Jakob av Skottland og England

Jakob av Skottland og England (født 19. juni 1566, død 27. mars 1625) var konge av Skottland som Jakob VI (James VI) fra 1567 til sin død og konge av England og Irland som Jakob I (James I) fra 1603 til sin død. Han var den første engelske monarken fra dynastiet Stuart, og ble engelsk konge som følge av at den siste Tudor, Elizabeth I, døde barnløs.

Han var gift med Anna av Danmark, datter av Frederik II av Danmark-Norge. Bryllupet mellom de to sto i Oslo i 1589. Grunnen til dette var at skipene som skulle bringe henne til Skottland ikke kom seg over Nordsjøen på grunn av et fryktelig uvær. Det oppsto raskt en historie om at det var hekser som sto bak dette uværet, og året etter ble flere danske kvinner brent på bålet. Ingen norske kvinner skal ha blitt dømt, selv om det ble sagt at også noen herfra hadde vært med på et trolldomskomplott.

Kongen steg i land i Flekkerøy den 3. november. Den 8. november kom han til Jomfruland, og deretter til Langesund hvor han overnatta. Han overnatta så på Sandeherred prestegård 10. november. Den 11. november kom han til Tønsberg, der han ble i seks dager. 17. november kom han til Borre, og dro samme dag videre til Våle prestegård der han sov i to netter. Deretter bar det videre til Sande prestegjeld og så til overnatting på Lier prestegård 19. november. Deretter var han på Asker prestegård, hvor følget spiste hos sokneprest Peder Jonssøn for så å reise videre inn til Oslo. Han var også på harejakt på Hovedøya under Norgesoppholdet.

Paret bodde hos borgermester Kristen Mule i Oslo ladegård. Bryllupet mellom Jakob og Anna sto i hallen i Ladegården den 23. november 1589. Til festen hadde kongen tatt med seg fire afrikanere som dansa nakne i snøen – og som alle fire døde av lungebetennelse etterpå.

Det kom i ettertid en påstand fra sorenskriver Hans Sommerstad (1590–1660) om at han var uektefødt barn av kongen, unnfanga mens han besøkte Sandsvær. Men reiseruta er kjent, og den gikk ikke innom Sandsvær. Påstanden er allikevel gjentatt en rekke ganger senere.

Litteratur