Johannes Norvik: Forskjell mellom sideversjoner
(opplysninger om landssvikdommen, baker sammen to kilder) |
|||
| Linje 12: | Linje 12: | ||
Johannes Norvik var lærer ved Bergens guttehjem 1913-14, lærer i [[Stathelle]] 1914-16, ved Åmot fortsettelsesskole 1916-17 og Vaksdal bruksskole 1917-19. | Johannes Norvik var lærer ved Bergens guttehjem 1913-14, lærer i [[Stathelle]] 1914-16, ved Åmot fortsettelsesskole 1916-17 og Vaksdal bruksskole 1917-19. | ||
I 1919 kom han til [[Rjukan]] i [[Telemark]], der han ble ansatt ved [[Tinn kommune|Tinn]] kommunale høyere allmennskole. Johannes Norvik ble i 1930 bestyrer for [[Rjukan folkeskole|Rjukan skole]], ei stilling han hadde til 1934. I 1932 fikk han et stipend av Institutt for sammenliknende kulturforskning. | I 1919 kom han til [[Rjukan]] i [[Telemark]], der han ble ansatt ved [[Tinn kommune|Tinn]] kommunale høyere allmennskole. Johannes Norvik ble i 1930 bestyrer for [[Rjukan folkeskole|Rjukan skole]], ei stilling han hadde til 1934, da han ble skoleinspektør i [[Sarpsborg]]. | ||
I 1932, da han var på Rjukan, fikk han et stipend av Institutt for sammenliknende kulturforskning. | |||
== Krigsåra == | == Krigsåra == | ||
I 1938 ble Norvik utnevnt til skoledirektør i Oslo, da han etterfulgte [[Tøger Hagemann]] i embetet. I 1941, året etter at Norge ble okkupert, ble Norvik ekspedisjonssjef i det [[NS]]-kontrollerte Kirkedepartementet. Skolehistorikeren [[Odd Asbjørn Mediaas]] skriver at Norvik var en av de tre skoledirektørene som gikk over til Nasjonal Samling. | I 1938 ble Norvik utnevnt til skoledirektør i Oslo, da han etterfulgte [[Tøger Hagemann]] i embetet. I 1941, året etter at Norge ble okkupert, ble Norvik ekspedisjonssjef i det [[NS]]-kontrollerte Kirkedepartementet. Skolehistorikeren [[Odd Asbjørn Mediaas]] skriver at Norvik var en av de tre skoledirektørene som gikk over til Nasjonal Samling. | ||
Historikeren Andreas Bagås Lien har påvist at Norvik som ekspedisjonssjef la stor vekt på at historiefaget skulle gi grunnlag for fellesskap med andre land, altså et germansk folkefellesskap. Norvik undertegna også flere brev til lærerne, der det blant annet ble trua med at de som ikke meldte seg inn i det nazifiserte [[Lærersambandet]] ikke ville få lønn. | Historikeren Andreas Bagås Lien har påvist at Norvik som ekspedisjonssjef la stor vekt på at historiefaget skulle gi grunnlag for fellesskap med andre land, altså et germansk folkefellesskap. Norvik undertegna også flere brev til lærerne, der det blant annet ble trua med at de som ikke meldte seg inn i det nazifiserte [[Lærersambandet]], ikke ville få lønn. De to siste krigsåra, fra 1943 til 1945, var Norvik rektor ved Berg skole utafor Oslo. | ||
25. mai 1945, to uker etter frigjøringa, meldte ''[[Asker og Bærums Budstikke]]'' at «Skoledirektør Norvik på Høvik er arrestert». Han ble i 1947 dømt til 1 års fengsel, i tillegg til at han ble fradømt rettigheter i 10 år og retten til å ha offentlige stillinger og tillitsverv for alltid. I omtalen av dommen skreiv ''[[Aftenposten]]'' at han ble «frifunnet for å ha innehatt stillingen som ekspedisjonssjef i Kirkedepartementet og for sitt virke i denne stilling». | 25. mai 1945, to uker etter frigjøringa, meldte ''[[Asker og Bærums Budstikke]]'' at «Skoledirektør Norvik på Høvik er arrestert». Han ble i 1947 dømt til 1 års fengsel, i tillegg til at han ble fradømt rettigheter i 10 år og retten til å ha offentlige stillinger og tillitsverv for alltid. I omtalen av dommen skreiv ''[[Aftenposten]]'' at han ble «frifunnet for å ha innehatt stillingen som ekspedisjonssjef i Kirkedepartementet og for sitt virke i denne stilling». | ||
| Linje 29: | Linje 31: | ||
{{Norske skolefolk 1934}} | {{Norske skolefolk 1934}} | ||
*[http://www.fortid.no/tidsskrift/2014/03/nasjonal-samling-og-skulen-skulepolitikk-for-eit-nasjonalsosialistisk-framtidssamfunn/ Lien, Andreas Bagås: «Nasjonal Samling og skulen: Skulepolitikk for eit nasjonalsosialistisk framtidssamfunn», i ''Fortid 4/2013''.] | *[http://www.fortid.no/tidsskrift/2014/03/nasjonal-samling-og-skulen-skulepolitikk-for-eit-nasjonalsosialistisk-framtidssamfunn/ Lien, Andreas Bagås: «Nasjonal Samling og skulen: Skulepolitikk for eit nasjonalsosialistisk framtidssamfunn», i ''Fortid 4/2013''.] | ||
*Mediås, Odd Asbjørn: ''En 132-årig skolehistorie : skoledirektørembetet i Norge 1860-1992''. {{Bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2009011504121}}, s. 188 og | *Mediås, Odd Asbjørn: ''En 132-årig skolehistorie : skoledirektørembetet i Norge 1860-1992''. {{Bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2009011504121}}, s. 188, 250 og 517-518. | ||
{{DEFAULTSORT:NORVIK; JOHANNES KNUTSEN}} | {{DEFAULTSORT:NORVIK; JOHANNES KNUTSEN}} | ||
Sideversjonen fra 19. mar. 2015 kl. 11:06
Det har trolig ikke vært gjort noen endringer på artikkelen den siste uka. I så fall kan denne markeringa fjernes, men sjekk redigeringshistorikken og eventuelt diskusjonssida først.
Johannes (Knutsen) Norvik (født 18. september 1885, død 1980) var skolemann. Han var blant annet lærer og skolebestyrer på Rjukan, fra 1938 skoledirektør i Oslo. Under andre verdenskrig var han ekspedisjonssjef i Kirkedepartementet.
Bakgrunn og familie
Han var sønn av Sigrid og Knut Norvik, Vaksdal i Bruvik. Han gikk først landbruksskolen på Stend ved Bergen og tok deretter eksamen ved Volda lærarskule. Norvik hadde middelskoleeksamen fra Langesund og tok artium i Oslo, der han også tok språklig-historisk embetseksamen ved universitetet.
Han var gift med Erna Genoviva Gabrielsen, datter av bakermester Tobias Gabrielsen og Anine.
Rjukan
Johannes Norvik var lærer ved Bergens guttehjem 1913-14, lærer i Stathelle 1914-16, ved Åmot fortsettelsesskole 1916-17 og Vaksdal bruksskole 1917-19.
I 1919 kom han til Rjukan i Telemark, der han ble ansatt ved Tinn kommunale høyere allmennskole. Johannes Norvik ble i 1930 bestyrer for Rjukan skole, ei stilling han hadde til 1934, da han ble skoleinspektør i Sarpsborg.
I 1932, da han var på Rjukan, fikk han et stipend av Institutt for sammenliknende kulturforskning.
Krigsåra
I 1938 ble Norvik utnevnt til skoledirektør i Oslo, da han etterfulgte Tøger Hagemann i embetet. I 1941, året etter at Norge ble okkupert, ble Norvik ekspedisjonssjef i det NS-kontrollerte Kirkedepartementet. Skolehistorikeren Odd Asbjørn Mediaas skriver at Norvik var en av de tre skoledirektørene som gikk over til Nasjonal Samling.
Historikeren Andreas Bagås Lien har påvist at Norvik som ekspedisjonssjef la stor vekt på at historiefaget skulle gi grunnlag for fellesskap med andre land, altså et germansk folkefellesskap. Norvik undertegna også flere brev til lærerne, der det blant annet ble trua med at de som ikke meldte seg inn i det nazifiserte Lærersambandet, ikke ville få lønn. De to siste krigsåra, fra 1943 til 1945, var Norvik rektor ved Berg skole utafor Oslo.
25. mai 1945, to uker etter frigjøringa, meldte Asker og Bærums Budstikke at «Skoledirektør Norvik på Høvik er arrestert». Han ble i 1947 dømt til 1 års fengsel, i tillegg til at han ble fradømt rettigheter i 10 år og retten til å ha offentlige stillinger og tillitsverv for alltid. I omtalen av dommen skreiv Aftenposten at han ble «frifunnet for å ha innehatt stillingen som ekspedisjonssjef i Kirkedepartementet og for sitt virke i denne stilling».
Kilder og litteratur
- Aftenposten, 13. oktober 1947: «Et års fengsel for Johannes Norvik».
- Asker og Bærums Budstikke, 25. mai 1945.
- Johannes Norvik i Valgmanntall 1925 for kommunevalg i Tinn fra Digitalarkivet
- Dahl, Helge: Rjukan. Bind 2 : fra 1920 til 1980, Tinn kommune 1984. Mal:Bokhylla, s. 266.
Espeland, Arne: Norske skolefolk (første utgave), Dreyer forlag, Stavanger 1934. Digital versjon på Nettbiblioteket
- Lien, Andreas Bagås: «Nasjonal Samling og skulen: Skulepolitikk for eit nasjonalsosialistisk framtidssamfunn», i Fortid 4/2013.
- Mediås, Odd Asbjørn: En 132-årig skolehistorie : skoledirektørembetet i Norge 1860-1992. Mal:Bokhylla, s. 188, 250 og 517-518.