Jens Jenssen (1833–1885): Forskjell mellom sideversjoner
(retter lenke) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 4: | Linje 4: | ||
Jensen var bondesønn fra [[Os kommune (Hedmark)|Os]] i [[Nord-Østerdalen]]. Han tok lærerskoleeksamen i [[Klæbu seminar|Klæbu]] i 1854 og begynte deretter som folkeskolelærer. Midt på 1860-tallet var han bestyrer for lærerseminaret på [[Tynset]], men dette ble nedlagt. I 1868 ble Jensen ansatt som tredjelærer ved det nyoppretta [[Hamar seminar]], den seinere Hamar lærerskole. Han satt i stillinga til sin død i 1885.</onlyinclude> | Jensen var bondesønn fra [[Os kommune (Hedmark)|Os]] i [[Nord-Østerdalen]]. Han tok lærerskoleeksamen i [[Klæbu seminar|Klæbu]] i 1854 og begynte deretter som folkeskolelærer. Midt på 1860-tallet var han bestyrer for lærerseminaret på [[Tynset]], men dette ble nedlagt. I 1868 ble Jensen ansatt som tredjelærer ved det nyoppretta [[Hamar seminar]], den seinere Hamar lærerskole. Han satt i stillinga til sin død i 1885.</onlyinclude> | ||
Ved sida av læreryrket var Jens Jensen en engasjert samfunnsborger. Han var formann i | Ved sida av læreryrket var Jens Jensen en engasjert samfunnsborger. Han var formann i [[Hamar håndverkerforening]], han ivra for biblioteksaken og var en av stifterne av «Hamar konstitutionelle Samfund». [[Per-Øivind Sandberg]] har kalt han «den ledende konservative politiker i Hamar 1882-1885», og på denne tida var han også byens ordfører. | ||
Han var gift med Maret Jenssen, også hun fra Os. Ifølge [[Folketellinga 1875|folketellinga i 1875]] hadde de fem barn. Familien var på dette tidspunktet bosatt i [[Heidmanns gate]] 20, for øvrig i samme bygning som fogd Nils Wisløf Rogstad. | Han var gift med Maret Jenssen, også hun fra Os. Ifølge [[Folketellinga 1875|folketellinga i 1875]] hadde de fem barn. Familien var på dette tidspunktet bosatt i [[Heidmanns gate]] 20, for øvrig i samme bygning som fogd Nils Wisløf Rogstad. | ||
Sideversjonen fra 11. okt. 2017 kl. 12:32
Jens Jensen (født 1833, død 1885) var seminarlærer og ordfører i Hamar 1883-85. Jens Jensens gate er oppkalt etter han. I en del kilder er etternavnet skrevet Jenssen.
Jensen var bondesønn fra Os i Nord-Østerdalen. Han tok lærerskoleeksamen i Klæbu i 1854 og begynte deretter som folkeskolelærer. Midt på 1860-tallet var han bestyrer for lærerseminaret på Tynset, men dette ble nedlagt. I 1868 ble Jensen ansatt som tredjelærer ved det nyoppretta Hamar seminar, den seinere Hamar lærerskole. Han satt i stillinga til sin død i 1885.
Ved sida av læreryrket var Jens Jensen en engasjert samfunnsborger. Han var formann i Hamar håndverkerforening, han ivra for biblioteksaken og var en av stifterne av «Hamar konstitutionelle Samfund». Per-Øivind Sandberg har kalt han «den ledende konservative politiker i Hamar 1882-1885», og på denne tida var han også byens ordfører.
Han var gift med Maret Jenssen, også hun fra Os. Ifølge folketellinga i 1875 hadde de fem barn. Familien var på dette tidspunktet bosatt i Heidmanns gate 20, for øvrig i samme bygning som fogd Nils Wisløf Rogstad.
Jensen døde i 1885, og året etter reiste seminarelevene en minnestein på graven hans.
Kilder og litteratur
- Hamar lærerskole 100 år, Hamar lærerskole 1967, s. 18-19.
- Jens Jenssen i folketelling 1875 for Hamar kjøpstad fra Digitalarkivet
- Sandberg, Per-Øivind: «Gatenavn i Hamar».