Kåre Lorang Andersen: Forskjell mellom sideversjoner
(Rettet opp henvisning til Ullevål hageby-gruppa og feil opplysning om Milorg.) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 4: | Linje 4: | ||
Han var sønn av Waldemar Andersen (f. 1882 i Oslo) og og Anna Andersen f. Hansen (f. i [[Gjerdrum kommune|Gjerdrum]]), og bror av [[Hans Konrad Andersen]]. | Han var sønn av Waldemar Andersen (f. 1882 i Oslo) og og Anna Andersen f. Hansen (f. i [[Gjerdrum kommune|Gjerdrum]]), og bror av [[Hans Konrad Andersen]]. | ||
Under krigen ble han med i [[Ullevål hageby-gruppa]], ei sabotasjegruppe som var tilknytta [[Pelle-gruppa]]. I 1944 ble broren kjent med [[Aud Maggi Andersen]] (intet slektskap), som utga seg for å være vennlig stilt overfor [[hjemmefronten]]. I realiteten var hun på det tidspunktet betalt agent for [[Sipo]], og ga opplysninger til [[Josef Heinrich Seufert]]. Etter en tid innleda hun et intimt forhold til Kåre Lorang Andersen. Den 27. november 1944 gjennomførte [[Gestapo]] en razzia på [[Møllhausen konditori (Oslo)|Møllhausen konditori]], der gruppa var samla. Seksten personer som var utpekt av Aud Maggi Andersen ble arrestert, deriblant Kåre Lorang Andersen. Sju medlemmer av gruppa ble plukka ut blant gisler som ble skutt på [[retterstedet på Akershus]] dagen etter likvideringa av Marthinsen. Hans bror [[Hans Konrad Andersen]] og svogeren [[Aage Lorang Martinsen]] var med i samme motstandsgruppe, og var også blant de som ble henretta den 9. februar 1945. | Under krigen ble han med i [[Ullevål hageby-gruppa]], ei sabotasjegruppe som var tilknytta [[Pelle-gruppa]]. I 1944 ble broren kjent med [[Aud Maggi Andersen]] (intet slektskap), som utga seg for å være vennlig stilt overfor [[hjemmefronten]]. I realiteten var hun på det tidspunktet betalt agent for [[Sipo]], og ga opplysninger til [[Josef Heinrich Seufert]]. Etter en tid innleda hun et intimt forhold til Kåre Lorang Andersen. Den 27. november 1944 gjennomførte [[Gestapo]] en razzia på [[Møllhausen konditori (Oslo)|Møllhausen konditori]] i [[Karl Johans gate]] 17, der gruppa var samla. Seksten personer som var utpekt av Aud Maggi Andersen ble arrestert, deriblant Kåre Lorang Andersen. Sju medlemmer av gruppa ble plukka ut blant gisler som ble skutt på [[retterstedet på Akershus]] dagen etter likvideringa av Marthinsen. Hans bror [[Hans Konrad Andersen]] og svogeren [[Aage Lorang Martinsen]] var med i samme motstandsgruppe, og var også blant de som ble henretta den 9. februar 1945. | ||
==Galleri== | ==Galleri== | ||
Sideversjonen fra 4. jun. 2020 kl. 16:17
Kåre Lorang Andersen (født 30. mai 1924 i Vestre Aker, død 9. februar 1945 i Oslo) var motstandsmann under andre verdenskrig, og ble henretta av okkupasjonsmakta på Akershus festning som represalier etter likvideringa av politigeneral Karl Marthinsen.
Han var sønn av Waldemar Andersen (f. 1882 i Oslo) og og Anna Andersen f. Hansen (f. i Gjerdrum), og bror av Hans Konrad Andersen.
Under krigen ble han med i Ullevål hageby-gruppa, ei sabotasjegruppe som var tilknytta Pelle-gruppa. I 1944 ble broren kjent med Aud Maggi Andersen (intet slektskap), som utga seg for å være vennlig stilt overfor hjemmefronten. I realiteten var hun på det tidspunktet betalt agent for Sipo, og ga opplysninger til Josef Heinrich Seufert. Etter en tid innleda hun et intimt forhold til Kåre Lorang Andersen. Den 27. november 1944 gjennomførte Gestapo en razzia på Møllhausen konditori i Karl Johans gate 17, der gruppa var samla. Seksten personer som var utpekt av Aud Maggi Andersen ble arrestert, deriblant Kåre Lorang Andersen. Sju medlemmer av gruppa ble plukka ut blant gisler som ble skutt på retterstedet på Akershus dagen etter likvideringa av Marthinsen. Hans bror Hans Konrad Andersen og svogeren Aage Lorang Martinsen var med i samme motstandsgruppe, og var også blant de som ble henretta den 9. februar 1945.
Galleri
Kåre Lorang Andersens navn er innskrevet på minnesmerket på retterstedet på Akershus festning.Foto: Hans-Petter Fjeld
Kåre Lorang Andersen er blant de tretten navnene på Joseph Grimelands minnesmonument i Ullevål Hageby.
Kilder
- Vaale, Lars-Erik. Dommen til døden : dødsstraffen i Norge 1945-50. Utg. Pax. 2004. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Veum, Eirik. Nådeløse nordmenn. [3] : Gestapo : 1940-1945. Utg. Kagge. 2014. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Våre falne : 1939-1945, Grøndahl, Oslo 1949, bd. 1, s. 105 Digital versjon på Nettbiblioteket