Johan Herman Nicolay Smitt: Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
'''[[Johan Herman Nicolay Smitt]]''' (født [[1833]] på [[Kongsberg]], dødsår ukjent) var snekker, salmaker, maler, glassmester med mer, og ble også en periode fotograf. | '''[[Johan Herman Nicolay Smitt]]''' (født [[1833]] på [[Kongsberg]], dødsår ukjent) var snekker, salmaker, maler, glassmester med mer, og ble også en periode fotograf. | ||
Han deltok som frivillig i [[den dansk-tyske krig]] 1864, kom så engang mellom 1865 og 1869 til [[Grimstad]], hvor han tok borgerskap som «Snedker, Dreier, Stolmager, Sadelmager, Tapetserer, Maler og Glasmester». Var dyktig som dekoratør ved festlige anledninger, drev privat leiebibliotek, og var i flere år redaktør av ''Adressetidende''. Var også i en årrekke sjef for byens brannvesen, noe som han som militær organiserte med stor interesse. | Han deltok som frivillig i [[den dansk-tyske krig]] 1864, kom så engang mellom 1865 og 1869 til [[Grimstad]], hvor han tok borgerskap som «Snedker, Dreier, Stolmager, Sadelmager, Tapetserer, Maler og Glasmester». Var dyktig som dekoratør ved festlige anledninger, drev privat leiebibliotek, og var i flere år redaktør av ''Adressetidende''. Var også i en årrekke sjef for byens brannvesen, noe som han som militær organiserte med stor interesse. Vi finner ham i [[folketellinga 1865]] i [[Vestregata (Grimstad)|Vestregata]] 119 i Grimstad. Han er oppført som billedskjærer. | ||
Smitt begynte å fotografere ca. 1869, i det atelier som [[Adolf Edvard Forsberg]] hadde overtatt etter [[Christian Julius Demant]] og brukt til han flyttet til Kristiansand i 1865. Han signerte ikke bildene før i 1870, og var kjent som en dårlig fotograf. Vi finner ham på adressa [[Storgata (Grimstad)|Storgata]] 54 i [[folketellinga 1875]]. Det står at han er gift, men han bodde ikke sammen med sin kone. Som yrke står fotograf og «Fattigkassen». Dette viser til at han i 1873 ble fattigforstander. Alt var vel og bra inntil han en høstnatt i 1878 forsvant og etterlot seg en tom fattigkasse og stor gjeld. | Smitt begynte å fotografere ca. 1869, i det atelier som [[Adolf Edvard Forsberg]] hadde overtatt etter [[Christian Julius Demant]] og brukt til han flyttet til Kristiansand i 1865. Han signerte ikke bildene før i 1870, og var kjent som en dårlig fotograf. Vi finner ham på adressa [[Storgata (Grimstad)|Storgata]] 54 i [[folketellinga 1875]]. Det står at han er gift, men han bodde ikke sammen med sin kone. Som yrke står fotograf og «Fattigkassen». Dette viser til at han i 1873 ble fattigforstander. Alt var vel og bra inntil han en høstnatt i 1878 forsvant og etterlot seg en tom fattigkasse og stor gjeld. | ||
| Linje 8: | Linje 8: | ||
*{{Preusfotograf|2613|Johan Herman Nicolay Smitt}} | *{{Preusfotograf|2613|Johan Herman Nicolay Smitt}} | ||
*{{Bonge 1980}} | *{{Bonge 1980}} | ||
* {{folketelling|pf01038155000906|Johan Herman Nicolai Smitt|1865|Fjære prestegjeld, Grimstad kjøpstad}} | |||
* {{folketelling|pf01052190000938|Johan Herman Nikolai Smitt|1875|Fjære prestegjeld, Grimstad kjøpstad}} | |||
{{Preus fotoregister}} | {{Preus fotoregister}} | ||
Sideversjonen fra 2. jul. 2015 kl. 12:42
Johan Herman Nicolay Smitt (født 1833 på Kongsberg, dødsår ukjent) var snekker, salmaker, maler, glassmester med mer, og ble også en periode fotograf.
Han deltok som frivillig i den dansk-tyske krig 1864, kom så engang mellom 1865 og 1869 til Grimstad, hvor han tok borgerskap som «Snedker, Dreier, Stolmager, Sadelmager, Tapetserer, Maler og Glasmester». Var dyktig som dekoratør ved festlige anledninger, drev privat leiebibliotek, og var i flere år redaktør av Adressetidende. Var også i en årrekke sjef for byens brannvesen, noe som han som militær organiserte med stor interesse. Vi finner ham i folketellinga 1865 i Vestregata 119 i Grimstad. Han er oppført som billedskjærer.
Smitt begynte å fotografere ca. 1869, i det atelier som Adolf Edvard Forsberg hadde overtatt etter Christian Julius Demant og brukt til han flyttet til Kristiansand i 1865. Han signerte ikke bildene før i 1870, og var kjent som en dårlig fotograf. Vi finner ham på adressa Storgata 54 i folketellinga 1875. Det står at han er gift, men han bodde ikke sammen med sin kone. Som yrke står fotograf og «Fattigkassen». Dette viser til at han i 1873 ble fattigforstander. Alt var vel og bra inntil han en høstnatt i 1878 forsvant og etterlot seg en tom fattigkasse og stor gjeld.
Kilder
- Første versjon av artikkelen er henta fra Preus museums register over norske fotografer.
- Johan Herman Nicolay Smitt på Digitalt museum.
- Johan Herman Nicolay Smitt på KulturNav
- Bonge, Susanne: Eldre norske fotografer : fotografer og amatørfotografer i Norge frem til 1920. Utg. Universitetsbiblioteket i Bergen. 1980. Digital versjon på Nettbiblioteket
- Johan Herman Nicolai Smitt i folketelling 1865 for Fjære prestegjeld, Grimstad kjøpstad fra Digitalarkivet
- Johan Herman Nikolai Smitt i folketelling 1875 for Fjære prestegjeld, Grimstad kjøpstad fra Digitalarkivet
|
Johan Herman Nicolay Smitt er basert på data fra Preus Museums registre over norske fotografer og fotografiske samlinger, som er tilgjengelig på Nasjonalbibliotekets nettsider. Artikkelen er lagt ut under lisensen cc-by-sa. Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen. Flere artikler finnes i denne alfabetiske oversikten. |