Birgitte Esmark

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til: navigasjon, søk
Birgitte Esmark.
Foto: Ukjent, hentet fra Mørck og Høgh (1914): Norske kvinder. En oversigt over deres stilling og livsvilkaar i hundredeaaret 1814-1914.

Birgitte Elise Esmark (født 13. oktober 1841 i Brevik, død 2. april 1897 i Kristiania) var naturforsker, filantrop og organisasjonskvinne, i ettertid kanskje mest kjent som en av foregangsfigurene i arbeidet som førte frem til etableringen av Kristelig forening av unge kvinner, KFUK, i Norge. Som naturforsker, med snegler som spesialtfelt, var hun også anerkjent, selv om hun ikke fikk noen akademisk karriere.

Familie

Birgitte Esmark (fornavnet også skrevet Birgithe) var datter av prest Hans Morten Thrane Esmark (1801–1882) og Ulrike Benedicte Wiborg (1810–1898), og forble ugift. Hun var sønnedatter av geolog og mineralog Jens Esmark (1763–1839), brordatter av zoolog Laurits Martin Esmark (1806–1884) og dattersønns datter av bergembetsmann og naturforsker Morten Thrane Brünnich (1737–1827).

Liv og virke

Birgitte Esmark vokste opp i Brevik i dagens Porsgrunn kommune, hvor faren var prest og mineralog. Flere slektninger var naturforskere, og hun fattet tidlig interesse for dette feltet.

Da hun var 17 år gammel fikk Birgitte Esmark tuberkulose, og hun ble sendt på rekonvalesens til Madeira, hvor hun ble i to år. Under oppholdet utvidet hun sine naturvitenskapelige interesse, blant annet skaffet hun seg en stor samling mollusker (bløtdyr) og mineraler. Selv om hun aldri fikk noen formell utdannelse innen zoologi, fremsto Esmark i samtiden som en markant spesialist på snegler, og i 1879 fikk hun, som første kvinne, stipend fra universitetet i Kristiania for å arbeide videre med studiene i zoologi. Arbeidet munnet ut i avhandlingen Norges land- og ferskvandsmollusker.

Mer kjent enn for sitt naturfaglige arbeid, ble Birgitte Esmark for sitt kristent-sosialt arbeid. I samarbeid med komtesse Ida Wedel Jarlsberg etablerte hun en arbeidsstue (lappeskole), for fattige barn i Kristiania, der praktiske ferdigheter og kristen kunnskap sto i sentrum. Unge kvinner fikk kurs innen emner som regning, kjolesøm, språk og bibelkunnskap.

I 1894 ble landsforbundet Unge Kvinners Kristelige Samfund (UKKS) dannet med Ida Wedel Jarlsberg som leder og Birgitte Esmark som sekretær. Esmark hadde allerede i 1880-årene blitt oppfordret til å starte et KFUK-arbeid i Norge, etter britisk modell. UKKS ble en av forløperne til Norges KFUK.

Esmark engasjerte seg også i avholdssaken, og i 1892 ble hun den første sekretær i det nystiftede Norske Kvinders Totalavholdsselskab, Det Hvite Bånd, med Ida Wedel Jarlsberg som leder.

Enkelte bosteder

Ved folketellingen for Kristiania i 1875 et Brigitte Esmark oppført sammen med foreldrene på adressen St. Olavs gate 8b. Ved folketellingen samme sted for 1885 er hun oppført som lærerinne sammen med moren, som da var enke, på adressen Løkkeveien 11. I adresseboka for Kristiania for 1897 er hun oppført på adressen Hansteens gate 14, sammen med moren.

Ettermæle

Birgitte Esmark er gravlagt på Vår Frelsers gravlund i Oslo. Gravminnet prydes av en bronsebyste av henne, reist i 1908.
Foto: Stig Rune Pedersen (2016)

I en minneartikkel i Aftenposten 13. oktober 1941, på 100-årsdagen for hennes fødsel, ble hun beskrevet slik (utdrag):

Hun la tidlig stor begavelse for dagen og hadde arvet sin slekts anlegg og interesse for naturvidenskapen. ... Men det var som filantrop frøken Esmark kom til å gjøre sin største innsats. En lykkelig skjebne førte henne i begynnelsen av 1880-årene i forbindelse med en åndsbeslektet, den kjente filantrop, frøken Ida Wedel Jarlsberg, og de to energiske damer stiftet i fellesskap en rekke institusjoner for å hjelpe og støtte fattige og forkomne mennesker samt kvinnelig ungdom. ... Hun var en levende kraft i alt arbeide, hadde en sjelden klar og lys forstand, glimrende praktiske anlegg og først og fremst et stort og varmt hjerte for sine uheldigst stillede medmennesker.

Birgitte Esmark er gravlagt på Vår Frelsers gravlund i Oslo. Gravminnet prydes av en bronsebyste av henne, reist i 1908 for innsamlede midler blant venner i Norge og USA. På gravminnet er skriveformen Birgithe benyttet.

Kilder

Eksterne lenker