Kakao: Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
(bilde, kildefiks, justeringer) |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>{{thumb|Theobroma cacao - Köhler–s Medizinal-Pflanzen-137.jpg|Tegning av kakaofrukt. Det er frøene, kakaobønnene, som brukes til å lage sjokolade. Fra Franz Eugen Köhler, ''Köhler's Medizinal-Pflanzen'' utg. 1897.}} | <onlyinclude>{{thumb|Theobroma cacao - Köhler–s Medizinal-Pflanzen-137.jpg|Tegning av kakaofrukt. Det er frøene, kakaobønnene, som brukes til å lage sjokolade. Fra Franz Eugen Köhler, ''Köhler's Medizinal-Pflanzen'' utg. 1897.}} | ||
'''[[Kakao]]''' var den første av drikkene med eksotisk opphav som ble populære i Europa. Europeerne møtte drikken i Sør-Amerika, og brakte den med seg tilbake til Europa. Først kom den til Spania, men den spredde seg | <noinclude>{{thumb|Kakaoboenner.jpg|Kakaobønner kjøpt i Oslo, 2022.|Marianne Wiig.}}</noinclude> | ||
'''[[Kakao]]''' var den første av drikkene med eksotisk opphav som ble populære i Europa. Europeerne møtte drikken i Sør-Amerika, og brakte den med seg tilbake til Europa. Først kom den til Spania, men den spredde seg etter hvert også til andre europeiske land. I Europa ble den tilpasset lokal smak ved at man i større grad kokte den på melk, ikke vann, slik den opprinnelig ble servert. Etter hvert som økt tilgang på sukker økte gjennom 1600- og 1700-tallet ble det også brukt i kakaoen. | |||
Trolig kom det noe kakao til Norge alt på 1600-tallet, men de fleste av de tidlige sporene finner vi på 1700-tallet. Disse forteller litt om tilgjengelighet både målt i mengde og pris, men også i lys av kjøpekraft.</onlyinclude> | Trolig kom det noe kakao til Norge alt på 1600-tallet, men de fleste av de tidlige sporene finner vi på 1700-tallet. Disse forteller litt om tilgjengelighet både målt i mengde og pris, men også i lys av kjøpekraft.</onlyinclude> | ||
| Linje 12: | Linje 13: | ||
== Prisen per pund == | == Prisen per pund == | ||
Prisen på | Prisen på kakaobønner i Christiania var i 1786 16 skilling pundet, i 1788 15,6 skilling og i 1792 24 skilling. Til sammenligning fikk tjenestepiken Ellen Maria Pedersdatter i 1790 utbetalt en kontantlønn på 4 riksdaler halvåret, eller 2 ½ skilling dagen, om vi regner i overkant av 300 arbeidsdager i året (hun hadde kost og losji i tillegg). | ||
For å kunne kjøpe ett pund (ca. 500 g) kakao ville hun altså | For å kunne kjøpe ett pund (ca. 500 g) kakao ville hun altså måttet jobbe et sted mellom 6 og 10 dager. | ||
== Hva kostet en kopp kakao for en tjenestepike? == | == Hva kostet en kopp kakao for en tjenestepike? == | ||
Nå trenger man ikke et helt pund | Nå trenger man ikke et helt pund bønner for å lage kakao. Om man tar utgangspunkt i Carl von Linnés oppskrift fra siste del av 1700-tallet, holder det med 80 gram til en kopp på omkring 2 dl. Det gir ca. 6 kopper kakao på ett pund. | ||
Ellen Marie Pedersdatter ville altså i praksis ha betalt | Ellen Marie Pedersdatter ville altså i praksis ha betalt mellom 2 ½ og 4 skilling for å få kakaobønner nok til å lage en kopp kakao. For å få råd til det, måtte hun jobbet en til to dager som tjenestepike. | ||
Antagelig ville hun ikke laget kakao selv, men kjøpt det | Antagelig ville hun ikke laget kakao selv, men kjøpt det, og siden man da må legge til arbeid og andre kostnader som et serveringssted har, ville nok koppen med kakao kostet mer. | ||
== Til sammenligning == | == Til sammenligning == | ||
Til sammenligning | Til sammenligning kunne du i 2027 få en kopp varm sjokolade på [[Kaffebrenneriet]] til litt under 40 kroner. Minstelønn for en renholder (over 18 år) var samme år litt i overkant av 160 kroner timen. Det ville krevd under 15 minutters jobbing å få råd til kakao kjøpt på kaffebar (uten kost og losji inkludert i lønnen). | ||
== | == Eksterne ressurser == | ||
* Astrid | * Holt, Gunnar: ''Kakao verden rundt''. Utg. Vitenskapsmuseet, Universitetet i Trondheim. Trondheim. 1995. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2012101208108}}. | ||
* Riddervold, Astrid: ''Drikkeskikker'', Teknologisk forlag, 1997. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2010043003031}} | |||
* Ragnhild Hutchisons bloggposter på Forskning.no viser hvordan man gikk frem for å lage kakao på 1700-tallet: | |||
** http://forskning.no/content/sjokolade-pa-slutten-av-1700-tallet-praktisk-historie | |||
* http://forskning.no/content/sjokolade-pa-slutten-av-1700-tallet-praktisk-historie | ** http://forskning.no/content/sjokolade-som-pa-1700-tallet-del-2 | ||
* http://forskning.no/content/sjokolade-som-pa-1700-tallet-del-2 | |||
[[Kategori:Varme drikker]] | [[Kategori:Varme drikker]] | ||
[[Kategori:Historisk infrastruktur - varer]] | [[Kategori:Historisk infrastruktur - varer]] | ||
{{historisk toll}} | |||
{{F1}} | {{F1}} | ||
{{bm}} | |||
Sideversjonen fra 1. apr. 2022 kl. 13:55
Kakao var den første av drikkene med eksotisk opphav som ble populære i Europa. Europeerne møtte drikken i Sør-Amerika, og brakte den med seg tilbake til Europa. Først kom den til Spania, men den spredde seg etter hvert også til andre europeiske land. I Europa ble den tilpasset lokal smak ved at man i større grad kokte den på melk, ikke vann, slik den opprinnelig ble servert. Etter hvert som økt tilgang på sukker økte gjennom 1600- og 1700-tallet ble det også brukt i kakaoen.
Trolig kom det noe kakao til Norge alt på 1600-tallet, men de fleste av de tidlige sporene finner vi på 1700-tallet. Disse forteller litt om tilgjengelighet både målt i mengde og pris, men også i lys av kjøpekraft.
Mengdene
Gjennom 1700-tallet kom det aldri mye kakao eller sjokolade.
Interessant nok kan det se ut til at det kom mer kakao til Christiania i 1750-årene enn på slutten av århundret. Dette kan nok i stor grad forklares med at store deler av Europa var i krig i 1790-årene, og at forsyningen av sjokolade dermed rett og slett var vanskelig. Men man må se på flere tiår og varer for å slå fast om det var en trend.
Prisen per pund
Prisen på kakaobønner i Christiania var i 1786 16 skilling pundet, i 1788 15,6 skilling og i 1792 24 skilling. Til sammenligning fikk tjenestepiken Ellen Maria Pedersdatter i 1790 utbetalt en kontantlønn på 4 riksdaler halvåret, eller 2 ½ skilling dagen, om vi regner i overkant av 300 arbeidsdager i året (hun hadde kost og losji i tillegg).
For å kunne kjøpe ett pund (ca. 500 g) kakao ville hun altså måttet jobbe et sted mellom 6 og 10 dager.
Hva kostet en kopp kakao for en tjenestepike?
Nå trenger man ikke et helt pund bønner for å lage kakao. Om man tar utgangspunkt i Carl von Linnés oppskrift fra siste del av 1700-tallet, holder det med 80 gram til en kopp på omkring 2 dl. Det gir ca. 6 kopper kakao på ett pund.
Ellen Marie Pedersdatter ville altså i praksis ha betalt mellom 2 ½ og 4 skilling for å få kakaobønner nok til å lage en kopp kakao. For å få råd til det, måtte hun jobbet en til to dager som tjenestepike.
Antagelig ville hun ikke laget kakao selv, men kjøpt det, og siden man da må legge til arbeid og andre kostnader som et serveringssted har, ville nok koppen med kakao kostet mer.
Til sammenligning
Til sammenligning kunne du i 2027 få en kopp varm sjokolade på Kaffebrenneriet til litt under 40 kroner. Minstelønn for en renholder (over 18 år) var samme år litt i overkant av 160 kroner timen. Det ville krevd under 15 minutters jobbing å få råd til kakao kjøpt på kaffebar (uten kost og losji inkludert i lønnen).
Eksterne ressurser
- Holt, Gunnar: Kakao verden rundt. Utg. Vitenskapsmuseet, Universitetet i Trondheim. Trondheim. 1995. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Riddervold, Astrid: Drikkeskikker, Teknologisk forlag, 1997. Mal:Bokhylla
- Ragnhild Hutchisons bloggposter på Forskning.no viser hvordan man gikk frem for å lage kakao på 1700-tallet:
|
| Kakao er basert på en artikkel fra prosjektet Historiske toll- og skipsanløpslister og lagt ut under lisensen cc-by-sa. Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen. Flere artikler finnes i denne alfabetiske oversikten. Prosjektet har også egen hjemmeside. |