Johannes Norvik: Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
(utvider noe) |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{under arbeid}} | {{under arbeid}} | ||
'''[[Johannes Knutsen Norvik]]''' (født 18. september 1885, død?) var lærer og skolebestyrer. | '''[[Johannes Knutsen Norvik]]''' (født 18. september 1885, død?) var lærer og skolebestyrer. Under [[andre verdenskrig]] var han ekspedisjonssjef i [[Kirkedepartementet]]. | ||
== Bakgrunn og familie == | |||
Han var sønn av Sigrid og Knut Norvik, [[Vaksdal kommune|Vaksdal]] i [[Bruvik]]. Han gikk først landbruksskolen på Stend ved [[Bergen]] og tok deretter eksamen ved [[Volda lærarskule]]. Norvik hadde middelskoleeksamen fra [[Langesund]] og tok artium i Oslo, der han også tok språklig-historisk embetseksamen ved universitetet. | Han var sønn av Sigrid og Knut Norvik, [[Vaksdal kommune|Vaksdal]] i [[Bruvik]]. Han gikk først landbruksskolen på Stend ved [[Bergen]] og tok deretter eksamen ved [[Volda lærarskule]]. Norvik hadde middelskoleeksamen fra [[Langesund]] og tok artium i Oslo, der han også tok språklig-historisk embetseksamen ved universitetet. | ||
Han var gift med Erna Genoviva Gabrielsen, datter av bakermester Tobias Gabrielsen og Anine. | |||
== Rjukan == | |||
Johannes Norvik var lærer ved Bergens guttehjem 1913-14, lærer i [[Stathelle]] 1914-16, ved Åmot fortsettelsesskole 1916-17 og Vaksdal bruksskole 1917-19. | Johannes Norvik var lærer ved Bergens guttehjem 1913-14, lærer i [[Stathelle]] 1914-16, ved Åmot fortsettelsesskole 1916-17 og Vaksdal bruksskole 1917-19. | ||
I 1919 kom han til [[Rjukan]] i [[Telemark]], der han ble ansatt ved [[Tinn kommune|Tinn]] kommunale høyere allmennskole. Johannes Norvik ble i 1930 bestyrer for [[Rjukan folkeskole|Rjukan skole]]. I 1932 fikk han et stipend av Institutt for sammenliknende kulturforskning. | I 1919 kom han til [[Rjukan]] i [[Telemark]], der han ble ansatt ved [[Tinn kommune|Tinn]] kommunale høyere allmennskole. Johannes Norvik ble i 1930 bestyrer for [[Rjukan folkeskole|Rjukan skole]], ei stilling han hadde til 1934. I 1932 fikk han et stipend av Institutt for sammenliknende kulturforskning. | ||
== Krigsåra == | |||
I 1941 ble Norvik ekspedisjonssjef i det [[NS]]-kontrollerte Kirkedepartementet. Historikeren Andreas Bagås Lien har påvist at Norvik som ekspedisjonssjef la stor vekt på at historiefaget skulle gi grunnlag for fellesskap med andre land, altså et germansk folkefellesskap. Norvik undertegna også flere brev til lærerne, der det blant annet ble trua med at de som ikke meldte seg inn i det nazifiserte [[Lærersambandet]] ikke ville få lønn. | |||
== Kilder og litteratur == | == Kilder og litteratur == | ||
Sideversjonen fra 19. mar. 2015 kl. 08:50
Det har trolig ikke vært gjort noen endringer på artikkelen den siste uka. I så fall kan denne markeringa fjernes, men sjekk redigeringshistorikken og eventuelt diskusjonssida først.
Johannes Knutsen Norvik (født 18. september 1885, død?) var lærer og skolebestyrer. Under andre verdenskrig var han ekspedisjonssjef i Kirkedepartementet.
Bakgrunn og familie
Han var sønn av Sigrid og Knut Norvik, Vaksdal i Bruvik. Han gikk først landbruksskolen på Stend ved Bergen og tok deretter eksamen ved Volda lærarskule. Norvik hadde middelskoleeksamen fra Langesund og tok artium i Oslo, der han også tok språklig-historisk embetseksamen ved universitetet.
Han var gift med Erna Genoviva Gabrielsen, datter av bakermester Tobias Gabrielsen og Anine.
Rjukan
Johannes Norvik var lærer ved Bergens guttehjem 1913-14, lærer i Stathelle 1914-16, ved Åmot fortsettelsesskole 1916-17 og Vaksdal bruksskole 1917-19.
I 1919 kom han til Rjukan i Telemark, der han ble ansatt ved Tinn kommunale høyere allmennskole. Johannes Norvik ble i 1930 bestyrer for Rjukan skole, ei stilling han hadde til 1934. I 1932 fikk han et stipend av Institutt for sammenliknende kulturforskning.
Krigsåra
I 1941 ble Norvik ekspedisjonssjef i det NS-kontrollerte Kirkedepartementet. Historikeren Andreas Bagås Lien har påvist at Norvik som ekspedisjonssjef la stor vekt på at historiefaget skulle gi grunnlag for fellesskap med andre land, altså et germansk folkefellesskap. Norvik undertegna også flere brev til lærerne, der det blant annet ble trua med at de som ikke meldte seg inn i det nazifiserte Lærersambandet ikke ville få lønn.
Kilder og litteratur
- [ DIS-Norge: Gravminner i Norge (id. )]
- Mal:Folketelling person
- Mal:Folketelling person
Bakke, Karl: Norske skolefolk (andre utgave): bind 2, Dreyer forlag, Stavanger 1952. Digital versjon på Nettbiblioteket Espeland, Arne: Norske skolefolk (første utgave), Dreyer forlag, Stavanger 1934. Digital versjon på Nettbiblioteket