Johan Tidemand Ruud: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
(kategorisplitting)
m (Robot: Endrer mal: Thumb høyre)
 
(4 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{thumb høyre| Johan Tidemand Ruud gravminne.jpg| Johan Tidemand Ruud er gravlagt på [[Vestre gravlund (Oslo)|Vestre gravlund]] i Oslo.|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2013)}}  
{{Thumb| Johan Tidemand Ruud gravminne.jpg| Johan Tidemand Ruud er gravlagt på [[Vestre gravlund (Oslo)|Vestre gravlund]] i Oslo.|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2013)}}  
'''[[Johan Tidemand Ruud]]''' (født 27. juni 1903 i [[Kragerø]], død 27. januar 1970) var marinbiolog og universitetsrektor.  
'''[[Johan Tidemand Ruud]]''' (født 27. juni 1903 i [[Kragerø]], død 27. januar 1970) var marinbiolog og universitetsrektor.  


Han var sønn av overlærer Johan Tidemand Ruud (1865–1933) og Gundine Karoline Terjesen (1867–1919), og ble gift i 1931 med gymnastikklærer Helfrid Marie Helmer-Pedersen (1904-1999).   
Han var sønn av overlærer Johan Tidemand Ruud (1865–1933) og Gundine Karoline Terjesen (1867–1919), og ble gift i 1931 med gymnastikklærer Helfrid Marie Helmer-Pedersen (1904-1999).   


Som student under [[Johan Hjort]] tok Ruud magistergraden i biologi i 1928 om kopepodene utenfor Mørekysten og deres biologi. I 1932 tok han doktorgraden på emnet antarktisk krill.  
Som student under [[Johan Hjort (1869–1948)|Johan Hjort]] tok Ruud magistergraden i biologi i 1928 om kopepodene utenfor Mørekysten og deres biologi. I 1932 tok han doktorgraden på emnet antarktisk krill.  


Mellom 1924 1936 arbeidet Ruud som vitenskapelig assistent ved det biologiske laboratoriet ved [[kvalstasjonen på Nyhamna|hvalstasjonen på Nyhamna]] i [[Aukra kommune]]. Forskningsmaterialet fra Aukra ble benyttet i magistergradsarbeidet hans.  
Mellom 1924 1936 arbeidet Ruud som vitenskapelig assistent ved det biologiske laboratoriet ved [[kvalstasjonen på Nyhamna|hvalstasjonen på Nyhamna]] i [[Aukra kommune]]. Forskningsmaterialet fra Aukra ble benyttet i magistergradsarbeidet hans.  
Linje 14: Linje 14:
== Litteratur ==
== Litteratur ==
* Ringstad, Berit Drejer. 2005. ''Kvalstasjonen på Nyhamna'' [[Fortidsminneforeningen, Romsdal avdeling]]. side 32-41. ISBN 82-90052-71-5
* Ringstad, Berit Drejer. 2005. ''Kvalstasjonen på Nyhamna'' [[Fortidsminneforeningen, Romsdal avdeling]]. side 32-41. ISBN 82-90052-71-5
* {{hbr1-1|pf01036510003694|Johan Tidemand Ruud}}.


{{DEFAULTSORT:Ruud, Johan Tidemand}}
{{DEFAULTSORT:Ruud, Johan Tidemand}}
[[Kategori:havforskere]]
[[Kategori:Havforskere]]
[[Kategori:Kvalfangst]]
[[Kategori:Kvalfangst]]
[[Kategori:Universitetsrektorer]]
[[Kategori:Rektorer]]
[[Kategori:Universitetet i Oslo]]
[[Kategori:Universitetet i Oslo]]
[[Kategori:Fødsler i 1903]]
[[Kategori:Fødsler i 1903]]
Linje 26: Linje 27:
[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Kragerø kommune]]
[[Kategori:Kragerø kommune]]
{{bm}}

Nåværende revisjon fra 4. mar. 2024 kl. 14:42

Johan Tidemand Ruud er gravlagt på Vestre gravlund i Oslo.
Foto: Stig Rune Pedersen (2013)

Johan Tidemand Ruud (født 27. juni 1903 i Kragerø, død 27. januar 1970) var marinbiolog og universitetsrektor.

Han var sønn av overlærer Johan Tidemand Ruud (1865–1933) og Gundine Karoline Terjesen (1867–1919), og ble gift i 1931 med gymnastikklærer Helfrid Marie Helmer-Pedersen (1904-1999).

Som student under Johan Hjort tok Ruud magistergraden i biologi i 1928 om kopepodene utenfor Mørekysten og deres biologi. I 1932 tok han doktorgraden på emnet antarktisk krill.

Mellom 1924 1936 arbeidet Ruud som vitenskapelig assistent ved det biologiske laboratoriet ved hvalstasjonen på Nyhamna i Aukra kommune. Forskningsmaterialet fra Aukra ble benyttet i magistergradsarbeidet hans.

Ruud var amanuensis 1936–38, og fra 1938 bestyrte han Statens institutt for hvalforskning, som var samlokalisert med laboratoriet. Ved Hjorts avgang i 1939 overtok han professoratet i marin biologi.

Ruud var rektor ved Universitetet i Oslo 1958–63 og var sentral da universitetsområdet på Blindern ble utbygd.

Litteratur