Johan Olaf Bredal: Forskjell mellom sideversjoner
mIngen redigeringsforklaring |
m (Robot: Endrer mal: Thumb høyre) |
||
| (41 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{ | {{Thumb|Johan Bredal.jpg|Johan Olaf Bredal|Ukjent}} | ||
'''[[Johan Olaf Bredal]]''', opprinnelig ''Johan Olaf Olsen'' (født [[10. mars]] [[1862]] i [[Larvik]], død [[26. april]] [[1948]] i [[Bestum (strøk)|Bestum]]) var høyesterettsadvokat og politiker ([[Frisinnede Venstre]]). Han var sønn av snekker- og byggmester Lars Olsen (1819-1906) og Birthe Thomine, f. Isaksen (1830-1915). Faren var født i [[Hedrum]], mens moren var født i [[Eidanger]]. Ifølge [[folketellingen 1865]] bodde familien i Kongegata. Gårdens nummer var 175. Huset strøk med i bybrannen i 1884. Sønnen antok ved kgl. res. 26. april 1888 navnet ''Bredal'' etter en gård i [[Kvelde sogn]], som hadde tilhørt farsslekta. Johan Olaf Bredal ble i 1890 gift med Ingeborg Mathilde Olsen (1869–1934) fra [[Våle kommune|Våle]]. | |||
'''[[Johan Olaf Bredal]]''' (født [[10. mars]] [[1862]] i [[Larvik]], død [[26. april]] [[1948]]) var høyesterettsadvokat og politiker ([[Frisinnede Venstre]]). Han var sønn av | |||
I 1924 gav Bredal 10.000 kroner til et legat, hvis renter skulle anvendes til den videre utdannelsen for én eller to elever ved [[Larviks kommunale høiere almenskole]]. Pengene ville bli utdelt årlig på eksamensfesten. | |||
I ''[[Jarlsberg og Laurvigs Amtstidende|Jarlsberg og Larvik Amtstidendes]]'' jubileumsnummer 4. januar 1934 skrev han ''Stemninger og skildringer fra gamle Larvik''. | |||
== Advokat == | == Advokat == | ||
Bredal ble cand. jur. i [[1885]]. | {{thumb|Annonse fra Johan Bredal i Kysten 23.12. 1903.jpg|Høiesterettsadvokat Bredals annonse i avisa ''[[Kysten (avis)|Kysten]]'' 23.12. 1903.}} | ||
Bredal avla examen artium i [[Sandefjord]] i 1881. Han ble cand. jur. i [[1885]]. Bredal var byfogdfullmektig i [[Drammen]] [[1886]]-[[1887]] og sakfører i [[Sandefjord]] [[1887]]-[[1894]], da han slo seg ned i Oslo. Han hadde blitt høyesterettsadvokat i [[1891]]. Bredal var formann for Den norske advokat- og sakførerforening [[1903]]-[[1904]] samt formann for hovedstyret til Den norske sakførerforening [[1922]]–[[1926]]. | |||
== Politiker == | == Politiker == | ||
Bredal var | Bredal var 1906–1907 formann for den departementale konsesjonskomiteen, som gjennomførte en grundig utredning og la frem et lovutkast i mai 1907. Utredningen gjaldt både vannfall, bergverk, skog, annen fast eiendom og kjøp av elektrisk kraft frambrakt av vannkraft. Da det gjaldt erverv av vannfallsrettigheter ga komitéen en omfattende begrunnelse for anvendelse av hjemfallsrett som vilkår overfor utlendinger. Hjemfall ble innført for å hindre at utenlandsk storkapital fikk kontroll over den norske vannkraften. Bredal var statsråd i Justis- og Politidepartementet [[23. oktober]] [[1907]]-[[18. mars]] [[1908]] i [[Jørgen Løvlands regjering]]. Han var suppleant for valgkretsen Aker på [[Stortinget]] [[1913]]-[[1916]] og møtte som representant istedenfor [[Edvard Hagerup Bull (1855–1938)|Edvard Hagerup Bull]] 27. mai 1913–4. juni 1913. | ||
== Andre verv == | == Andre verv == | ||
I 1921 var han delegert til Washington DC ved forhandlingene om de rekvirerte skipene under den første verdenskrig. Bredal var regjeringens representant i [[Haag]], da den samme saken ble behandlet i voldgiftsdomstolen der. Fra 1925 var han det norske medlemmet i forliksnemnda for eventuelle tvistigheter mellom Norge og Danmark. I 1926 var Bredal medlem av meglingsnemnda under den store streiken. | |||
== Utmerkelser == | |||
{{Thumb| Johan Olaf Bredal gravminne.jpg|Bredals familiegrav ved [[Ullern kirkegård]] i Oslo.|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2012)}} | |||
Han ble i 1908 utnevnt til kommandør av St. Olavs Orden. | |||
== Gravsted == | == Gravsted == | ||
Bredal er gravlagt i familiegrav på [[Ullern kirkegård]] i Oslo. | Bredal er gravlagt i familiegrav på [[Ullern kirkegård]] i Oslo. | ||
== Kilder == | == Kilder == | ||
*{{kilde www |url=https://www.nsd.no/polsys/index.cfm?MenuItem=N1_1&ChildItem=&State=collapse&UttakNr=33&person=10416 |tittel=''Biografier Johan Olaf Bredal'' |utgiver=''Norsk senter for forskningsdata AS''}} | *{{kilde www |url=https://www.nsd.no/polsys/index.cfm?MenuItem=N1_1&ChildItem=&State=collapse&UttakNr=33&person=10416 |tittel=''Biografier Johan Olaf Bredal'' |utgiver=''Norsk senter for forskningsdata AS''}} | ||
*{{kilde www |url=https://www.nb.no/items/e51ab68ec95508540b2defccab3eb9b9?page=3&searchText=%22johan%20olaf%20bredal%22 |tittel=''H.r.advokat Johan Bredal død'' |utgiver=''Østlands-Posten'' |utgivelsesdato=27. april 1948}} | *{{kilde www |url=https://www.nb.no/items/e51ab68ec95508540b2defccab3eb9b9?page=3&searchText=%22johan%20olaf%20bredal%22 |tittel=''H.r.advokat Johan Bredal død'' |utgiver=''Østlands-Posten'' |utgivelsesdato=27. april 1948}} | ||
*{{kilde www |url=https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/NOU-2004-26/id388526/?ch=3 |tittel=''''NOU 2004: 26'' |utgiver=Regjeringen.no}} | |||
{{DEFAULTSORT:Bredal, Johan Olaf}} | {{DEFAULTSORT:Bredal, Johan Olaf}} | ||
| Linje 35: | Linje 38: | ||
[[Kategori:Fødsler i 1862]] | [[Kategori:Fødsler i 1862]] | ||
[[Kategori:Dødsfall i 1948]] | [[Kategori:Dødsfall i 1948]] | ||
{{bm}} | |||
Nåværende revisjon fra 4. mar. 2024 kl. 14:53
Johan Olaf Bredal, opprinnelig Johan Olaf Olsen (født 10. mars 1862 i Larvik, død 26. april 1948 i Bestum) var høyesterettsadvokat og politiker (Frisinnede Venstre). Han var sønn av snekker- og byggmester Lars Olsen (1819-1906) og Birthe Thomine, f. Isaksen (1830-1915). Faren var født i Hedrum, mens moren var født i Eidanger. Ifølge folketellingen 1865 bodde familien i Kongegata. Gårdens nummer var 175. Huset strøk med i bybrannen i 1884. Sønnen antok ved kgl. res. 26. april 1888 navnet Bredal etter en gård i Kvelde sogn, som hadde tilhørt farsslekta. Johan Olaf Bredal ble i 1890 gift med Ingeborg Mathilde Olsen (1869–1934) fra Våle.
I 1924 gav Bredal 10.000 kroner til et legat, hvis renter skulle anvendes til den videre utdannelsen for én eller to elever ved Larviks kommunale høiere almenskole. Pengene ville bli utdelt årlig på eksamensfesten.
I Jarlsberg og Larvik Amtstidendes jubileumsnummer 4. januar 1934 skrev han Stemninger og skildringer fra gamle Larvik.
Advokat
Bredal avla examen artium i Sandefjord i 1881. Han ble cand. jur. i 1885. Bredal var byfogdfullmektig i Drammen 1886-1887 og sakfører i Sandefjord 1887-1894, da han slo seg ned i Oslo. Han hadde blitt høyesterettsadvokat i 1891. Bredal var formann for Den norske advokat- og sakførerforening 1903-1904 samt formann for hovedstyret til Den norske sakførerforening 1922–1926.
Politiker
Bredal var 1906–1907 formann for den departementale konsesjonskomiteen, som gjennomførte en grundig utredning og la frem et lovutkast i mai 1907. Utredningen gjaldt både vannfall, bergverk, skog, annen fast eiendom og kjøp av elektrisk kraft frambrakt av vannkraft. Da det gjaldt erverv av vannfallsrettigheter ga komitéen en omfattende begrunnelse for anvendelse av hjemfallsrett som vilkår overfor utlendinger. Hjemfall ble innført for å hindre at utenlandsk storkapital fikk kontroll over den norske vannkraften. Bredal var statsråd i Justis- og Politidepartementet 23. oktober 1907-18. mars 1908 i Jørgen Løvlands regjering. Han var suppleant for valgkretsen Aker på Stortinget 1913-1916 og møtte som representant istedenfor Edvard Hagerup Bull 27. mai 1913–4. juni 1913.
Andre verv
I 1921 var han delegert til Washington DC ved forhandlingene om de rekvirerte skipene under den første verdenskrig. Bredal var regjeringens representant i Haag, da den samme saken ble behandlet i voldgiftsdomstolen der. Fra 1925 var han det norske medlemmet i forliksnemnda for eventuelle tvistigheter mellom Norge og Danmark. I 1926 var Bredal medlem av meglingsnemnda under den store streiken.
Utmerkelser
Han ble i 1908 utnevnt til kommandør av St. Olavs Orden.
Gravsted
Bredal er gravlagt i familiegrav på Ullern kirkegård i Oslo.
Kilder
- Biografier Johan Olaf Bredal. Norsk senter for forskningsdata AS.
- H.r.advokat Johan Bredal død. Østlands-Posten (27. april 1948).
- ''NOU 2004: 26. Regjeringen.no.