Jacob Aalls gate (Oslo): Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring
 
(17 mellomliggende versjoner av 4 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{thumb høyre| Jacob Aalls gate Oslo 2014.jpg|Motiv fra Jacob Aalls gate i Oslo. |[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2014)}}  
{{thumb|Jacob Aalls gate Oslo 2014.jpg|Motiv fra Jacob Aalls gate i Oslo. |[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2014)}}  
'''[[Jacob Aalls gate (Oslo)|Jacob Aalls gate]]''' i [[Bydel Frogner]] og [[Bydel St. Hanshaugen]] i [[Oslo]] er en lengre gate som går fra [[Professor Dahls gate (Oslo)|Professor Dahls gate]] nordøstover til krysset [[Fagerborggata]]/[[Wollfs gate]].  
'''[[Jacob Aalls gate (Oslo)|Jacob Aalls gate]]''' i [[Bydel Frogner]] og [[Bydel St. Hanshaugen]] i [[Oslo]] er en lengre gate som går fra [[Professor Dahls gate (Oslo)|Professor Dahls gate]] nordøstover til krysset [[Fagerborggata]]/[[Gørbitz' gate (Oslo)|Gørbitz' gate]].  


Sørfra er den tilstøtende til [[Elsters gate]], krysser [[Middelthuns gate]], [[Maries gate (Oslo)|Maries gate]], [[Majorstuveien]], [[Bogstadveien]], [[Valkyriegata (Oslo)|Valkyriegata]], [[Ole Vigs gate (Oslo)|Ole Vigs gate]], [[Trudvangveien (Oslo)|Trudvangveien]], [[Hammerstads gate (Oslo)|Hammerstads gate]], [[Schønings gate (Oslo)|Schønings gate]], [[Åsaveien (Oslo)|Åsaveien]], [[Suhms gate]], og er tilstøtende til [[Schwachs gate (Oslo)|Schwachs gate]], [[Hertzbergs gate]] og [[Jonas Reins gate (Oslo)|Jonas Reins gate]].  
Sørfra er den tilstøtende til [[Elsters gate (Oslo)|Elsters gate]], krysser [[Middelthuns gate]], [[Maries gate (Oslo)|Maries gate]], [[Majorstuveien]], [[Bogstadveien]], [[Valkyriegata (Oslo)|Valkyriegata]], [[Ole Vigs gate (Oslo)|Ole Vigs gate]], [[Trudvangveien (Oslo)|Trudvangveien]], [[Hammerstads gate (Oslo)|Hammerstads gate]], [[Schønings gate (Oslo)|Schønings gate]], [[Åsaveien (Oslo)|Åsaveien]], [[Suhms gate]], og er tilstøtende til [[Schwachs gate (Oslo)|Schwachs gate]], [[Hertzbergs gate (Oslo)|Hertzbergs gate]] og [[Jonas Reins gate (Oslo)|Jonas Reins gate]].  


Veien fikk navn i 1879 etter jernverkseier og eidsvollsmann [[Jacob Aall]] (1773-1844). Før byutvidelen i 1878 lå gata i [[Aker herred]] og het [[Max’ gate]]. Bebyggelsen preges av leiegårder fra 1890-årene og (på høyre side nedenfor Bogstadveien) av leiegårder fra perioden 1927-1943.  
Veien fikk navn i 1879 etter jernverkseier og eidsvollsmann [[Jacob Aall]] (1773-1844). Før byutvidelen i 1878 lå gata i [[Aker herred]] og het [[Max’ gate]]. Bebyggelsen preges av leiegårder fra 1890-årene og (på høyre side nedenfor Bogstadveien) av leiegårder fra perioden 1927-1943.  


*Nr. 2 og 6: Trevillaer oppført 1895, arkitekt [[Olaf Boye]].  
*Nr. 1: Leiegård i seks etasjer med 40 leiligheter fra 1943, arkitekt [[Ulf Haslev]].
*Nr. 2 og 6: Trevillaer oppført 1895, arkitekt [[Olaf Boye]].
*Nr. 9 C/D (tidl.B): Leiegård fem etasjer med 18 leiligheter fra 1927, arkitekt [[Gunnar Schultz]].
*[[Jacob Aalls gate 13|Nr. 13]]: Oppført i 1927, arkitekt H.E. Brevik. [[Bodil Stenseth]] har skrevet boka ''Nr. 13 - en vestkantfortelling'' om gården.
*Nr. 14: Leiegård, hjørnegård i tre fulle etasjer mot [[Maries gate (Oslo)|Maries gate]] fra 1896, ark. [[Marius Finstad Leyell]]. Ved [[folketellingen 1900]] hadde gården 49 beboere fordelt på åtte leiligheter, blant disse maler og billedhugger [[Axel Ender]].
*Nr. 17: Leiegård i seks etasjer med 31 leiligheter fra 1927, arkitekt [[Gunnar Schultz]].
*Nr. 19: Leiegård i nybarokk fra 1898, arkitekt [[Ludwig Zapffe]]. Stor hjørnegård mot [[Ole Vigs gate (Oslo)|Ole Vigs gate]] i fire etasjer, loftetasje er senere blitt utbygget.
*Nr. 40: Hjørnegård til [[Hammerstads gate (Oslo)|Hammerstads gate]] i pusset tegl i fire etasjer og brukket hjørne. Byggemeldt i 1910 for firmaet A/S Onstad & Co, ved arkitekt [[Carl Aaman]].
*Nr 44–46: Del av Waglekomplekset, ark. [[Morten Emil Adler Wagle|Morten Wagle]], oppført 1901-1904.
*Nr. 48-64 og 53-59: Del av [[Jessenløkken]].
*Nr. 48-64 og 53-59: Del av [[Jessenløkken]].


== Galleri ==
== Galleri ==
<gallery>
<gallery>
Fil: Jacob Aalls gate 1 Oslo 2013.jpg|Jacob Aalls gate 1, leiegård fra 1939. {{byline|Stig Rune Pedersen}}
Fil: Jacob Aalls gate 1 Oslo 2013.jpg|Jacob Aalls gate 1, leiegård fra 1943. {{byline|Stig Rune Pedersen}}
Fil:Jacob Aalls gate 9C-D.jpg|Nr. 9 C-D, tidl. B: oppført 1927.{{byline|[[Bruker:Jan-Tore|Jan-Tore Egge]]|2019}}
Fil:Jacob Aalls gate 13 Oslo.jpg|Nr. 13: oppført 1927.{{byline|[[Bruker:Jan-Tore|Jan-Tore Egge]]|2019}}
Fil:Jacob Aalls gate 17.jpg|Nr. 17: oppført 1927.{{byline|[[Bruker:Jan-Tore|Jan-Tore Egge]]|2019}}
</gallery>
</gallery>


== Kilder ==
== Kilder ==
* {{Oslo byleksikon 2010}}
* {{Oslo byleksikon 2010}}
* ''Oslo gårdkalender : Nybygg 1925-1945'', ss. 156-158. Utg. I kommisjon: Fredhøi. 1946. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2016060848182|side=158}}.
{{artikkelkoord|59.9292755|N|10.7190879|Ø}}
[[Kategori:Veger]]
[[Kategori:Veger]]
[[Kategori:Oslo kommune]]
[[Kategori:Oslo kommune]]
[[Kategori:Bydel Frogner]]
[[Kategori:Bydel Frogner]]
[[Kategori:Bydel St. Hanshaugen]]
{{bm}}

Nåværende revisjon fra 30. jun. 2023 kl. 13:37

Motiv fra Jacob Aalls gate i Oslo.
Foto: Stig Rune Pedersen (2014)

Jacob Aalls gate i Bydel Frogner og Bydel St. Hanshaugen i Oslo er en lengre gate som går fra Professor Dahls gate nordøstover til krysset Fagerborggata/Gørbitz' gate.

Sørfra er den tilstøtende til Elsters gate, krysser Middelthuns gate, Maries gate, Majorstuveien, Bogstadveien, Valkyriegata, Ole Vigs gate, Trudvangveien, Hammerstads gate, Schønings gate, Åsaveien, Suhms gate, og er tilstøtende til Schwachs gate, Hertzbergs gate og Jonas Reins gate.

Veien fikk navn i 1879 etter jernverkseier og eidsvollsmann Jacob Aall (1773-1844). Før byutvidelen i 1878 lå gata i Aker herred og het Max’ gate. Bebyggelsen preges av leiegårder fra 1890-årene og (på høyre side nedenfor Bogstadveien) av leiegårder fra perioden 1927-1943.

  • Nr. 1: Leiegård i seks etasjer med 40 leiligheter fra 1943, arkitekt Ulf Haslev.
  • Nr. 2 og 6: Trevillaer oppført 1895, arkitekt Olaf Boye.
  • Nr. 9 C/D (tidl.B): Leiegård fem etasjer med 18 leiligheter fra 1927, arkitekt Gunnar Schultz.
  • Nr. 13: Oppført i 1927, arkitekt H.E. Brevik. Bodil Stenseth har skrevet boka Nr. 13 - en vestkantfortelling om gården.
  • Nr. 14: Leiegård, hjørnegård i tre fulle etasjer mot Maries gate fra 1896, ark. Marius Finstad Leyell. Ved folketellingen 1900 hadde gården 49 beboere fordelt på åtte leiligheter, blant disse maler og billedhugger Axel Ender.
  • Nr. 17: Leiegård i seks etasjer med 31 leiligheter fra 1927, arkitekt Gunnar Schultz.
  • Nr. 19: Leiegård i nybarokk fra 1898, arkitekt Ludwig Zapffe. Stor hjørnegård mot Ole Vigs gate i fire etasjer, loftetasje er senere blitt utbygget.
  • Nr. 40: Hjørnegård til Hammerstads gate i pusset tegl i fire etasjer og brukket hjørne. Byggemeldt i 1910 for firmaet A/S Onstad & Co, ved arkitekt Carl Aaman.
  • Nr 44–46: Del av Waglekomplekset, ark. Morten Wagle, oppført 1901-1904.
  • Nr. 48-64 og 53-59: Del av Jessenløkken.

Galleri

Kilder


Koordinater: 59.9292755° N 10.7190879° Ø