Jacob von der Lippe Parelius (1744–1827): Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
(Lagt til prostier, lagt til info om Danebrogs Orden, Lagt til info om at han ble blind.)
(Lagt til nytt avsnitt om sjøstjerne som er oppkalt etter Parelius.)
Linje 7: Linje 7:
Det første av to bind av Flora Norvegica ble utgitt av Gunnerus i 1766. Det andre bindet er datert på tittelbladet 6 år etter i 1772<ref>[https://ntnu.tind.io/record/120915?ln=no#?c=0&m=0&s=0&cv=120&r=0&xywh=1780%2C1496%2C525%2C378]Bind II av Flora Norvegica utkom 1772 (MDCCLXXII) ifølge forsiden av verket. Se plansje 121.</ref>, året før biskopens død, men på grunn av praktiske problemer ved trykkingen ble del to av verket ble svært forsinket og utkom først posthumt i 1774, utgitt av biskop Gunnerus`nevøen Niels Dorph.<ref>[https://www.ntnu.no/ub/prosjekter/flora-norvegica]Nettustilling NTNU Vitenskapsmuseet om Flora Norvegica. Se tekst under gjengivelsen av første side i bind II.</ref>
Det første av to bind av Flora Norvegica ble utgitt av Gunnerus i 1766. Det andre bindet er datert på tittelbladet 6 år etter i 1772<ref>[https://ntnu.tind.io/record/120915?ln=no#?c=0&m=0&s=0&cv=120&r=0&xywh=1780%2C1496%2C525%2C378]Bind II av Flora Norvegica utkom 1772 (MDCCLXXII) ifølge forsiden av verket. Se plansje 121.</ref>, året før biskopens død, men på grunn av praktiske problemer ved trykkingen ble del to av verket ble svært forsinket og utkom først posthumt i 1774, utgitt av biskop Gunnerus`nevøen Niels Dorph.<ref>[https://www.ntnu.no/ub/prosjekter/flora-norvegica]Nettustilling NTNU Vitenskapsmuseet om Flora Norvegica. Se tekst under gjengivelsen av første side i bind II.</ref>


Den tegneferdige teologen Parelius skal også ha levert tegninger til den dansk-tyske botaniker Georg Christian Oeders verk "Flora Danica" som kom ut omtrent samtidig.<ref>Støren & Schmith: Trondhjems borgerlige realskole 1783-1956, Trondheim 1956, side 19.</ref>  
Den tegneferdige teologen Parelius skal også ha levert tegninger til den dansk-tyske botaniker Georg Christian Oeders verk "Flora Danica" som kom ut omtrent samtidig.<ref>Støren & Schmith: Trondhjems borgerlige realskole 1783-1956, Trondheim 1956, side 19.</ref>
 
I 1767 deltok han i biskop Gunnerus` 3.visitasreise som gikk nordover til Magerøya i Finnmark. Parelius skrev året etter avhandlingen "Beskrivelse over nogle Korstrold" som utkom i 4.bind av DKNVS`skrifter. Han leverte her ypperlige tegninger med beskrivelse av noen alminnelige norske sjøstjerner, ifølge et minneskrift for biskop Gunnerus fra 1918.<ref>[https://www.nb.no/items/3baf13c33ba3f9a532a02e7368865226?page=131&searchText=%22jacob%20von%20der%20lippe%20parelius%22]DKNVS, 1918: Johan Ernst Gunnerius - Minneblade, side 89 og 132.</ref>  Parelius beskrev her knuddersjøstjerne for første gang, og den fikk senere navn etter ham, Hippasteria Phrygiana Parelius.


Parelius foreslo og la planene for etableringen av [[Trondhjems Borgerlige Realskole]] i 1778, den første i sitt slag i Skandinavia og samtidig den første høyere pikeskole i Norge. Han var sentral i omorganiseringen av skole- og fattigvesenet i byen i samme periode og var mannen bak oppførelsen av det nye sykehuset.<ref>Ifølge katalogen for Den Historiske Udstilling i Trondhjem 1897.</ref>   
Parelius foreslo og la planene for etableringen av [[Trondhjems Borgerlige Realskole]] i 1778, den første i sitt slag i Skandinavia og samtidig den første høyere pikeskole i Norge. Han var sentral i omorganiseringen av skole- og fattigvesenet i byen i samme periode og var mannen bak oppførelsen av det nye sykehuset.<ref>Ifølge katalogen for Den Historiske Udstilling i Trondhjem 1897.</ref>   

Sideversjonen fra 6. mar. 2021 kl. 13:24

Teolog, tegner, inspektør ved naturaliasamlingen og drivende kraft i de første årene av Det Kongelige norske Videnskabers Selskab, Jacob von der Lippe Parelius. (Portrettmaleri NTNU)
Plansje av Ophrys corallorhiza, på norsk korallrot / Stellaria cerastodes på norsk brearve / Satayrium repens på norsk knerot og Ulva caprina Gunnerus på norsk søl - fra Norges første flora, Flora Norvegica (1766-1774). Søl er første gang beskrevet i Flora Norvegica. Tegningen er signert stud theol Jacob von der Lippe Parelius, 1767. Det er 12 plansjer i floraen hvorav to er signert Parelius, den andre datert 1769. Resten av plansjene er ikke signert og mange av dem kan være tegnet av Parelius.

Jacob von der Lippe Parelius (født 4. mai 1744 på Hopsø på Hitra, død 25. september 1827 i Meldal) var en naturvitenskaplig interessert teolog som i 1766 ble ansatt som femulus, assistent til biskop Johan Ernst Gunnerus. Samme år ble han innvalgt i Det Trondhiemske Selskab, som året etter skiftet navn til Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab.

Som biskop Gunnerus assistent, var Parelius inspektør for naturaliesamlingen, tegner og I sju år DKNVS`sekretær. Han har signert to av de 12 plansjene med plantetegninger i Norges første flora, Flora Norwegica, og var Gunnerus` foretrukne tegner.[1] De andre plansjene er ikke signert og mange av dem kan være tegnet av Parelius.

Det første av to bind av Flora Norvegica ble utgitt av Gunnerus i 1766. Det andre bindet er datert på tittelbladet 6 år etter i 1772[2], året før biskopens død, men på grunn av praktiske problemer ved trykkingen ble del to av verket ble svært forsinket og utkom først posthumt i 1774, utgitt av biskop Gunnerus`nevøen Niels Dorph.[3]

Den tegneferdige teologen Parelius skal også ha levert tegninger til den dansk-tyske botaniker Georg Christian Oeders verk "Flora Danica" som kom ut omtrent samtidig.[4]

I 1767 deltok han i biskop Gunnerus` 3.visitasreise som gikk nordover til Magerøya i Finnmark. Parelius skrev året etter avhandlingen "Beskrivelse over nogle Korstrold" som utkom i 4.bind av DKNVS`skrifter. Han leverte her ypperlige tegninger med beskrivelse av noen alminnelige norske sjøstjerner, ifølge et minneskrift for biskop Gunnerus fra 1918.[5] Parelius beskrev her knuddersjøstjerne for første gang, og den fikk senere navn etter ham, Hippasteria Phrygiana Parelius.

Parelius foreslo og la planene for etableringen av Trondhjems Borgerlige Realskole i 1778, den første i sitt slag i Skandinavia og samtidig den første høyere pikeskole i Norge. Han var sentral i omorganiseringen av skole- og fattigvesenet i byen i samme periode og var mannen bak oppførelsen av det nye sykehuset.[6]

Fra 1774 var han residerende kapellan til Vår Frue kirke i Trondheim. I 1798 ble han utnevnt til sogneprest i Meldalen, et kall han hadde i 20 år og som ga ham tilnavnet "Den vise Pareli". Fra 1801-1814 var han samtidig prost i daværende Dalernes prosti, det som i dag er Gauldal, Orkdal og Strinda prostier. Parelius bygde ut prestegården i Meldalen til et storslagent anlegg med lysthus, barokkhage og allèer.[7][8]

Jacob von der Lippe Parelius fikk ikke den anerkjennelse han mente han fortjente for sin rolle i etableringen av Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab, ifølge Hanna Wille, hans oldebarn og forfatter av boken "Af en prestefamiljes Krønike"[9]. Johan Ernst Gunnerus, Gerhard Schøning og Peter Frederik Suhm var, ifølge Wille, de edle givere og fikk æren, mens Parelius selv mente det var han som hadde gjort alt arbeidet.[10]

Biblioteket til Parelius på Meldal prestegård besto av over 1200 bøker, hovedsaklig på latin og de eldste verkene fra siste halvdel av 1500-tallet. I tillegg var det 270 kart, de fleste over land i Europa og Russland, men også kart over Amerika, Afrika, Østen og "Asien". Det var også en samling med 100 kobberstikk, blant annet ett kobbertstikk og 17 hefter fra den franske pioneren Buffons naturhistorie og to kobberstikk til Flora Danica. Samlingen ble etter Parelius` død gjort klar for auksjon i Trondheim, men om auksjonen fant sted og hvem som kjøpte er ukjent. Katalogen viser tittel og utgivelsesår for samtlige verk. [11]

Jacob von der Lippe Parelius ble i januar 1813 utnevnt til Ridder av Danebrogs Orden.[12] Han var blind de siste årene av sitt liv.

Jacob von der Lippe Parelius var sønn av "Hopsjøhøvdingen" Rasmus Rosing Parelius (1708-1780) og Dorothea von der Lippe (1714-1746)[13] Han giftet seg i 1774 i Trondheim med Margrethe Elisabeth Jensdatter Mørch (1753-1824). De hadde seks barn som vokste opp.

Litteratur og kilder

Referanser

  1. ↑ [1]Krovoll og Nettelbladt: Catalogue of the J.E.Gunnerius herbarium. DKNVS Museets tidsskrift Gunneria. Nummer 52, 1988. Side 12.
  2. ↑ [2]Bind II av Flora Norvegica utkom 1772 (MDCCLXXII) ifølge forsiden av verket. Se plansje 121.
  3. ↑ [3]Nettustilling NTNU Vitenskapsmuseet om Flora Norvegica. Se tekst under gjengivelsen av første side i bind II.
  4. ↑ Støren & Schmith: Trondhjems borgerlige realskole 1783-1956, Trondheim 1956, side 19.
  5. ↑ [4]DKNVS, 1918: Johan Ernst Gunnerius - Minneblade, side 89 og 132.
  6. ↑ Ifølge katalogen for Den Historiske Udstilling i Trondhjem 1897.
  7. ↑ [5]Nettsted for Opplysningsvesenets fond.
  8. ↑ [6]Nettstedet Meldal.no med artikkel om prestegården og mye om Pareli. Av Sogneprest Thor Aas.
  9. ↑ [7]Hanna Wille: Af en Prestefamiljes krønike, Achehoug, Kristiania 1912, side 3-4-5
  10. ↑ Utstillingstekst i Trondhjems 900 Aars Jubilæum: Katalog for Den Historiske Udstilling i Trondhjem 1897
  11. ↑ [8]Katalog fra 1832, trykket i Trondheim: Fortegnelse over en, afdøde Provst Jacob von der Lippe Parelius forhen tilhørende, Bogsamling, som sælges, ved Auction i Trondhjem, paa den Tid og det Sted, som nærmere vil blive bekjendtgjort.
  12. ↑ [9]Conrad Fredrik von der Lippe: "Personalhistoriske efterretninger om Familien von der Lippe.." Bergen, 1883. Side 13.
  13. ↑ [10]Nettstedet Hitterslekt
Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Jacob_von_der_Lippe_Parelius_(1744–1827)&oldid=1604460»