Johan Fredrik Lampe: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
m (korr)
m (Robot: Endrer mal: Bokhylla)
(9 mellomliggende versjoner av 4 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
'''Johan Fredrik Lampe''', født [[12. januar ]] [[1811]] i [[Bergen]], død [[31. mars]] [[1888]] i [[Bamble]], var en personalhistorisk interessert geistlig. Han er mest kjent for det biografiske verket ''Bergens Stifts Biskoper og Præster efter Reformationen'', som D. Thrap på bakgrunn av Lampes manuskripter utga i [[1895]]&ndash[[1896]]. Dette verket hadde Lampe arbeidet med siden slutten av [[1850-årene]].
'''[[Johan Fredrik Lampe]]''' (født [[12. januar ]] [[1811]] i [[Bergen]], død [[31. mars]] [[1888]] i [[Bamble]]) var en personalhistorisk interessert geistlig. Han er mest kjent for det biografiske verket ''Bergens Stifts Biskoper og Præster efter Reformationen'', som D. Thrap på bakgrunn av Lampes manuskripter utga i [[1895]]–[[1896]]. Dette verket hadde Lampe arbeidet med siden slutten av [[1850-årene]].


Lampe startet sin geistlige karriere som personellkapellan i [[Skjerstad]] i [[1836]]. I Skjerstad var Lampe også ordfører mellom [[1838]] og [[1842]]. I [[1843]] gikk turen videre til [[Lødingen]], og også der var Lampe personellkapellan. Sitt første sogneprestembete fikk Lampe i [[Kolvereid]] i [[1849]], og i [[1853]] ble han utnevnt til [[prost]] i [[Namdalen]]. I [[1856]] ble han sogneprest i [[Tysnes]], og hans siste sogneprestembete var i Bamble, der han var fra [[1869]] til sin død.
Lampe startet sin geistlige karriere som personellkapellan i [[Skjerstad]] i [[1836]]. I Skjerstad var Lampe også ordfører mellom [[1838]] og [[1842]]. I [[1843]] gikk turen videre til [[Lødingen]], og også der var Lampe personellkapellan. Sitt første sogneprestembete fikk Lampe i [[Kolvereid kommune|Kolvereid]] i [[1849]], og i [[1853]] ble han utnevnt til [[prost]] i [[Namdalen]]. I [[1856]] ble han sogneprest i [[Tysnes]], og hans siste sogneprestembete var i Bamble, der han var fra [[1869]] til sin død.


==Litteratur==
==Litteratur==
* Lampe, Johan Fredrik og D. Thrap: ''Bergens Stifts Biskoper og Præster efter Reformationen'', bd I (1895), s. 253-254.
* Lampe, Johan Fredrik: ''Stamtavle Over Den Norske Familie Daae med descendenter'', Bergen : Floors forlag, 1862.
* Lampe, Johan Fredrik og D. Thrap: ''Bergens Stifts Biskoper og Præster efter Reformationen'', bd I (1895), s. 253-254. {{Nb.no|NBN:no-nb_digibok_2009100500063}}


[[Kategori:Personer fra Bergen kommune]]
==Eksterne lenker==
 
* {{hbr1-1|pd00000006517772|Johan Fredrik Lampe}}.
 
{{DEFAULTSORT:Lampe, Johan Fredrik}}
[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Bergen kommune]]
[[Kategori:Kolvereid]]
[[Kategori:Prester]]
[[Kategori:Prester]]
[[Kategori:Proster]]
[[Kategori:Proster]]
[[Kategori:Ordførere i Nordland]]
[[Kategori:Ordførere]]
[[Kategori:Slektshistorikere]]
[[Kategori:Slektshistorikere]]
[[Kategori:Fødsler i 1811]]
[[Kategori:Fødsler i 1811]]
[[kategori:Dødsfall i 1888]]
[[Kategori:Dødsfall i 1888]]
{{bm}}

Sideversjonen fra 7. mar. 2024 kl. 10:26

Johan Fredrik Lampe (født 12. januar 1811 i Bergen, død 31. mars 1888 i Bamble) var en personalhistorisk interessert geistlig. Han er mest kjent for det biografiske verket Bergens Stifts Biskoper og Præster efter Reformationen, som D. Thrap på bakgrunn av Lampes manuskripter utga i 18951896. Dette verket hadde Lampe arbeidet med siden slutten av 1850-årene.

Lampe startet sin geistlige karriere som personellkapellan i Skjerstad i 1836. I Skjerstad var Lampe også ordfører mellom 1838 og 1842. I 1843 gikk turen videre til Lødingen, og også der var Lampe personellkapellan. Sitt første sogneprestembete fikk Lampe i Kolvereid i 1849, og i 1853 ble han utnevnt til prost i Namdalen. I 1856 ble han sogneprest i Tysnes, og hans siste sogneprestembete var i Bamble, der han var fra 1869 til sin død.

Litteratur

  • Lampe, Johan Fredrik: Stamtavle Over Den Norske Familie Daae med descendenter, Bergen : Floors forlag, 1862.
  • Lampe, Johan Fredrik og D. Thrap: Bergens Stifts Biskoper og Præster efter Reformationen, bd I (1895), s. 253-254. Digital versjonNettbiblioteket

Eksterne lenker