Jacob von der Lippe Parelius (1744–1827)

Fra lokalhistoriewiki.no
Sideversjon per 6. apr. 2021 kl. 18:54 av Ivastee (samtale | bidrag) (Lagt til tidspunkt for auksjon over Parelius`boksamling.)
Hopp til navigering Hopp til søk
Teolog, tegner, inspektør ved naturaliasamlingen og drivende kraft i de første årene av Det Kongelige norske Videnskabers Selskab, Jacob von der Lippe Parelius. (Portrettmaleri NTNU)
Plansje av Ophrys corallorhiza, på norsk korallrot / Stellaria cerastodes på norsk brearve / Satayrium repens på norsk knerot og Ulva caprina Gunnerus på norsk søl - fra Norges første flora, Flora Norvegica (1766-1774). Søl er første gang beskrevet i Flora Norvegica. Tegningen er signert stud theol Jacob von der Lippe Parelius, 1767. Det er 12 plansjer i floraen hvorav to er signert Parelius, den andre datert 1769. Resten av plansjene er ikke signert og mange av dem kan være tegnet av Parelius.

Jacob von der Lippe Parelius (født 4. mai 1744 på Hopsø på Hitra, død 25. september 1827 i Meldal) var en naturvitenskaplig interessert teolog som i 1766 ble ansatt som amanuensis hos biskop Johan Ernst Gunnerus for å assistere i hans arbeid med Norges første flora, Flora Norvegica.

Parelius har tegnet to av de 12 plansjene med planter i floraen og var Gunnerus` foretrukne tegner.[1] De andre plansjene er ikke signert og mange av dem kan være fra hans hånd. Den tegneferdige teologen Parelius skal også ha levert tegninger til den dansk-tyske botaniker Georg Christian Oeders verk "Flora Danica" som kom ut omtrent samtidig.[2]

I 1767 foreslo Parelius for Gunnerus at den litterære foreningen Det Trondhiemske Selskab skulle omdannes til "et ordentligt videnskabers selskab med natural kabinet".[3] Parelius skriver i sin selvbiografi at "biskopen bifalt forslaget og (som han) siden med saa megen held udførte." Navnet ble Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab. I 1770 ble Parelius opptatt som medlem i DKNVS til tross for sin unge alder og samtidig ansatt som inspektør og tegner i det nyopprettende kabinettet. Parelius var DKNVS`s sekretær i sju år.

Parelius deltok i 1767 i biskop Gunnerus` 3.visitasreise som gikk nordover til Magerøya i Finnmark. Parelius skrev året etter avhandlingen "Beskrivelse over nogle Korstrold" som utkom i 4.bind av DKNVS`skrifter. Han leverte her ypperlige tegninger med beskrivelse av noen alminnelige norske sjøstjerner, ifølge et minneskrift for biskop Gunnerus fra 1918.[4] Parelius beskrev her knuddersjøstjerne for første gang, og den fikk senere navn etter ham, Hippasteria Phrygiana Parelius.

Etter at biskop Gunnerus døde i 1773, fortsatte Parelius under biskop Bang til han i 1774 ble ansatt som domkapitlets sekretær, notarius capituli, og samtidig residerende kapellan til Vår Frue Kirke i Trondheim. I denne tiden foreslo han og la planene for etableringen av Trondhjems Borgerlige Realskole i 1778, den første i sitt slag i Skandinavia og samtidig den første høyere pikeskole i Norge. Han var sentral i omorganiseringen av skole- og fattigvesenet i byen og var mannen bak oppførelsen av det nye sykehuset.[5]

Med embedet fulgte kapellangården Naro som lå mellom Lerkendal og Moholt, men Parelius skriver at "alle huse vare forraadnede og al jorden forgroet af skog og den hele gaard saa godt som under fæfod (ligger øde)". Han satt opp nye hus og satte istand jorden så Naro i 1799 ga 240 tønner korn, 400 tønner poteter, 60 tønner rødkål, 170 kubber humle og 306 lass høy. Gården hadde 32 melkekyr og sju hester.[3]

I 1793 ble han utnevnt til sogneprest i Meldalen, et kall han hadde i 20 år og som ga ham tilnavnet "Den vise Pareli". Fra 1801-1814 var han samtidig prost i daværende Dalernes prosti, det som i dag er Gauldal, Orkdal og Strinda prostier. Parelius bygde ut prestegården i Meldalen til et storslagent anlegg med 23 bygninger, barokkhage med lysthus og allèer, 50 kirsebærtrær og adskillige hekker av rips, solbær, stikkelsbær og berberis. i tillegg fikk han ryddet 300 mål jord, noe av det oppkalt etter sin kone Margarethe Schytte Mørch (1753-1824); Margrethehaugen. Prestegården er i dag fredet og en av fem prestegårder som Opplysningsvesenets fond har utgitt bøker om.[6][7][8][3]

Jacob von der Lippe Parelius fikk ikke den anerkjennelse han mente han fortjente for sin rolle i etableringen av Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab, ifølge Hanna Wille, hans oldebarn og forfatter av boken "Af en prestefamiljes Krønike"[9]. Johan Ernst Gunnerus, Gerhard Schøning og Peter Frederik Suhm var, ifølge Wille, de edle givere og fikk æren, mens Parelius selv mente det var han som hadde gjort alt arbeidet.[10]

Biblioteket til Parelius på Meldal prestegård besto av over 1200 bøker, hovedsaklig på latin og de eldste verkene fra siste halvdel av 1500-tallet. I tillegg var det 270 kart, de fleste over land i Europa og Russland, men også kart over Amerika, Afrika, Østen og "Asien". Det var også en samling med 100 kobberstikk, blant annet ett kobbertstikk og 17 hefter fra den franske pioneren Buffons naturhistorie og to kobberstikk til Flora Danica. Samlingen ble auksjonert bort etter Parelius` død i mars 1833 i Trondheim. Katalogen for auksjonen viser tittel og utgivelsesår for samtlige verk. [11]

Jacob von der Lippe Parelius ble i januar 1813 utnevnt til Ridder av Danebrogs Orden.[12] Han var blind de siste årene av sitt liv.

Jacob von der Lippe Parelius var sønn av "Hopsjøhøvdingen" Rasmus Rosing Parelius (1708-1780) og Dorothea von der Lippe (1714-1746)[13] Han giftet seg i 1774 i Trondheim med Margrethe Elisabeth Jensdatter Mørch (1753-1824). De hadde seks barn som vokste opp.

Etter å gått Trondhjems latinske skole begynte Parelius i 1762 ved akademiet i København der han såvidt sto til sin teologieksamen fordi farens økonomi ikke tillot mer enn to års studier. I løpet av den tiden rakk han likevel også å få med seg professor Pihls forelesninger i økonomi, professor Ascanius forelesninger i mineralogi og botaniske forelesninger med professor Rotbøl Friis, botanikeren Öeder og presten ved hospitalet Tyrholm som holdt sine forelesninger i botanisk have.[3]

Litteratur og kilder

Referanser

  1. ↑ [1]Krovoll og Nettelbladt: Catalogue of the J.E.Gunnerius herbarium. DKNVS Museets tidsskrift Gunneria. Nummer 52, 1988. Side 12.
  2. ↑ Støren & Schmith: Trondhjems borgerlige realskole 1783-1956, Trondheim 1956, side 19.
  3. ↑ 3,0 3,1 3,2 3,3 Parelius` selvbiografi fra 1801, håndskrevet i kallsboken for Meldalen sognekald. Oppbevares i Statsarkivet i Trondheim.
  4. ↑ [2]DKNVS, 1918: Johan Ernst Gunnerius - Minneblade, side 89 og 132.
  5. ↑ Ifølge katalogen for Den Historiske Udstilling i Trondhjem 1897.
  6. ↑ [3]Opplysningsvesenets fond
  7. ↑ [4]Nettsted for Opplysningsvesenets fond.
  8. ↑ [5]Nettstedet Meldal.no med artikkel om prestegården og mye om Pareli. Av Sogneprest Thor Aas.
  9. ↑ [6]Hanna Wille: Af en Prestefamiljes krønike, Achehoug, Kristiania 1912, side 3-4-5
  10. ↑ Utstillingstekst i Trondhjems 900 Aars Jubilæum: Katalog for Den Historiske Udstilling i Trondhjem 1897
  11. ↑ [7]Katalog fra 1832, trykket i Trondheim: Fortegnelse over en, afdøde Provst Jacob von der Lippe Parelius forhen tilhørende, Bogsamling, som sælges, ved Auction i Trondhjem, paa den Tid og det Sted, som nærmere vil blive bekjendtgjort.
  12. ↑ [8]Conrad Fredrik von der Lippe: "Personalhistoriske efterretninger om Familien von der Lippe.." Bergen, 1883. Side 13.
  13. ↑ [9]Nettstedet Hitterslekt
Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Jacob_von_der_Lippe_Parelius_(1744–1827)&oldid=1614989»