Jacob Bentzon Hveding

Jacob Bentzon Hveding (født 28. januar 1736 i Trondheim, død 1811) var lagmann i Stavanger fra 1786 til 1797. Han hadde fra 1772 til 1786 vært lagmann på Færøyene.

Embetskarriere

Hveding ble utnevnt til lagmann 24. mars 1786 og hadde den 1. juni tatt over embetet. Han fratrådte embetet da det ble opphevet ved forordning av 11. august 1797.

Hveding bestyrte forretningene på farens kontor som rådstueskriver og Notarius Publicus i Trondheim etter farens død i 1759 til han ble utnevnt til lagmann på Færøyene den 30. juli 1772. Han var på Færøyene til 1786 da han flyttet til Stavanger.

Han avla ex. jur. eksamen i 1760 (ej ubekvem).

Litterære og vitenskapelige arbeider

Hveding publiserte en avhandling i Danmarks og Norges økonomiske Magazin: «Om Tang-Askens fordelagtige Brug til Glaspusterier».[1]

Til Hvedings 60-årsdag 28. januar 1796 ble det skrevet et «Binde-dikt». Et bindedikt fokuserte på motsetningen mellom bånd og frihet, et svært tidstypiske tema på denne tiden. Gjestene leverte hvert sitt vers til diktet. Blant gjestene i dette selskapet i Stavanger var hoffagent og kjøpmann Gabriel Schanche Kielland, kaptein Wilhelm Scheel og presten og dikteren Jens Zetlitz.

Verset fra Zetlitz lyder slik:

Arme Lagmand! Du er bunden!

Paa din første Fødselsdag
Blev en Linne om dig vunden,
Nu et andet Baand modtag:
Fengslet gaae i Venskabs Lenker
og bliv aldrig fri igjen!
Smil til dine Venners Renker
og vær stedse deres Ven![2]

Økonomi==

I tilsettingsbrevet fikk Hveding fortsatt oppebære 150 rd. fra Ryfylke sorenskriveri slik lagmann Hans Knoph hadde gjort. Men ifølge brev av 11. oktober 1788 skulle han ikke oppebære lagmannstoll før etter forrige lagmann Knophs død. Han oppgir selv at hans totale årsinntekter beløp seg til 410 riksdaler. Da lagmannsembetene ble opphevet i 1797, mottok Hveding en årlig pensjon på 500 riksdaler.[3]

Foreninger

Hveding var i 1795 en av initiativtakerne til en revitalisering av Det Stavangerske Klubselskab. Både han og konen var medlemmer av selskapet.[4]

Familie

Jacob Bentzon Jensen Hveding ble født 28. januar og døpt 30. januar 1736 i Trondhjem. Han døde i 1811 og ble grl. 28. mars 1811.[5] Foreldrene hans var Jens Christophersen Hveding, f. 1691 og Elisabeth Marie Pedersdatter Herdal, f. 1700 i Trondheim. Jens Hveding var Notarius Publicus og rådstueskriver i Trondhjem og hadde tittel av justisråd.

Jacob Hveding ble gift 1. m. Maren Jentoft Schielderup, f. 1743, datter av sokneprest til Sand i Senja, prost Jens Schielderup og Ingeborg Leth. Hveding ble gift 2. gang med Alette Marie Ferslew, f. 12. januar 1747 i Skanstrup, d. 5. mars 1819 i Lindås, datter av proprietær på Frydendal (ved Stage i Danmark) Peter Ferslew. Hun var først gift med Urban Willumsen, gårdfester ved Sorø, og hadde med ham sønnen Georg Wilhelm Willumsen, f. 1768.

Jacob Hveding tok selv opp navnet Bentzon som en hyllest til Jacob Bentzon som var en fremragende embetsmann i sin tid, bl.a. stiftbefalingsmann i Trondheim og senere stattholder.

Jacob Hvedings søster Gudlov Hveding var gift med lagmann i Trondheim 1749–1778, Hans Ulrich Mølmann. En annen søster, Fredrikke Hveding, f. 1724, ble i 1756 gift med Gerhard Schøning. Han var rektor i Trondheim, professor i Sorø 1765–1771 og geheimebibliotekar i København 1775–1780 da han døde. Han var ansett som en av Norges lærdeste menn i sin tid. Han var en av sin samtids fremste akademiske skribenter og er kjent både for sine historiske verker og en avhandling om Nidarosdomen. Han var medstifter av Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab i Trondheim i 1758.

Barn i 1. ekteskap:

1. Jens Peter Hveding, f. på Færøyene 28. juni 1777, død 4. oktober 1828, prest og prost i Lindås prestegjeld 1815–1828. Han var gift med Georgine Marie f. Barth (1776–1854) , datter til sorenskriver i Ryfylke Daniel Barth. Jens Peter Hvedings sønn Jacob Hveding, f. 1810, var prest og prost i Lindås 1848–1891.[6]
2. Frederikke Gerhardine Hveding, f. 14. juli 1779 på Færøyene, d. 16. april 1821.

Barn i 2. ekteskap:

3. Urbine Christiane Hveding, f. 25. august 1781 på Færøyene, d. 20. mars 1825 i Bø i Telemark.
4. Aleth Maria Hveding, f. 26. juli 1784 på Færøyene, d. 26. januar 1859; g. 27. september 1809 m. Jacob Middelthon, f. 27. januar 1780, d. 6. mars 1843, kjøpmann i Stavanger, sønn av kjøpmann Cornelius Middelthon.
5. Elisabeth Marie, d. 25. april 1788 i Stavanger. Ukjent skjebne.

Bosted

Den 4. desember 1787 fikk han skjøte av forrige lagmann Knoph på «Bispegården» i Stavanger. Det var den gamle St. Annæ grunn på Domkirkeplassen der det hadde bodd både biskoper og sokneprester (etter at bispesetet ble flyttet til Kristiansand i 1682). I 1807 er det en beskrivelse av lagmannsgården; den bestod av en toetasjes tømmerbygning, en sidebygning i øst og en i sør, et tilbygg med bryggerhus, hestestall og fjøs og et halvtak i øst. Forsikringsverdien var 1000 riksdaler.[7]

Som følge av at Knoph og Hveding hadde sin residens her med hus og hage fikk gaten fra lagmannsgården til Arneageren (Sølvberget) navnet Laugmannsgaten da Stavangers gater fikk offisielle navn i 1861.

Referanser

  1. Johan Hveding: Nordlandsætta Hveding, Oslo 1944, s. 33.
  2. Diktet finnes på et dokument som i 1944 ble eid av kunstmaleren Joh. Fredrik Hveding i Oslo. Johan Hveding: Nordlandsætta Hveding, Oslo 1944, s. 33f.
  3. Marius Skadsem: Lagmenn i Rogaland, Stavanger 1950, s. 32.
  4. Marius Skadsem: Lagmenn i Rogaland, Stavanger 1950, s. 42,51.
  5. Jacob Hveding i Ministerialbok for Stavanger prestegjeld, Domkirken sokn 1789-1815 fra Digitalarkivet.
  6. Festskrift for Lindås kyrkja: 1865-1965, Lindås 1969.
  7. Samlinger til Stavangers historie, bd. IV, s. 540.

Eksterne lenker


  Jacob Bentzon Hveding er en del av prosjektet Fiat justitia! Lagmennene i Norge 1607–1797. Den er basert på materiale som ble innsamla da Hans Eyvind Næss skrev boka Fiat justitia! Lagmennene i Norge 1607–1797 (Riksarkivet 2014), og er lagt ut på Lokalhistoriewiki under lisensen cc-by-sa. Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen.
Flere artikler finnes i denne alfabetiske oversikten.