Julie Kinck (1876–1929): Forskjell mellom sideversjoner
(kat., maler) |
(Sitat Bø helselag) |
||
| Linje 15: | Linje 15: | ||
Som nyuteksaminert lege var hun kandidat ved Rikshospitalets medisinske avdeling A og kirurgiske avdeling B 1903-04. Etter det fire måneder lange studieoppholdet i Chicago, var hun assistentlege i La Crosse i 7 måneder i 1905. Fra 1906 var hun kandidat ved epidemologisk og kirurgisk avdeling ved Kristiania kommunale sykehus. | Som nyuteksaminert lege var hun kandidat ved Rikshospitalets medisinske avdeling A og kirurgiske avdeling B 1903-04. Etter det fire måneder lange studieoppholdet i Chicago, var hun assistentlege i La Crosse i 7 måneder i 1905. Fra 1906 var hun kandidat ved epidemologisk og kirurgisk avdeling ved Kristiania kommunale sykehus. | ||
Som nygift reise hun med mannen til Svalbard i 1906. Der jobbet de et år som leger ved kullgruvene i Advent Bay på | Som nygift reise hun med mannen til Svalbard i 1906. Der jobbet de et år som leger ved kullgruvene i Advent Bay på [[Spitsbergen]]. | ||
Fra 1909 var Kinck kandidat ved Rikshospitalets barneavdeling, før hun senere samme år fikk praksis i Sortland. I 1919 flyttet ekteparet til Bø, | Fra 1907-08 var hun assistentlege ved kysthospitalet i [[Fredriksvern]]. Oppholdet her resulterte i en artikkel i Tidsskrift for den Norske lægeforening: ''Om nogle forsøg med "Cuti-reaktionen", udført paa kysthospitalet i Fredriksværn'' (1908). | ||
Fra 1909 var Kinck kandidat ved Rikshospitalets barneavdeling, før hun senere samme år fikk praksis i Sortland. | |||
I 1919 flyttet ekteparet til Bø i Telemark, der de begge praktiserte som leger. Julie var i 1922 blant initiativtakerne til Bø sykepleierforening, senere [[Bø helselag]]. Ved lagets 20-årsjubileum skrev Fylkesavisen: "Det var fru Julie Kinck, den daværende doktor Kincks hustru, som startet laget sammen med en del andre kvinner i bygden."<ref>''Fylkesavisen 1942.10.21''. {{nb.no|NBN:no-nb_digavis_fylkesavisen_null_null_19421021_12_243_1}}, s. 2</ref> At hun selv var praktiserende lege, syntes irrelevant. | |||
Julie døde av hjertelammelse i 1919. Paret fikk ingen barn. | Julie døde av hjertelammelse i 1919. Paret fikk ingen barn. | ||
Sideversjonen fra 12. jan. 2022 kl. 15:05
Julie Kinck (født Bang-Hansen 24. januar 1876 i Drammen, død 1929 i Bø, Telemark) var lege.
Familie
Julie var datter av Thora Bang (f. 1836) og grosserer Jacob "Lauritz" Hansen (f. 1836). Ved kongelig resolusjon fikk hun tillatelse til å bruke Bang-Hansen som familienavn fra 1897.
I 1906 giftet hun seg med legen Elias Birger Kinck (f. 1906).
Utdanning
Etter eksamen artium ved Drammens skole (1895) og anneneksamen (1896), avla Julie medisinsk embetseksamen i 1903. Hun etterutdannet seg i barnesykdommer gjennom studier i Chicago i 1904 og i Berlin i 1908.
Virke
Som nyuteksaminert lege var hun kandidat ved Rikshospitalets medisinske avdeling A og kirurgiske avdeling B 1903-04. Etter det fire måneder lange studieoppholdet i Chicago, var hun assistentlege i La Crosse i 7 måneder i 1905. Fra 1906 var hun kandidat ved epidemologisk og kirurgisk avdeling ved Kristiania kommunale sykehus.
Som nygift reise hun med mannen til Svalbard i 1906. Der jobbet de et år som leger ved kullgruvene i Advent Bay på Spitsbergen.
Fra 1907-08 var hun assistentlege ved kysthospitalet i Fredriksvern. Oppholdet her resulterte i en artikkel i Tidsskrift for den Norske lægeforening: Om nogle forsøg med "Cuti-reaktionen", udført paa kysthospitalet i Fredriksværn (1908).
Fra 1909 var Kinck kandidat ved Rikshospitalets barneavdeling, før hun senere samme år fikk praksis i Sortland.
I 1919 flyttet ekteparet til Bø i Telemark, der de begge praktiserte som leger. Julie var i 1922 blant initiativtakerne til Bø sykepleierforening, senere Bø helselag. Ved lagets 20-årsjubileum skrev Fylkesavisen: "Det var fru Julie Kinck, den daværende doktor Kincks hustru, som startet laget sammen med en del andre kvinner i bygden."[1] At hun selv var praktiserende lege, syntes irrelevant.
Julie døde av hjertelammelse i 1919. Paret fikk ingen barn.
Kilder og litteratur
- Kobro, I.: Norges læger. Utg. Centraltrykkeriet. 1908. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Norges leger. Utg. Den norske lægeforening. 1996. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- ↑ Fylkesavisen 1942.10.21. Digital versjon på Nettbiblioteket, s. 2