Johannes Unger Midelfart (1833–1910)

Johannes Unger Midelfart (født 7. desember 1833 i Drammen, død 24. mars 1910 i Trondheim) var en pioner innen utviklingen av landbruket i Strinda (dagens Trondheim).

Midelfart var formann i Strindens Landboforening fra 1861. Han bestyrte landbruksskolen på Munkvoll fra 1858-1860 og var direktør ved Rotvoll landbruksskole fra 1860 til 1870.

Etter at landbruksskolen på Rotvoll ble nedlagt flyttet Midelfart til Sverige i 2 år, men han kom tilbake til Norge og drev handelsvirksomhet innen landbruksnæringen i Trondheim. Han drev sin egen virksomhet med utsalg fra bryggen i Fjordgata 19.

Fra 1874 var Midelfart ansatt som landbrukssekretær ved Landhusholdningsselskapet (fylkeslandbrukssjef) fram til 1894. Han var sekretær for "Det 8. almindelige norske Landbrugsmøtet" og "Den 3. nordiske Frøkongress" som ble arrangert i Trondheim i 1887. Midelfart tok også initiativet til at Frøkontrollen ble etablert i Trondheim i 1885, noen år før det ble en statlig virksomhet.

I 1889 ble Midelfart forstander ved Thomas Angells Stiftelser, en stilling han hadde til 1907. Det skjedde flere større innkjøp og salg av eiendommer for stiftelsen i hans periode, og stiftelsens gård i Trondheim ble utvidet under hans tid. Han var også leder i styret for grunnlovsforeningen i Trondhjem.

Familie

Johannes var sønn av Peter Albert Angell Midelfart (1801-1854) og Johanne Wilhelmine Severine Marie Unger (1803-1856).[1]

Han giftet seg med Kathinka Dorthea Kraft (f. 1838 i Flekkefjord),[2] som var datter av distriktslege Johan Andreas Krafft og Friderikke Christiane Weltzin.[3]

Kathinka og Johannes fikk ni barn, hvorav to (Karl og Thorvald) døde som spedbarn. Barna som levde opp, var:

  • Peter Albert Midelfart (1861-1936)
  • Fredrikke Midelfart (1863-1914)
  • Wilhelmine Midelfart (1865-1931)
  • Johan Andreas Kraft Midelfart (1866-1899)
  • Hans Christian Ulrik Midelfart (1868-1903)
  • Maria (1873-1952)
  • Emil (1875-1919)

Familien bodde ved folketellingen i 1875 på Kirkesletten ved Nedre Møllenberg. I 1910 finner vi Katinka som enke sammen med datteren Vilhelmine i Kjøbmandsgate 8 i Trondheim.[4]

Utmerkelser

  • Oscar II belønningsmedalje i gull
  • Ridder av Wasaordenen
  • Søndre Trondhjems Amts Landhusholdningsselskabs gullmedalje
  • Æresmedlem i Landhusholdningsselskapet fra 1895

Fotnoter

  1. Eidsvollsmennenes etterkommere, besøkt 4. april 2022
  2. https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01036806023249
  3. SAK, Flekkefjord sokneprestkontor, F/Fa/Fac/L0003: Ministerialbok nr. A 3, 1826-1841, s. 115 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20060103050755
  4. https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01036806023249

Kilder