Johannes Andersen Skullerud (gardbruker)

Johannes Andersen Skullerud (født ca. 1751, død 1813 på Toten) var gardbruker og sersjant. Skullerud, som var leilending, bygsla fra 1788 til sin død garden Skulerud (gnr. 208), Skreien i nåværende Østre Toten kommune.

Bakgrunn og familie

Han vokste opp på Mellgarden Fårlund i Balke sokn, som den yngste av de åtte ungene til bonde Anders Jonsen Fårlund (1697-1772) og Siri Jensdatter f. Hågår (1714-1754). Mora døde da Johannes var tre år gammal.

Skullerud var gift to ganger. Det første ekteskapet var med Johanne Halvorsdatter Skarten, som døde kort tid etter bryllupet. 18. juni 1789 gifta han seg opp att med den 15 år yngre Agnete Jørgensdatter Valle (ca. 1766-1859), fra Valle i Hoff sokn, og de fikk i hvert fall disse barna:

  • Johanne (f. ca. 1790), gift med Ole Johansen på Burul, gardkone der.
  • Ingeborg (f. ca. 1793), gift med Gunder Nilsen på Olterud, gardkone der.
  • Anders (ca. 1795-1861), gift med Berte Olsdatter Bellerud, overtok Skulerud.

Gardbruker

17. mars 1788 fikk han bygselseddel på Skulerud av prost Borchgrevink. Skulerud var kirkegods, og først i 1874 fikk barnebarnet Jens Andersen Skullerud kjøpt garden.

Like etter at han kom til Skreien, satte Johannes Andersen opp ny hovedbygning på Skulerud. Bygningen, som hadde seks rom, fikk imidlertid kort levetid. På høsttinget i 1793 meddelte han til retten at «der afvigte vinter sidst paa føret opkom ildebrand i hans paastaaende gaard Skullerud hvorved for ham opbrændte en ny stuebygning». I bygningen hadde de også fått på plass en del «bohave» (innbo), «som alt tilsammen ganske opbrændte».

Skulerud var en av de større gardene i grenda Skreien, og ifølge folketellinga fra 1801 hørte det tre husmannsplasser til eiendommen. Johannes Skullerud hadde også både tjenestejente og tjenestekar.

Tillitsverv

I likhet med faren var Johannes Skullerud sersjant. At han var underoffiser, kan ha bidratt til å gjøre han til en betrodd mann. I hvert fall hadde han flere offentlige ombud. I 1807 ble Skullerud utnevnt til lagrettemann under rettssaken som fulgte i kjølvannet av Carsten Ankers kjøp av en del av Toten allmenning. På samme tid var han også en av bestyrerne i allmenningslodd nr. 3.

Kilder og litteratur

Eksterne lenker