Junger

Sideversjon per 12. mai 2009 kl. 09:30 av Bent (samtale | bidrag) (Ny side: '''Junger''' er et skogsvann i Øvre Eiker kommune, ca.4 km vest for tettstedet Ormåsen Det ligger 214 m.o.h., har et flateinnhold på rundt 400.000 kvadratmeter og omk...)
(diff) ← Eldre sideversjon | Nåværende sideversjon (diff) | Nyere sideversjon → (diff)

Junger er et skogsvann i Øvre Eiker kommune, ca.4 km vest for tettstedet Ormåsen Det ligger 214 m.o.h., har et flateinnhold på rundt 400.000 kvadratmeter og omkrets på drøyt 5 km. Vannet har tilsig fra Rørtjenn, Kvennetjenn og Svarttjenn, samt flere mindre bekker. Det har utløp via Jungerbekken og Dørja til Fiskumvannet.

En skogsbilvei - Jungerveien - fra Ormåsen til Kolbergsetra går langs østsiden av vannet. Skogen som omgir vannet tilhører gårdene Skarra (gbnr. 54/1, 54/2, 54/3 og 55/2), Kolberg (gbnr. 56/1, 56/2, 57/1, 57/2, 57/3, 57/4, 57/5), Fåsen (gbnr. 50/9 og 50/10) og Hals (gbnr. 60/17).

Junger er et populært rekreasjonsområde, med flere fine badeplasser og fiskemuligheter. Rundt vannet er det flere hytter, de fleste av dem i sørenden av vannet. Av hytteeiendommer helt ned til vannet kan nevnes Kjendsli (gbnr. 54/10), Furuvik (gbnr. 54/11), Sollia (gbnr. 54/12), Soltangen (56/20), Håpet (58/8), samt gbnr.55/12 og 56/2/2.

Det finnes abbor, ørret og gjedde i vannet. Det har i flere år pågått kultiveringsarbeid i regi av Vestsiden Jeger & Fiskerforening, som blant annet forsøker å utrydde gjedda, som ble innført kunstig, antagelig på siste halvdel av 1800-tallet. Junger er dessuten ett av de ytterst få vannene i Eiker der det drives krepsefiske.

Navnet Junger skal være nevnt i skriftlige kilder så tidlig som 1529 *). Nært beslektede staveformer er "Junger-vandet" (Strøm 1784) og "Jonger" (Johnsen 1914), mens det på Lorents Buddes kart fra 1784 er avmerket som "Iøern". Opphavet til navnet er usikkert, og det finnes flere teorier om dette. En populær forklaring er at det skal ha tilknytning til bergverksdrift og ha sammenheng med det tyske substantivet "Junge" (Foss 1949). Det er imidlertid ingenting som tyder på bergverksdrift i dette området så tidlig som 1529. Anders O. Øyseth mener at den siste stavelsen kan være avledet av det gammelnorske "angr" (fjord/vik) og at det første leddet kan komme enten av "jor" (hest) eller "ey" (øy), altså "Joranger" eller "Eyjanger". Den siste forklaringen rimer godt med at det er en rekke øyer i vannet. Spørsmålet om navnet er nærmere drøftet i en artikkel om Stedsnavn på Holtefjell på nettstedet eikerbygda.no.

Øst og sør for Junger ligger flere bygdeborger. Den såkalte "Jungerborgen" ligger på Øvre Seteråsen ca.250 meter øst for sørenden av Junger, mens den uregistrerte "Tvillingborgen" ligger ca. 750 meter øst for denne igjen. En tredje uregistrert borg ligger på Høgåsen, drøyt 2 km nord for d<e andre borgene og drøyt 1 km nordøst for Junger.

Hans Strøm nevner at det ble tatt opp et skjerp i nærheten av vannet på 1730-tallet. En mer omfattende bergverksdrift fant sted ved Skarragruvene et par kilometer nordvest for Junger i perioden 1769-1798.

Omtrent 1 km nordvest for Junger ligger utsiktspunktet Jungerkollen, der Eiker milorg hadde leiren Jungercellene under andre verdenskrig.

Vannet har gitt navn til skogsløpet Jungerløpet og turskirennet Jungerrennet, som begge arrangeres av Vestfossen Idrettsforening.

Jungervalsen av Johan Kvilhaug er skrevet som en hyllest til Junger.


Kilder: