Johan Gottlieb Heinecke
Johan Gottlieb Heinecke (født 1833 i Reinstedt eller Hallenstadt, Anhalt i Tyskland, død 1912) var byggmester, fra tidlig i 1860-årene bosatt i Grimstad.
Om Heinecke
I Grimstad Næringsliv (utg 1902) finner vi denne omtalen av G. Heinecke:
"JOHAN GOTLIEB CHR. HEINECKE er født i Reinstedt i Tyskland 11te September 1833. I 1860 kom han hertil og nedsatte sig som Bygmester efter at have arbejdet et Par Aar i Kristiania, Fredriksstad og i Stavanger. Hans første Bygning her var Fjære Prestegaard, senere har han været den ledende Haand i de fleste her siden 1860 opførte Bygninger, hvoriblandt flere offentlige, nemlig begge Skolebygninger, Kirken og mange private, som han har givet Tegning til. Heinecke er en ualmindelig dygtig Arbejder, og hans sjelden uegennyttige Karakter har, sammen med hans Dygtighed i sit Fag, gjort ham til en meget søgt Bygmester."
I Grimstad bys historie (Utg 1926) finner vi denne omtalen av Heinecke:
Johan Gottlieb Heinecke var født i Ballenstedt i Anhalt i Tyskland i 1833. Efter at ha arbeidet et par andre steder her i landet kom han til Grimstad i begyndelsen av 1860-aarene. Hans første bygverk var prestegaarden paa Fjære i 1862, og hans sidste, 50 aar senere, var ny ut husbygning sammesteds. Heinecke viste sig at være en ualmindelig dygtig mand i sit fag, og han blev derfor straks meget benyttet baade til offentlige og private bygverker. I 1863 opforte han Dahlske skoles nye bygning og i 1870 folkeskolen, i 1880—1881 den nye kirke og i 1895 sykehusene i Ekelunden. Desuten nybygget og ombygget Heinecke en hel del av byens private huser, saa man kan si at han for en stor del har skapt byens fysiognomi; han indførte en ny, let og praktisk, men paa samme tid solid stil. Og det var en mand som man trygt kunde betro opførelsen av sit hus; han kunde ikke andet end at levere et i alle dele udmerket arbeide. Ogsaa i landdistriktet er der flere bygninger fra hans haand, saaledes den store villabygning paa Egra, det nuværende tuberkulosehjem. Heinecke deltok ikke noget videre i kommunens styre, men han var i flere aar medlem av Haandverkerforeningens bestyrelse og i aarrækker lærer i konstruktionstegning ved haandverkernes aftenskole. Han var byens selvskrevne taksations- og bygningskyndige mand.
Personlig var Heinecke en elskværdig mand, jovial og imøtekommende. Han døde i 1912.
Ved sønnens dåp i 1864 noterte klokkeren at familien bodde på Frivoll. Heinecke omtales da som byggmester. Når datteren Ragnhilde ble døpt i 1867 bodde familien på Berge.
Ved folketellingen i 1865 bodde han med kone og to sønner samt flere svenner og læregutter på Frivoll østre: [[1]].
I 1900 og 1910 bodde han, som enkemann, hos sin datter Ragnhilde i Grimstad.
Brantakstnummer 198 - "ved Glasgaden hersteds" - omtales som byggmester Heineckes tidligere hus i 1913. Etter Heinecke bodde Klemet Madsen der, og i 1913 var det til salgs.[1]
Familieforhold
Gottlieb Heinecke ble gift med Anne Rebekka Knudsen (f. 1833), født 1833 i Oddernes.
Barn:
- Gottfried Heinecke f 6/1 1864 i Fjære. Han ble gift med Otilie, født 1867 i Grimstad.
- Ragnhilde Heinecke f 4/9 1867 i Fjære. Ble gift med kjøpmann Hans Fløistad, f 1857 i Grimstad.
- Johan Rudolf Heinecke, f 2/12 1870 i Fjære. Rudolf Heinecke gikk i lære hos sin far, og ble siden byggmester og murer. Han ble gift med Thyra, født 3/7 1870 i Grimstad.
- Johan Gottlieb Heinecke og Anne Marie Paulsen fikk datteren Gottliebine Hendrikke Gottliebsdatter, utenfor ekteskap, 25/3 1863. [2] Gottliebine, f. 25/3 1863 i Grimstad, ble gift med murer Ernst Hedin og bosatt i Hesselbergsgate i Kristiania.(Lenke til dåp i Fjære kirke 1863: [[2]]) I 1865 bor Gottliebine sammen med mor og morfar i Dramsviga: [[3]].
Heinecke-bygninger i Grimstadregionen
Han var en tysk byggmester som satte sitt preg på byggeskikken på Sørlandet mellom 1857 og 1912.
- Dømmesmoen - ombygging av Axel Christian Pharos hus omkring 1860
- Fjære prestegård 1862
- Smith-Petersens gate 5 / Drevdals hus 1864
- Landvik skole, 1865
- Grimstad sparebank med bytingssal 1865
- Frivoll skole 1866/67 (?)
- Dahlske skole, Storgaten
- En villa på Molland
- Lunde gård
- Sykehusene i Ekelunden
- Jørgen Bangs villa i Lillesandsveien 15 ("sannsynligvis" ref Grimstad adressetidende 13/10/2014)
- Grøm gård (gnr 1, bnr 1 - familien Birkedals) - bygget 1887
- Egra pleiehjem
- Skolegaten 7 - "Føreids hjørne" - "Mørlands hjørne"
- Grimstad folkeskole, Storgaten 46b. , 1871
- Fjære fattiggaard, Søm omkring 1870
- Grimstad kirke
- Fevik bad
- Grimstad jernbanestasjon
- Fire hus i Voss bakke
- "Svigermorro", et lysthus som ble bygget for Gerhard Smith-Petersen, nå hos Karsten Due.
- Kjekstads hus, Torvet 2. (Sannsynligvis - ref Grimstad adressetidende 21/9/2009)
- Asbjørn Knutsens hus på Feviktoppen (familien Kari og Rolf H. Hansen)
- Jens Tellefsen Uglands hus - 1870-årene
- Nygaten 1, ved Hestetorvet. Eiendommen hadde tidligere hage der Kulturhuset nå ligger.
- Uthusbygning Fjære prestegård 1908.[3]
Torvet 2
Byggmester Robert Ruud kommenterte spørsmålet om Torvet 2 er et Heinecke-hus slik i Grimstad adressetidende 21/9/2009:
Heinecke-hus: Ett av de store spørsmål er om huset er bygd av Johan G. Heinecke, slik så mange andre hus i Grimstad ble i denne perioden på 1800-tallet. - Tror du dette er et ekte Heinecke-hus? - Ja, det er jeg nesten helt sikker på. Trappen, husutforming, byggemetode og dimensjoner taler for dette. Takbjelkene er i seks ganger åtte tommer, gulvbordene tre centimeter tykke, og trappen typisk Heinecke. Ser du utvendig, og på nabohusene, er dette bygget rimelig likt til nabohusene i stil, oppsummerer byggmesteren. Selve Torvet 2 er ført opp rundt 1880, og nabobygget Løkkestredet 1, som er integrert, ble ført opp rundt 1840.
Skallebergs hus
I Grimstad adressetidende 19/4/2009 omtales Skallebergs hus i Storgaten:
Skallebergs hus i Storgaten er ett av byggmester Heineckes praktbygg som er blitt tatt utrolig godt vare på. Her finner vi blant annet detaljer som viser hvilken unik fagmann han var. Storgaten 14 ble bygget av restmaterialer fra Grimstad kirke.
Sigfrid Skalleberg og husbond Leif kjøpte dette huset i 1955. Her hadde det i mange, mange år vært posthus, og det var her to postgutter i 1896 hadde stjålet en stor mengde amerikabrev. Flere brev ble for øvrig funnet 85 år senere under oppussing av et hus i Kirkegaten. Og Erik Aalvik Eriksen skrev bok om historien. Dette var husets kriminelle historie, en digresjon.
Materialer fra kirken: Tilbake til Heineckes verk. - Det var Kristen Mørland som en gang fortalte oss at det var Heinecke som hadde bygget dette huset. Og han fortalte at det ble bygget av materialer som ble til overs etter at Heinecke hadde bygget Grimstad kirke. Men det har vi ikke fått bekreftet, fortalte Sigfrid Skalleberg da Adressa hadde en reportasje om huset i november i fjor. - Når det ble bygget vet vi ikke, sier hun. Vi legger til at det må ha vært før postguttenes tyveri. - Eiendommen skal ha gått ut fra Biehuset, og det sies at det skal ha vært hovedhuset til Guldmannen. Guldmannen var Christian Paulsen, som la seg opp en formue på gullgraving i California. Huset på Vesøya som i dag kalles Guldmannens hus, skal ha vært sommerboligen hans.
Trappemesteren: Noe av det som virkelig imponerer, er husets trapp, den slynger seg smekkert og elegant opp gjennom to etasjer. Et utrolig vakkert arbeide. Og vi kan jo her også henvise til trappen i den gamle barneskolen. Heinecke har tydeligvis hatt sansen for herskapelige trapper. Ellers er huset i Storgaten 14 veldig godt bevart. Rosettene i taket er meget godt bevart, i to av de tre stuene er takrosettene slik de ble levert av Heinecke for over hundre år siden. Heineckes hus er bygd for å vare. Da eierne skulle lage en større åpning mellom to av stuene, og da viste det seg at veggen besto av boks som sto tett i tett. Det var nesten umulig å komme gjennom. Og en liten titt på loftet viser at her er brukt materialer av store dimensjoner, materialer ment for å vare. Johan Gottlieb Heinecke (1833-1912) var født i Ballenstedt i Anhalt i Tyskland. Etter å ha arbeidet et par andre steder i Norge kom han til Grimstad i begynnelsen av 1860-årene. Hans første byggverk var prestegården på Fjære i 1866, og hans siste var ny uthusbygning samme sted.