Johannes Haarklou

Johannes Haarklou (født 13. mai 1847 i Haukedalen i Førde kommune, død 26. november 1925 i Oslo) var komponist, organist, dirigent og musikkanmelder. Fra begynnelsen av 1880-årene og fram til sin død var Haarklou en forgrunnsskikkelse i norsk musikkliv, blant annet kjent for oratoriet Skabelsen og Mennesket, bygd over Henrik Wergelands diktverk. Han var også mangeårig organist i Gamle Aker kirke i Kristiania.

Johannes Haarklou fotografert i 1905.
Foto: Ludwik Szacinski/Oslo Museum.

Familie

Johannes Haarklou var sønn av bonde, lærer og kirkesanger Ole Nielsen Dversdal (1815-1872) og Orlaug Andersdatter Haarklou (1808-1870), og ble gift i 1887 med Inga Marie Knoph (1865-1947).

Liv og virke

Johannes Haarklou ble født på gården Haarklou i Haukedalen i Sunnfjord. I 1864 brøt han opp fra hjembygda for å bli lærer. Først gikk han på Balestrand lærerskole, deretter gikk han på Stord seminar, der han ble uteksaminert 1868.

Haarklou fikk en lærerpost i Eiker i Buskerud, og tok samtidig i ett års tid timer i klaver og harmonilære hos organist Christian Cappelen i Drammen. I 1872 ble han elev av Ludvig Mathias Lindeman i Christiania. Sommeren 1873 dro han til musikkonservatoriet i Leipzig, hvor han var student i et par år.

I 1876 vikarierte Haarklou en kort periode som organist i Tangen kirke ved Drammen. Samme år fikk han tollkasserer Schäffers legat, som gjorde at han kunne dra tilbake til Leipzig. Her møtte han for første gang Edvard Grieg.

Etter oppholdet i Leipzig dro Haarklou til Bergen, der han i februar 1877 dirigerte sitt første orkesterverk. Med støtte fra velstående bergensere fikk han mulighet til et ettårig opphold ved musikkhøyskolen i Berlin. Sommeren 1878 gav han sin første kirkekonsert i Bergen, med medvirkning fra Ole Bull. Etter ett år dro han igjen til Berlin, men slo seg i 1880 ned for godt i Kristiania.

I Kristiania livnærte Haarklou seg som organist, først i Sagene menighet og mellom 1883 og 1920 i Gamle Aker kirke. I 1880-årene startet og ledet han serier med folkekonserter som ble populære og i 1889 dirigerte han i København, Berlin og Leipzig. Mellom 1889 og 1896 var han dessuten timelærer i harmonilære og komposisjon ved Musik-Konservatoriet i Kristiania. Han var også en aktiv musikkanmelder i hovedstadspressen.

Tross sin øvrige virksomhet var Haarklou i samtiden kanskje mest verdsatt som komponist, særlig innen orgelmusikk og kor, selv om han kom noe i skyggen av Edvard Grieg, Johan Svendsen og Christian Sinding.

Blant orgelkomposisjonene hans kan nevnes to orgelsymfonier og Fantasie triomphale. Blant korsangene kan nevnes Tord Foleson, Varde og Fenrir, til tekst av Per Sivle. Hans bredt anlagte oratorium Skabelsen og Mennesket var bygget over deler av Henrik Wergeland diktverk. Haarklou var også en produktiv operakomponist, og han gjorde seg bemerket med romansen Med røde Roser til Knut Hamsuns tekst, og en fiolinsonate i g-moll.

I 1910 fikk Haarklou komponistgasje av Stortinget og i 1911 ble han ridder av St. Olavs Orden.

Bosteder

Ved folketellingen for Kristiania for 1900 er Johannes Haarklou oppført sammen med kona Inga og tre barn på adressen Linstows gate 4. Han har tittelen Musik Organist. I adresseboka for Kristiania for 1911 er han oppført som organist ved Gamle Akers menighet, med bosted egen villa på Grefsen. Det samme er han i adresseboka for 1918.

Ettermæle

 
Johannes Haarklou er gravlagt på Gamle Aker kirkegård i Oslo.
Foto: Stig Rune Pedersen (2015)

I en nekrolog over Johannes Haarklou av Reidar Mjøen i Aftenposten 27. november 1925 ble han beskrevet slik (utdrag):

Johannes Haarklou har endt sit lange og virksomme liv, saa rikt paa motbør og på fruktbart, utrættelig arbeide og saa betydningsfuldt for norsk tonekunst! ... Vi skal ikke mere se hans kjendte skikkelse flytte sig langsomt henad gaten mot konsertsalen med den urokkelige ro, som var betegnende for ham lenge før alderen gjorde den forklarlig, og som ogsaa er typisk for visse sider av hans musik. En musikerpersonlighet av de præktigste, vort land har eid, indkapslet i en verden for sig, i en stædighet og en særegenhet, hvis haarde skal ingen uvedkommende meninger kunde gjennembryte.

I boka Norske skulefolk skriver Olav Hoprekstad: «Ein møtte han på kvar ein krossveg for musikk i Noreg, er det sagt um han; ein toneskald med dei største som Noreg hev fostra.»

Johannes Haarklou er gravlagt på Gamle Aker kirkegård ved Gamle Aker kirke i Oslo, der han var organist i en årrekke. Tittelen komponist er benyttet på gravminnet.

I 1927 ble det ved veien nedenfor Haarklou-gården i Haukedalen reist en bauta med en innfelt portrettmedaljong av ham. I 1929 ble Haarklous plass på Torshov i Oslo gitt navn etter ham. Flere av gatene og plassene i dette området har navn etter norske komponister.

Kilder

 
Haarklous plass på Torshov i Oslo fikk navn etter Johannes Haarklou i 1929.
Foto: Roy Olsen (2007).

Eksterne lenker