Jens Esmark: Forskjell mellom sideversjoner
({{bm}}) |
m (Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:») |
||
| Linje 13: | Linje 13: | ||
{{DEFAULTSORT:Esmark, Jens}} | {{DEFAULTSORT:Esmark, Jens}} | ||
[[Kategori:Personer]] | [[Kategori:Personer]] | ||
[[ | [[Kategori:Dommere]] | ||
[[Kategori:Professorer]] | [[Kategori:Professorer]] | ||
[[Kategori:Bergverksfolk]] | [[Kategori:Bergverksfolk]] | ||
[[ | [[Kategori:Landmålere]] | ||
[[Kategori:Danmark]] | [[Kategori:Danmark]] | ||
[[Kategori:Kongsberg kommune]] | [[Kategori:Kongsberg kommune]] | ||
[[Kategori:Oslo kommune]] | [[Kategori:Oslo kommune]] | ||
[[ | [[Kategori:Fødsler i 1763]] | ||
[[ | [[Kategori:Dødsfall i 1839]] | ||
{{bm}} | {{bm}} | ||
Nåværende revisjon fra 16. nov. 2023 kl. 13:35
Jens Esmark (født 31. januar 1763 i Hovlbjerg på Jylland, død 26. januar 1839 i Christiania) var blant annet assessor ved Overbergamtet og professor i bergvitenskap ved Det kgl. Frederiks universitet.
Han var sønn av sokneprest i Hovlbjerg Hans Jørgen Esmark (1722–1803) og Elsa Cathrine Lassen (1729–1803).
Den 14. november 1798 ble han gift med Wibecke Thrane Brünnich (1778–1811), datter av berghauptmann Morten Thrane Brünnich og Wibecke von Schou. Han var farfar til naturforsker og organisasjonskvinne Birgitte Esmark (1841-1897).
Han ble student i Randers i 1784, og studerte teologi og naturvitenskap. Deretter gikk han på Bergseminaret på Kongsberg, og i 1792 avla han examen jur. Etter noen vitenskapelige reiser ble han landmåler i 1794, og i 1797 ble han assessor ved Overbergamtet. Han ble så lektor i mineralogi ved Bergseminaret, og i 1814 ble han professor i Christiania.
Kilder
- Jens Esmark i Historisk befolkningsregister.
- Weidling, Tor: Eneveldets menn i Norge: Sivile sentralorganer og embetsmenn 1660–1814. Riksarkivaren. Oslo. 2000. Digital versjon på Nettbiblioteket, s. 160.