Jongsåsen: Forskjell mellom sideversjoner
(formatert) |
m (Robot: Legger til {{bm}}) |
||
| (3 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Bærum Jong 231024.jpg|Utsikt fra Jongsåsen mot Hamang, Martina Hansens hospital og Kolsåstoppen.|[[Leif-Harald Ruud]]|2023}} | |||
'''[[Jongsåsen]]''' er et strøk i [[Vestre Bærum]] som i øst grenser til [[Sandvika Storsenter]] og [[Kjørbokollen]]. I nord og øst følger grensen stort sett jernbanelinjen. I sør går grensen ved [[Bjerkoddveien (Bærum)|Bjerkoddveien]] mot [[Gyssestadkollen]]. Gården [[Jong (Bærum)|Østre Jong]] eide i sin tid størstedelen av Jongsåsen. Vestre Jong eide en part ned til sjøen i [[Bjørnsvika (Bærum)|Bjørnsvika]] mellom [[Kjørbo (gård i Bærum)|Kjørbo]] og [[Gyssestad (gård i Bærum)|Gyssestad]]. [[Bjørnegård (gård i Bærum)|Bjørnegård]] hadde en mindre del av den nordøstre del av Jongsåsen. I 1850 ble den tidligere husmannsplassen Jongsås skilt ut som eget bruk under navnet Søndre Jong. | '''[[Jongsåsen]]''' er et strøk i [[Vestre Bærum]] som i øst grenser til [[Sandvika Storsenter]] og [[Kjørbokollen]]. I nord og øst følger grensen stort sett jernbanelinjen. I sør går grensen ved [[Bjerkoddveien (Bærum)|Bjerkoddveien]] mot [[Gyssestadkollen]]. Gården [[Jong (Bærum)|Østre Jong]] eide i sin tid størstedelen av Jongsåsen. Vestre Jong eide en part ned til sjøen i [[Bjørnsvika (Bærum)|Bjørnsvika]] mellom [[Kjørbo (gård i Bærum)|Kjørbo]] og [[Gyssestad (gård i Bærum)|Gyssestad]]. [[Bjørnegård (gård i Bærum)|Bjørnegård]] hadde en mindre del av den nordøstre del av Jongsåsen. I 1850 ble den tidligere husmannsplassen Jongsås skilt ut som eget bruk under navnet Søndre Jong. | ||
Jongsåsen har store mengder kalkstein, velegnet for [[Kalkbrenning i Asker og Bærum|brenning til kalk]]. Her ble det tatt ut kalk fra midten av 1550-årene. Kalken ble bl.a. brukt til å bygge [[Akershus festning]]. Nils Jong leverte kalk til [[Slottet|Det kongelige Slott]], som sto ferdig i 1848. I 1826 leverte Wilhelm Eriksen på Bjørnegård store kvanta kalk til det første [[Rikshospitalet]]. I 1860-årene brente Kristian Hellerud på Søndre Jong kalk i en for den tiden moderne kalkovn som kunne drives kontinuerlig. I 1874 satte Donato Brambani opp en kalkovn på nordøstsiden av Jongsåsen i Bjørnegårds teig. I 1875 produserte denne ovnen over 9200 tonn kalk! Et resultat av denne betydelige kalkindustrien gjennom flere hundre år vises i terrenget. Langs [[Jongsåsveien]] er det fortsatt et stort antall dype sjakter etter uttak av kalkstein. | Jongsåsen har store mengder kalkstein, velegnet for [[Kalkbrenning i Asker og Bærum|brenning til kalk]]. Her ble det tatt ut kalk fra midten av 1550-årene. Kalken ble bl.a. brukt til å bygge [[Akershus festning]]. Nils Jong leverte kalk til [[Slottet|Det kongelige Slott]], som sto ferdig i 1848. I 1826 leverte Wilhelm Eriksen på Bjørnegård store kvanta kalk til det første [[Rikshospitalet]]. I 1860-årene brente Kristian Hellerud på Søndre Jong kalk i en for den tiden moderne kalkovn som kunne drives kontinuerlig. I 1874 satte [[Donato Brambani]] opp en kalkovn på nordøstsiden av Jongsåsen i Bjørnegårds teig. I 1875 produserte denne ovnen over 9200 tonn kalk! Et resultat av denne betydelige kalkindustrien gjennom flere hundre år vises i terrenget. Langs [[Jongsåsveien]] er det fortsatt et stort antall dype sjakter etter uttak av kalkstein. | ||
I dag er Jongsåsen et fredelig område med moderne villabebyggelse i det sørøstlige området. Blokkleiligheter i [[Måneveien (Bærum)|Måneveien]] og avslutningen av [[Solhaugveien (Bærum)|Solhaugveien]]. Vest for begynnelsen av Solhaugveien ligger et vakkert åsområde hvor det er igangsatt bygging av boliger i blokk etter en lang plan- og reguleringsperiode. Gården Søndre Jong ligger i krysset Solhaugveien/[[Damveien (Bærum)|Damveien]]. Mellom Damveien og [[Jongssvingen]], med adresse til sistnevnte, ligger [[Jong skole|Jong barneskole]]. Mellom noen furutrær ved enden av Damveien fant den siste henrettelsen i Bærum sted i 1846, da Peter Olsen Ringieie måtte legge hodet på blokken fordi han hadde tatt livet av sin kone. | I dag er Jongsåsen et fredelig område med moderne villabebyggelse i det sørøstlige området. Blokkleiligheter i [[Måneveien (Bærum)|Måneveien]] og avslutningen av [[Solhaugveien (Bærum)|Solhaugveien]]. Vest for begynnelsen av Solhaugveien ligger et vakkert åsområde hvor det er igangsatt bygging av boliger i blokk etter en lang plan- og reguleringsperiode. Gården Søndre Jong ligger i krysset Solhaugveien/[[Damveien (Bærum)|Damveien]]. Mellom Damveien og [[Jongssvingen]], med adresse til sistnevnte, ligger [[Jong skole|Jong barneskole]]. Mellom noen furutrær ved enden av Damveien fant den siste henrettelsen i Bærum sted i 1846, da Peter Olsen Ringieie måtte legge hodet på blokken fordi han hadde tatt livet av sin kone. | ||
| Linje 8: | Linje 10: | ||
{{artikkelkoord|59.8873965425698|N|10.512094490551744|Ø}} | {{artikkelkoord|59.8873965425698|N|10.512094490551744|Ø}} | ||
{{AB-leksikon}} | |||
{{bm}} | |||
[[Kategori:Bærum kommune]] | [[Kategori:Bærum kommune]] | ||
[[Kategori:Strøk]] | [[Kategori:Strøk]] | ||
[[Kategori:Jong og Bjørnegård]] | |||
Nåværende revisjon fra 29. feb. 2024 kl. 13:52
Jongsåsen er et strøk i Vestre Bærum som i øst grenser til Sandvika Storsenter og Kjørbokollen. I nord og øst følger grensen stort sett jernbanelinjen. I sør går grensen ved Bjerkoddveien mot Gyssestadkollen. Gården Østre Jong eide i sin tid størstedelen av Jongsåsen. Vestre Jong eide en part ned til sjøen i Bjørnsvika mellom Kjørbo og Gyssestad. Bjørnegård hadde en mindre del av den nordøstre del av Jongsåsen. I 1850 ble den tidligere husmannsplassen Jongsås skilt ut som eget bruk under navnet Søndre Jong.
Jongsåsen har store mengder kalkstein, velegnet for brenning til kalk. Her ble det tatt ut kalk fra midten av 1550-årene. Kalken ble bl.a. brukt til å bygge Akershus festning. Nils Jong leverte kalk til Det kongelige Slott, som sto ferdig i 1848. I 1826 leverte Wilhelm Eriksen på Bjørnegård store kvanta kalk til det første Rikshospitalet. I 1860-årene brente Kristian Hellerud på Søndre Jong kalk i en for den tiden moderne kalkovn som kunne drives kontinuerlig. I 1874 satte Donato Brambani opp en kalkovn på nordøstsiden av Jongsåsen i Bjørnegårds teig. I 1875 produserte denne ovnen over 9200 tonn kalk! Et resultat av denne betydelige kalkindustrien gjennom flere hundre år vises i terrenget. Langs Jongsåsveien er det fortsatt et stort antall dype sjakter etter uttak av kalkstein.
I dag er Jongsåsen et fredelig område med moderne villabebyggelse i det sørøstlige området. Blokkleiligheter i Måneveien og avslutningen av Solhaugveien. Vest for begynnelsen av Solhaugveien ligger et vakkert åsområde hvor det er igangsatt bygging av boliger i blokk etter en lang plan- og reguleringsperiode. Gården Søndre Jong ligger i krysset Solhaugveien/Damveien. Mellom Damveien og Jongssvingen, med adresse til sistnevnte, ligger Jong barneskole. Mellom noen furutrær ved enden av Damveien fant den siste henrettelsen i Bærum sted i 1846, da Peter Olsen Ringieie måtte legge hodet på blokken fordi han hadde tatt livet av sin kone.
Den øvre del av Jongsåsveien ligger i traseen for den gamle ferdselsveien til Asker. Den kom i sin tid ned ved bruket Snippen, der Slependveien i dag går under jernbanelinjen. Den eldste bebyggelsen på Jongsåsen finner vi langs Jongsåsveien.
Koordinater: 59.8873965425698° N 10.512094490551744° Ø
|
Jongsåsen er basert på en artikkel publisert i Budstikkas AB-leksikon.no og lagt ut under lisensen cc-by-sa. Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen. Flere artikler finnes i denne alfabetiske oversikten. |