på [[Nord-Herøy]] gård var velstående og med mange kontakter. Søsteren Johanne («Hanna») ble gift med [[Hans Holst (1794-1878)|Hans Holst]], [[fogd]] i [[Salten]], to år etter at Walnum ble gift med Holsts søster, Christiane<noinclude><ref>Solheim (1986, side 9) skriver "Pauline, dotter av sorenskrivar Holst på Offersøy", en forveksling med kone nummer 2?</ref></noinclude>, i 1830. | <onlyinclude>'''[[Jørgen Olaus Walnum|Jørgen Olaus Hersleb Walnum]]''' (født [[1799]], død [[1888]]) var det eldste av [[Jonas Greger Walnum]] og Else Marie Meyer Herslebs femten barn. Proprietærfamilien på [[Nord-Herøy]] gård var velstående og med mange kontakter. Søsteren Johanne («Hanna») ble gift med [[Hans Holst (1794-1878)|Hans Holst]], [[fogd]] i [[Salten]], to år etter at Walnum ble gift med Holsts søster, Christiane<noinclude><ref>Solheim (1986, side 9) skriver "Pauline, dotter av sorenskrivar Holst på Offersøy", en forveksling med kone nummer 2?</ref></noinclude>, i 1830. | ||
J. O. Walnum utdannet seg til prest i [[Christiania]], og ble residerende [[kapellan]] til [[Herøy kommune (Nordland)|Herøy]] i 1827<noinclude><ref>Coldevin (1943, side 164) skriver at han ble ordinert i Herøy kirke av biskop Krogh i 1828.</ref></noinclude>, med tilholdssted på prestegården på [[Sør-Herøy]]. Det fortelles at han tok til takke med det relativt fattige prestekallet i Herøy fordi han ønsket å bo og virke i heimbygda - samt at han med sin bakgrunn ikke manglet midler uansett.</onlyinclude> Han overtok godset [[Nord-Herøy]], med tilhørende eiendommer blant annet i Rana i [[1836]], men fortsatte likevel som kapellan. 62 år gammel ble Walnum den første [[sogneprest|sognepresten]] i Herøy [[prestegjeld]], da dette ble skilt ut fra [[Alstahaug prestegjeld|Alstahaug]] i 1862. Walnum overlot embetet til [[Otto C. Gladtvet]] i 1867, og flyttet til [[Bergen]] der han hadde en yngre bror, Svend Borchmann Hersleb Walnum, som var prest ved [[Nykirken]]. Walnum døde den 21. juni 1888.<!-- Coldevin 1943, side 164 + ref solheim--> | J. O. Walnum utdannet seg til prest i [[Christiania]], og ble residerende [[kapellan]] til [[Herøy kommune (Nordland)|Herøy]] i 1827<noinclude><ref>Coldevin (1943, side 164) skriver at han ble ordinert i Herøy kirke av biskop Krogh i 1828.</ref></noinclude>, med tilholdssted på prestegården på [[Sør-Herøy]]. Det fortelles at han tok til takke med det relativt fattige prestekallet i Herøy fordi han ønsket å bo og virke i heimbygda - samt at han med sin bakgrunn ikke manglet midler uansett.</onlyinclude> Han overtok godset [[Nord-Herøy]], med tilhørende eiendommer blant annet i Rana i [[1836]], men fortsatte likevel som kapellan. 62 år gammel ble Walnum den første [[sogneprest|sognepresten]] i Herøy [[prestegjeld]], da dette ble skilt ut fra [[Alstahaug prestegjeld|Alstahaug]] i 1862. Walnum overlot embetet til [[Otto C. Gladtvet]] i 1867, og flyttet til [[Bergen]] der han hadde en yngre bror, Svend Borchmann Hersleb Walnum, som var prest ved [[Nykirken (Bergen)|Nykirken]]. Walnum døde den 21. juni 1888.<!-- Coldevin 1943, side 164 + ref solheim--> | ||
Walnum var gift to ganger, og fikk til sammen 12 barn. Første ekteskap var, som nevnt, med Christiane Holst, det andre med Pouline Marie Jensen. Datteren Kristiane Lommerud skrev en svært interessant beretning om oppveksten og livet på prestegården (se kilder). Walnum var en energisk ordensmann. Han var interessert i gårdsdrift, og bygde prestegården opp til en standsmessig embetsgård<!--ref solheim-->. | Walnum var gift to ganger, og fikk til sammen 12 barn. Første ekteskap var, som nevnt, med Christiane Holst, det andre med Pouline Marie Jensen. Datteren [[Kristiane Lommerud]] skrev en svært interessant beretning om oppveksten og livet på prestegården (se kilder). Walnum var en energisk ordensmann. Han var interessert i gårdsdrift, og bygde prestegården opp til en standsmessig embetsgård<!--ref solheim-->. | ||
Med 40 år i embetet festet Walnum seg godt i lokalbefolkningens minne. I ettertid er han blitt presentert i et svært positivt lys, blant annet i datterens memoarer<ref>se K. Lommerud.</ref> og av lokalhistorikeren [[Paul Solheim]]<!--ref solheim-->. Lommerud skriver at presten og prestefrua ble kalt «han far» og «ho mor» av alle i menigheten, og at presten var svært gavmild overfor fattigfolk. Sogneprestens [[Leksikon:Kallsbok|kallsbok]] inneholder imidlertid flere eksempler på et til tider noe anstrengt forhold til almuen.<!--eksempler fra kallsbok--> Respektert var han dog utvilsomt, og ikke bare i kraft av sin stand. Det fortelles mange historier om at Walnum var kapabel til å nøytralisere spøkelser og onde makter. I tillegg skal han ha hatt en «[[svartebok]]», og bedrevet litt «trolldomskunst» selv også.<ref>K. Strompdal: «Presten Valnum».</ref> | Med 40 år i embetet festet Walnum seg godt i lokalbefolkningens minne. I ettertid er han blitt presentert i et svært positivt lys, blant annet i datterens memoarer<ref>se K. Lommerud.</ref> og av lokalhistorikeren [[Paul Solheim]]<!--ref solheim-->. Lommerud skriver at presten og prestefrua ble kalt «han far» og «ho mor» av alle i menigheten, og at presten var svært gavmild overfor fattigfolk. Sogneprestens [[Leksikon:Kallsbok|kallsbok]] inneholder imidlertid flere eksempler på et til tider noe anstrengt forhold til almuen.<!--eksempler fra kallsbok--> Respektert var han dog utvilsomt, og ikke bare i kraft av sin stand. Det fortelles mange historier om at Walnum var kapabel til å nøytralisere spøkelser og onde makter. I tillegg skal han ha hatt en «[[svartebok]]», og bedrevet litt «trolldomskunst» selv også.<ref>K. Strompdal: «Presten Valnum».</ref> | ||
| Linje 42: | Linje 42: | ||
[[Kategori:Personer]] | [[Kategori:Personer]] | ||
[[ | [[Kategori:Herøy kommune (Nordland)]] | ||
[[Kategori:Prester]] | [[Kategori:Prester]] | ||
[[Kategori:Fødsler i 1799]] | [[Kategori:Fødsler i 1799]] | ||
[[Kategori:Dødsfall i 1888]] | [[Kategori:Dødsfall i 1888]] | ||
{{F1}} | {{F1}} | ||
{{bm}} | |||
Nåværende revisjon fra 16. nov. 2023 kl. 13:48
.jpg)
Jørgen Olaus Hersleb Walnum (født 1799, død 1888) var det eldste av Jonas Greger Walnum og Else Marie Meyer Herslebs femten barn. Proprietærfamilien på Nord-Herøy gård var velstående og med mange kontakter. Søsteren Johanne («Hanna») ble gift med Hans Holst, fogd i Salten, to år etter at Walnum ble gift med Holsts søster, Christiane[1], i 1830.
J. O. Walnum utdannet seg til prest i Christiania, og ble residerende kapellan til Herøy i 1827[2], med tilholdssted på prestegården på Sør-Herøy. Det fortelles at han tok til takke med det relativt fattige prestekallet i Herøy fordi han ønsket å bo og virke i heimbygda - samt at han med sin bakgrunn ikke manglet midler uansett. Han overtok godset Nord-Herøy, med tilhørende eiendommer blant annet i Rana i 1836, men fortsatte likevel som kapellan. 62 år gammel ble Walnum den første sognepresten i Herøy prestegjeld, da dette ble skilt ut fra Alstahaug i 1862. Walnum overlot embetet til Otto C. Gladtvet i 1867, og flyttet til Bergen der han hadde en yngre bror, Svend Borchmann Hersleb Walnum, som var prest ved Nykirken. Walnum døde den 21. juni 1888.
Walnum var gift to ganger, og fikk til sammen 12 barn. Første ekteskap var, som nevnt, med Christiane Holst, det andre med Pouline Marie Jensen. Datteren Kristiane Lommerud skrev en svært interessant beretning om oppveksten og livet på prestegården (se kilder). Walnum var en energisk ordensmann. Han var interessert i gårdsdrift, og bygde prestegården opp til en standsmessig embetsgård.
Med 40 år i embetet festet Walnum seg godt i lokalbefolkningens minne. I ettertid er han blitt presentert i et svært positivt lys, blant annet i datterens memoarer[3] og av lokalhistorikeren Paul Solheim. Lommerud skriver at presten og prestefrua ble kalt «han far» og «ho mor» av alle i menigheten, og at presten var svært gavmild overfor fattigfolk. Sogneprestens kallsbok inneholder imidlertid flere eksempler på et til tider noe anstrengt forhold til almuen. Respektert var han dog utvilsomt, og ikke bare i kraft av sin stand. Det fortelles mange historier om at Walnum var kapabel til å nøytralisere spøkelser og onde makter. I tillegg skal han ha hatt en «svartebok», og bedrevet litt «trolldomskunst» selv også.[4]
Referanser
Kilder
- Coldevin, Axel: Jordegods og storgårder i Nord-Norge. Trondheim, 1943.
- Lommerud, Kristiane: «Minner fra Herø Prestegård i Nordland». I Årbok for Helgeland, 1992.
- Solheim, Paul: Nord-Herøy. Herøy bygdeboknemnd, 1986.
- Strompdal, Knut: «Presten Valnum». I Gamalt frå Helgeland, bind III, 1939.
- Kallsbok for Herø prestegjeld, 1862-1867.
- Jørgen Olaus Walnum i Historisk befolkningsregister.
| Forgjenger: embete vakant |
Residerende kapellan i Herøy |
Etterfølger: sogneprester |
| Forgjenger: kapellaner |
Sogneprest i Herøy |
Etterfølger: Otto C. Gladtvet |