Johan Didrik Behrens: Forskjell mellom sideversjoner
(En begynnelse) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| (13 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Johan Diederich Behrens arbeidsrom.jpeg|Behrens i | {{thumb|Johan Diederich Behrens arbeidsrom.jpeg|Behrens i sitot arbeidsrom i sitt hjem i [[Langes gate (Oslo)|Langes gate]] 6|[[Marthinius Skøien]].}} | ||
{{thumb|Oslo. Vår frelsers gravlund. Johann D. Behrens grav - NB MS G4 0631.jpg|Behrens' gravminne på Vår Frelsers gravlund.|[[Marthinius Skøien]].}} | |||
'''[[Johan Didrik Behrens]]''', også skrevet '''Johan Diederich Behrens''' (født [[26. februar]] [[1820]] i [[Bergen]], død [[29. januar]] [[1890]] i [[Kristiania]]) var en kordirigent og sangpedagog. | '''[[Johan Didrik Behrens]]''', også skrevet '''Johan Diederich Behrens''' (født [[26. februar]] [[1820]] i [[Bergen]], død [[29. januar]] [[1890]] i [[Kristiania]]) var en kordirigent og sangpedagog. | ||
== Kor == | |||
Behrens var en foregangsmann for norsk mannskorsang og skolesangundervisning i Norge og ble kalt «Sangerfestenes Fader». Han stiftet i 1845, mens han var teologistudent, [[Den Norske Studentersangforening]], og gjenopprettet i 1847 [[Handelsstandens Sangforening]] og i 1848 [[Oslo Håndverker Sangforening|Kristiania Haandværker Sangforening]] og stiftet i 1875 Johaniterne. | |||
Han var også sanglærer ved flere institusjoner, blant annet [[Oslo katedralskole|Christiania Kathedralskole]], som han hadde fra 1846 til sin død, og ved [[Krigsskolen]]. | |||
Behrens dirigerte den første offentlige framføringen av «[[Ja, vi elsker dette landet]]», 17. mai 1864 på Eidsvoll i forbindelse med 50-års jubileet for 1814. Dette var med et mannskor av 20 sangere fra Den Norske Studentersangforening. Framføringen ble gjentatt samme kveld ved en stor konsert i Christiania i universitetets vestibyle. | |||
== Utgivelser == | |||
Behrens fikk også stor betydning gjennom sine utgivelser av utgaver av mannskorsanger, særlig ''Samling af flerstemmige mandssange'' i 1845–82, og skriftet ''Om den lutherske Salmesang og dens Gjenindførelse i Den Norske Kirke'' i 1858, som ble innledningen til den langvarige salmesangstriden. | |||
== Salmesangstriden == | |||
Denne striden var særlig med [[Ludvig Mathias Lindeman]] og handlet om rytme og sangstil i norsk salmesang. Det ble det diskutert om en skulle gå tilbake til [[renessansen]]s gamle rytmiske koraler, noe Behrens var en talsmann for. Lindeman var imot dette og mente det var lite hensiktsmessig å endre de innsungne formene som var i bruk. Han delte [[Ole Andreas Lindeman|sin fars]] oppfatning om at en koralbok skulle fremskynde en enhetlig praksis uten å innføre noe nytt. Dette var imidlertid en strid som pågikk i nærmere 30 år. | |||
== Anerkjennelser == | |||
Behrens ble i [[1869]] utnevnt til [[St. Olavs Orden|ridder av St. Olavs Orden]]. Etter hjemkomsten fra Verdensutstillingen i Paris 1878 hvor han med Den norske Studentersangforening hadde representert mannkorbevegelsen i Norge, ble han tildelt [[Kong Oscar IIs belønningsmedalje]]. I 1889 bevilget Stortinget ham pensjon av statskassen. | |||
[[Behrens’ gate]] i [[Bydel Frogner]] i [[Oslo]] fikk i [[1896]] navn etter ham. | |||
== Kilder == | |||
*[https://nbl.snl.no/Johan_Diederich_Behrens Johan Diederich Behrens] i [[Norsk biografisk leksikon]] | |||
*[https://snl.no/Johan_Didrik_Behrens Johan Didrik Behrens] i [[Store norske leksikon]] | |||
*[https://snl.no/Salmesangstriden Samlesangstriden] i [[Store norske leksikon]] | |||
*{{Hbr1-1|pf01053257056119|Johan Didrik Behrens}}. | |||
== Litteratur == | |||
* {{Kilde bok | |||
| ref= | |||
| forfatter= Ivar Hanssen-Bauer | |||
| redaktør= | |||
| utgivelsesår= 1988 | |||
| artikkel= | |||
| tittel= En mann og hans gaffel. Johan Diederich Behrens 1820-1890 | |||
| bind= | |||
| utgave= | |||
| utgivelsessted=Oslo | |||
| forlag= | |||
| side= | |||
| isbn= | |||
| id= | |||
| språk= | |||
| kommentar=Hovedoppgave ved Institutt for musikkvitenskap | |||
| url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014090908133 | |||
}} | |||
* ''Den norske Studentersangforening 1845 – 1895. Festskrift udgivet i anledning af foreningens 50aars jubilæum'' ved Otto Andersen, i komm. hos Grimsgaard & Malling, Kristiania 1895. | |||
* Leif J.Ryan: ''Friedrich August Reissiger – hans liv og virke fra 1809-1883.'' ISBN 82-8112-017-7 | |||
{{DEFAULTSORT:Behrens, Johan}} | |||
[[Kategori:Personer]] | |||
[[Kategori:Dirigenter]] | [[Kategori:Dirigenter]] | ||
[[Kategori:Sangere]] | [[Kategori:Sangere]] | ||
| Linje 8: | Linje 57: | ||
[[Kategori:Salmesang]] | [[Kategori:Salmesang]] | ||
[[Kategori:Kor]] | [[Kategori:Kor]] | ||
[[Kategori:Oslo | [[Kategori:Bergen kommune]] | ||
[[Kategori:Oslo kommune]] | |||
[[Kategori:St. Olavs Orden]] | |||
[[Kategori:Fødsler i 1820]] | [[Kategori:Fødsler i 1820]] | ||
[[Kategori:Dødsfall i 1890]] | [[Kategori:Dødsfall i 1890]] | ||
{{bm}} | |||
Nåværende revisjon fra 27. jul. 2022 kl. 08:26
Johan Didrik Behrens, også skrevet Johan Diederich Behrens (født 26. februar 1820 i Bergen, død 29. januar 1890 i Kristiania) var en kordirigent og sangpedagog.
Kor
Behrens var en foregangsmann for norsk mannskorsang og skolesangundervisning i Norge og ble kalt «Sangerfestenes Fader». Han stiftet i 1845, mens han var teologistudent, Den Norske Studentersangforening, og gjenopprettet i 1847 Handelsstandens Sangforening og i 1848 Kristiania Haandværker Sangforening og stiftet i 1875 Johaniterne.
Han var også sanglærer ved flere institusjoner, blant annet Christiania Kathedralskole, som han hadde fra 1846 til sin død, og ved Krigsskolen.
Behrens dirigerte den første offentlige framføringen av «Ja, vi elsker dette landet», 17. mai 1864 på Eidsvoll i forbindelse med 50-års jubileet for 1814. Dette var med et mannskor av 20 sangere fra Den Norske Studentersangforening. Framføringen ble gjentatt samme kveld ved en stor konsert i Christiania i universitetets vestibyle.
Utgivelser
Behrens fikk også stor betydning gjennom sine utgivelser av utgaver av mannskorsanger, særlig Samling af flerstemmige mandssange i 1845–82, og skriftet Om den lutherske Salmesang og dens Gjenindførelse i Den Norske Kirke i 1858, som ble innledningen til den langvarige salmesangstriden.
Salmesangstriden
Denne striden var særlig med Ludvig Mathias Lindeman og handlet om rytme og sangstil i norsk salmesang. Det ble det diskutert om en skulle gå tilbake til renessansens gamle rytmiske koraler, noe Behrens var en talsmann for. Lindeman var imot dette og mente det var lite hensiktsmessig å endre de innsungne formene som var i bruk. Han delte sin fars oppfatning om at en koralbok skulle fremskynde en enhetlig praksis uten å innføre noe nytt. Dette var imidlertid en strid som pågikk i nærmere 30 år.
Anerkjennelser
Behrens ble i 1869 utnevnt til ridder av St. Olavs Orden. Etter hjemkomsten fra Verdensutstillingen i Paris 1878 hvor han med Den norske Studentersangforening hadde representert mannkorbevegelsen i Norge, ble han tildelt Kong Oscar IIs belønningsmedalje. I 1889 bevilget Stortinget ham pensjon av statskassen.
Behrens’ gate i Bydel Frogner i Oslo fikk i 1896 navn etter ham.
Kilder
- Johan Diederich Behrens i Norsk biografisk leksikon
- Johan Didrik Behrens i Store norske leksikon
- Samlesangstriden i Store norske leksikon
- Johan Didrik Behrens i Historisk befolkningsregister.
Litteratur
- Ivar Hanssen-Bauer (1988) En mann og hans gaffel. Johan Diederich Behrens 1820-1890 – Oslo [Hovedoppgave ved Institutt for musikkvitenskap].
- Den norske Studentersangforening 1845 – 1895. Festskrift udgivet i anledning af foreningens 50aars jubilæum ved Otto Andersen, i komm. hos Grimsgaard & Malling, Kristiania 1895.
- Leif J.Ryan: Friedrich August Reissiger – hans liv og virke fra 1809-1883. ISBN 82-8112-017-7