Jacob Brager: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring
 
(17 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
'''Jacob Brager''' (født 1826 i [[Søndre Land]], død 1898 i [[Kristiania]]) var ordfører i [[Østre Toten]] fra 1862 til 1865. Han ble innvalgt i kommunestyret i 1861 og samtidig utnevnt til ordfører. Brager tok eksaminatus juris 1848 og var til 1865 edsvoren fullmektig i [[Hadeland og Land sorenskriveri]]. Han hadde seinere egen sakførerpraksis. Brager var gift med ''Anna Askheim'' (Askjum) fra [[Nordlia]] i Østre Toten, og de tok over hennes farsgard [[Askjum (Østre Toten)|Askjum]]. Paret fikk etter hvert store økonomiske problemer og måtte flytte fra Askjum til Kristiania.
{{thumb|Ordfører Østre Toten Brager.jpg|Portrett av Jacob Brager, muligens malt av svigersønnen [[Eivind Nielsen]].}}
'''[[Jacob Brager]]''' (født 1826 i [[Søndre Land kommune|Søndre Land]], død 1898 i [[Kristiania]]) var jurist og lokalpolitiker, blant annet [[ordfører i Østre Toten]] fra 1862 til 1865. Han eide og bodde på garden [[Askjum (Østre Toten)|Askjum]] i [[Nordlia]].  


Brager skal ha vært en "formfullendt" møteleder og en glimrende taler. Spesielt kjent er hans taler ved avdukinga av [[Peder Jensen Fauchald]]s bauta 17. mai 1858 og grunnlovsjubileet 17. mai 1864. Også i sitt verv som styremedlem i [[Nordliens arbeiderforening]] var han kjent for sin "veltalenhed".
== Bakgrunn og familie ==
 
Brager var sønn av klokker [[Andreas Brager]], [[Harkenes]] i [[Fluberg]]. Han gifta seg med søskenbarnet sitt, Anna Askheim (1832–1895) fra Nordlia i Østre Toten, og de tok farsgarden hennes. Anna og Jacob Brager fikk disse barna:
 
*[[Ingeborg Øftaas (1856–1947)|Ingeborg]] (1856–1947), gardkone på [[Steffensrud (Vestre Toten gnr. 61)|Steffensrud]], gift med Ole Øfstaas.
*Jacob (1859–1891), bosatt i Kristiania.
*Petra (1861–1920), ugift, bosatt i Kristiania.
*Marthe (1864–1891), gift med illustratøren og maleren [[Eivind Nielsen]].
*Hans (1866–1917), bosatt i Kristiania.
*Karoline (1868–1960), gifta seg med Eivind Nielsen etter at Marthe døde.
 
== Sakfører og ordfører ==
 
Brager tok eksaminatus juris 1848 og var til 1865 edsvoren fullmektig i [[Hadeland og Land sorenskriveri]], hos sorenskriver Thaulow på [[Velo]] i [[Jevnaker]].  Han hadde seinere egen sakførerpraksis og var kommisjonær for Hypotekbanken. Ifølge naboen [[Ludvik Olsen Breilid]] var særlig arbeidet for banken lukrativt.
 
Han ble innvalgt i kommunestyret i 1861 og samtidig utnevnt til ordfører. Jacob Brager skal ha vært en «formfullendt» møteleder og en glimrende taler. Spesielt kjent er hans taler ved avdukinga av [[Peder Jensen Fauchald]]s bauta 17. mai 1858 og grunnlovsjubileet 17. mai 1864. Også i sitt verv som styremedlem i [[Nordliens arbeiderforening]] var han kjent for sin «veltalenhed».
 
== Konkurs ==
 
Askjum var en av de største gardene i Nordlia. I ekteparet Bragers tid her ble det alltid brukt [[Husbondskar|husbondskar]] til å lede det praktiske arbeidet.
 
Jacob Brager fikk etter hvert store økonomiske problemer og måtte låne penger av [[Johannes Karsrud|Johannes Karsrud (Karsrudkongen)]]. De klarte ikke å betale på lånet, og prøvde som siste utveg å bytte bort Askjum med en [[Kristiania]]-leiegard. Dette gikk heller ikke, så Brager og kona måtte bo på svigermoras føderåd resten av livet.


== Kilder og litteratur ==
== Kilder og litteratur ==
*Breilid, Ludvik Olsen: ''Askjums historie'' (utrykt manuskript), Breilid 1941.
*[[Kjeldearkiv:Askjums_historie_(Ludvik_Olsen_Breilid)#Brager|Breilid, Ludvik Olsen: ''Askjums historie'', Breilid 1941]].
*[http://www.opa.no/sekretariat/assets/docs/nordliens_arbeiderforening.pdf Nygård, Trond: ''Kampen for alvoret – De radikale foreningene i Nordlia, Østre Toten'' (artikkel, 2007)]
*{{folketelling|pf01038068005340|Jakob Brager|1865|Østre Toten prestegjeld}}
*Sørheim, Kristian Ørbeck: "Kommunalt selvstyre. Ordførere i Østre Toten 1837 til 1937", i ''Totens bygdebok II'', Oslo 1953, s. 37-38.
*{{folketelling|pf01052766004510|Jakob Andreassen Brager|1891|Østre Toten herred}}
*[http://www.opa.no/sekretariat/assets/docs/nordliens_arbeiderforening.pdf Nygård, Trond: ''Kampen for alvoret – De radikale foreningene i Nordlia, Østre Toten'', 2007.]
*{{Totens bygdebok II}}, s. 37-38.
 
==Eksterne lenker==
 
* {{hbr1-1|pf01038068005340|Jakob Brager}}.


{{DEFAULTSORT:Brager, Jacob}}
{{DEFAULTSORT:Brager, Jacob}}
[[Kategori:Nordlia]]
[[Kategori:Nordlia]]
[[Kategori:Ordførere i Østre Toten kommune]]
[[Kategori:Søndre Land kommune]]
[[Kategori:Østre Toten kommune]]
[[Kategori:Ordførere]]
[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Advokater]]
[[Kategori:Advokater]]
[[Kategori:Fluberg]]
[[Kategori:Askjum (Østre Toten)]]
[[Kategori:Askjum (Østre Toten)]]
[[Kategori:Fødsler i 1826]]
[[Kategori:Dødsfall i 1898]]
{{bm}}

Nåværende revisjon fra 6. jan. 2023 kl. 09:29

Portrett av Jacob Brager, muligens malt av svigersønnen Eivind Nielsen.

Jacob Brager (født 1826 i Søndre Land, død 1898 i Kristiania) var jurist og lokalpolitiker, blant annet ordfører i Østre Toten fra 1862 til 1865. Han eide og bodde på garden Askjum i Nordlia.

Bakgrunn og familie

Brager var sønn av klokker Andreas Brager, Harkenes i Fluberg. Han gifta seg med søskenbarnet sitt, Anna Askheim (1832–1895) fra Nordlia i Østre Toten, og de tok farsgarden hennes. Anna og Jacob Brager fikk disse barna:

  • Ingeborg (1856–1947), gardkone på Steffensrud, gift med Ole Øfstaas.
  • Jacob (1859–1891), bosatt i Kristiania.
  • Petra (1861–1920), ugift, bosatt i Kristiania.
  • Marthe (1864–1891), gift med illustratøren og maleren Eivind Nielsen.
  • Hans (1866–1917), bosatt i Kristiania.
  • Karoline (1868–1960), gifta seg med Eivind Nielsen etter at Marthe døde.

Sakfører og ordfører

Brager tok eksaminatus juris 1848 og var til 1865 edsvoren fullmektig i Hadeland og Land sorenskriveri, hos sorenskriver Thaulow på Velo i Jevnaker. Han hadde seinere egen sakførerpraksis og var kommisjonær for Hypotekbanken. Ifølge naboen Ludvik Olsen Breilid var særlig arbeidet for banken lukrativt.

Han ble innvalgt i kommunestyret i 1861 og samtidig utnevnt til ordfører. Jacob Brager skal ha vært en «formfullendt» møteleder og en glimrende taler. Spesielt kjent er hans taler ved avdukinga av Peder Jensen Fauchalds bauta 17. mai 1858 og grunnlovsjubileet 17. mai 1864. Også i sitt verv som styremedlem i Nordliens arbeiderforening var han kjent for sin «veltalenhed».

Konkurs

Askjum var en av de største gardene i Nordlia. I ekteparet Bragers tid her ble det alltid brukt husbondskar til å lede det praktiske arbeidet.

Jacob Brager fikk etter hvert store økonomiske problemer og måtte låne penger av Johannes Karsrud (Karsrudkongen). De klarte ikke å betale på lånet, og prøvde som siste utveg å bytte bort Askjum med en Kristiania-leiegard. Dette gikk heller ikke, så Brager og kona måtte bo på svigermoras føderåd resten av livet.

Kilder og litteratur

Eksterne lenker