København: Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 2: | Linje 2: | ||
'''[[København]]''', som ligger på øyene Sjælland og Amager ved Øresund, er [[Danmark]]s hovedstad, og har pr. 2015 1 263 698 innbyggere. Byen var i unionstiden fra [[1536]] til [[1814]] [[Danmark-Norge]]s hovedstad. | '''[[København]]''', som ligger på øyene Sjælland og Amager ved Øresund, er [[Danmark]]s hovedstad, og har pr. 2015 1 263 698 innbyggere. Byen var i unionstiden fra [[1536]] til [[1814]] [[Danmark-Norge]]s hovedstad. | ||
Mens København var rikets hovedstad, måtte nordmenn forholde seg til en rekke institusjoner i byen, for eksempel [[Høyesterett (Danmark-Norge)|Høyesterett]]. En institusjon som fikk direkte eller indirekte innflytelse på svært mange i Norge, var [[Københavns universitet]], som var det nærmeste høyere lærested inntil [[Universitetet i Oslo|Det Kgl. Frederiks Universitet]] ble opprettet i [[1811]]. Den første nordmannen man finner i immatrikuleringsrullene der er Telemarksprosten [[Peder Povelssøn Paus]], som studerte i København på begynnelsen av [[1600-tallet]]. | Mens København var rikets hovedstad, måtte nordmenn forholde seg til en rekke institusjoner i byen, for eksempel [[Høyesterett (Danmark-Norge)|Høyesterett]]. Flere norske menn fikk også den svært tvilsomme fornøyelsen å måtte sone straff ved festningsslaveriet på [[Bremerholms orlogsverft]] etter at [[Christian V]]s Norske Lov av [[1687]] bestemte at norske menn idømt «arbeid i jern» sendes til Bremerholms orlogsverft. Forbrytelsene de var skyldige i, var ofte tyveri, rømning fra festningsstraff, eller desertasjon. Fra 1739 opphørte Bremerholm å være straffeanstalt og norske straffanger sonet i stedet ved nærmeste norske festningsslaveri. | ||
En institusjon som fikk direkte eller indirekte innflytelse på svært mange i Norge, var [[Københavns universitet]], som var det nærmeste høyere lærested inntil [[Universitetet i Oslo|Det Kgl. Frederiks Universitet]] ble opprettet i [[1811]]. Den første nordmannen man finner i immatrikuleringsrullene der er Telemarksprosten [[Peder Povelssøn Paus]], som studerte i København på begynnelsen av [[1600-tallet]]. | |||
Også etter 1814 har mange nordmenn hatt forbindelse med København. Et eksempel er veterinærstudentene, som først i 1935 kunne begynne ved den nye [[Norges veterinærhøgskole]]. Tidligere tok dyrlegene utdanning i København. | Også etter 1814 har mange nordmenn hatt forbindelse med København. Et eksempel er veterinærstudentene, som først i 1935 kunne begynne ved den nye [[Norges veterinærhøgskole]]. Tidligere tok dyrlegene utdanning i København. | ||
Sideversjonen fra 27. okt. 2023 kl. 17:36
København, som ligger på øyene Sjælland og Amager ved Øresund, er Danmarks hovedstad, og har pr. 2015 1 263 698 innbyggere. Byen var i unionstiden fra 1536 til 1814 Danmark-Norges hovedstad.
Mens København var rikets hovedstad, måtte nordmenn forholde seg til en rekke institusjoner i byen, for eksempel Høyesterett. Flere norske menn fikk også den svært tvilsomme fornøyelsen å måtte sone straff ved festningsslaveriet på Bremerholms orlogsverft etter at Christian Vs Norske Lov av 1687 bestemte at norske menn idømt «arbeid i jern» sendes til Bremerholms orlogsverft. Forbrytelsene de var skyldige i, var ofte tyveri, rømning fra festningsstraff, eller desertasjon. Fra 1739 opphørte Bremerholm å være straffeanstalt og norske straffanger sonet i stedet ved nærmeste norske festningsslaveri.
En institusjon som fikk direkte eller indirekte innflytelse på svært mange i Norge, var Københavns universitet, som var det nærmeste høyere lærested inntil Det Kgl. Frederiks Universitet ble opprettet i 1811. Den første nordmannen man finner i immatrikuleringsrullene der er Telemarksprosten Peder Povelssøn Paus, som studerte i København på begynnelsen av 1600-tallet.
Også etter 1814 har mange nordmenn hatt forbindelse med København. Et eksempel er veterinærstudentene, som først i 1935 kunne begynne ved den nye Norges veterinærhøgskole. Tidligere tok dyrlegene utdanning i København.
«Danskebåten», ferja mellom Oslo og København, har lenge vært et bindeledd mellom de to hovedstedene.
Veterinærer med eksamen fra København
Se også
Kilder og litteratur
- Forvaltningsdatabasen: Norges veterinærhøgskole, Oslo (lest 20. mars 2015).
- «København» i Store norske leksikon
Galleri
Skilt ved innkjøringen til Norges Hus i København, Amager Boulevard 111, som drives av Den norske forening, stiftet i København i 1863.Foto: Stig Rune Pedersen (2012)
Nansensgade i København. Gata er oppkalt etter Hans Nansen (1598-1667), borgermester i København. Han var en av Fridtjof Nansens forfedre.Foto: Stig Rune Pedersen (2008)
Motiv fra Edvard Griegs gade på Østerbro i København.Foto: Elin Olsen (2015)
Københavns Universitet, hvor også mange nordmenn har vært studenter.Foto: Stig Rune Pedersen (2015)
Henrik Ibsen, fotografert i 1870 av «Budtz Müller & Co. Kgl. dansk og svensk norsk Hoffotograf Norgesgade (Bredgade) 21 Kjøbenhavn».Foto: Nasjonalbiblioteket
Eva Nansen (f. Sars), portrettert av Fred Riise, Amagertorv 6. Bildet ble tatt i 1889, samme år som hun gifta seg med Fridtjof Nansen.Foto: Nasjonalbiblioteket
Alethe Wedel Jarlsberg, avbilda i 1883 av Jan Petersen & Søn i Østergade 34.Foto: Nasjonalbiblioteket
