Julie Kinck (1876–1929)

Fra lokalhistoriewiki.no
Sideversjon per 12. jan. 2022 kl. 15:05 av Marianne Wiig (samtale | bidrag) (Sitat Bø helselag)
Hopp til navigering Hopp til søk

Julie Kinck (født Bang-Hansen 24. januar 1876 i Drammen, død 1929 i , Telemark) var lege.

Familie

Julie var datter av Thora Bang (f. 1836) og grosserer Jacob "Lauritz" Hansen (f. 1836). Ved kongelig resolusjon fikk hun tillatelse til å bruke Bang-Hansen som familienavn fra 1897.

I 1906 giftet hun seg med legen Elias Birger Kinck (f. 1906).

Utdanning

Etter eksamen artium ved Drammens skole (1895) og anneneksamen (1896), avla Julie medisinsk embetseksamen i 1903. Hun etterutdannet seg i barnesykdommer gjennom studier i Chicago i 1904 og i Berlin i 1908.

Virke

Som nyuteksaminert lege var hun kandidat ved Rikshospitalets medisinske avdeling A og kirurgiske avdeling B 1903-04. Etter det fire måneder lange studieoppholdet i Chicago, var hun assistentlege i La Crosse i 7 måneder i 1905. Fra 1906 var hun kandidat ved epidemologisk og kirurgisk avdeling ved Kristiania kommunale sykehus.

Som nygift reise hun med mannen til Svalbard i 1906. Der jobbet de et år som leger ved kullgruvene i Advent Bay på Spitsbergen.

Fra 1907-08 var hun assistentlege ved kysthospitalet i Fredriksvern. Oppholdet her resulterte i en artikkel i Tidsskrift for den Norske lægeforening: Om nogle forsøg med "Cuti-reaktionen", udført paa kysthospitalet i Fredriksværn (1908).

Fra 1909 var Kinck kandidat ved Rikshospitalets barneavdeling, før hun senere samme år fikk praksis i Sortland.

I 1919 flyttet ekteparet til Bø i Telemark, der de begge praktiserte som leger. Julie var i 1922 blant initiativtakerne til Bø sykepleierforening, senere Bø helselag. Ved lagets 20-årsjubileum skrev Fylkesavisen: "Det var fru Julie Kinck, den daværende doktor Kincks hustru, som startet laget sammen med en del andre kvinner i bygden."[1] At hun selv var praktiserende lege, syntes irrelevant.

Julie døde av hjertelammelse i 1919. Paret fikk ingen barn.

Kilder og litteratur

  1. Fylkesavisen 1942.10.21. Digital versjonNettbiblioteket, s. 2