Kallerud (Gjøvik): Forskjell mellom sideversjoner
(Infoboks) |
(→Kilder: ubrukt bilde) |
||
(2 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
Linje 14: | Linje 14: | ||
| fylke = [[Innlandet fylke|Innlandet]] | | fylke = [[Innlandet fylke|Innlandet]] | ||
| gnr = 66 | | gnr = 66 | ||
| bnr = 1 | | bnr = 1 (sammen med [[Brusveen (Vardal)|Brusveen]]) | ||
| folketellinger= | | folketellinger= | ||
| areal = | | areal = | ||
Linje 31: | Linje 31: | ||
På 1960- og 1970-tallet ble ei rekke skoler lagt til Kallerud (seinere [[Høgskolen i Gjøvik]]). Området hadde store åpne sletter; da det på 1970-tallet ble foreslått å omgjøre slettene til et friluftsområde à la [[Ekebergsletta]] i Oslo, het det: «Selv om området nå har ligget brakk i årevis, kommer sikkert den jordbruksmessige betydning til å bli understreket på det kraftigste». | På 1960- og 1970-tallet ble ei rekke skoler lagt til Kallerud (seinere [[Høgskolen i Gjøvik]]). Området hadde store åpne sletter; da det på 1970-tallet ble foreslått å omgjøre slettene til et friluftsområde à la [[Ekebergsletta]] i Oslo, het det: «Selv om området nå har ligget brakk i årevis, kommer sikkert den jordbruksmessige betydning til å bli understreket på det kraftigste». | ||
{{thumb|Campus Arena Gjøvik.JPG|Campus Arena (Kallerudhallen) i 2017.}} | |||
I 1989 var den gamle hovedbygningen eid av Gjøvik kommune, men ble leid av studentenes organisasjoner for å realisere studenthus med kontorer. Seinere skulle et nytt [[Studentenes Hus (Gjøvik)|Studentenes Hus]] reises i tilknytning til bygningen. Det ble en langvarig føljetong fra 1995 til 1998 med energiske naboprotester. Det kommunale selskapet Industribygg AS bygde likevel Studentenes Hus, til 6,75 millioner kroner hvorav 750 000 var direkte støtte fra Gjøvik kommune. På motsatt side kom det studentbarnehage. | I 1989 var den gamle hovedbygningen eid av Gjøvik kommune, men ble leid av studentenes organisasjoner for å realisere studenthus med kontorer. Seinere skulle et nytt [[Studentenes Hus (Gjøvik)|Studentenes Hus]] reises i tilknytning til bygningen. Det ble en langvarig føljetong fra 1995 til 1998 med energiske naboprotester. Det kommunale selskapet Industribygg AS bygde likevel Studentenes Hus, til 6,75 millioner kroner hvorav 750 000 var direkte støtte fra Gjøvik kommune. På motsatt side kom det studentbarnehage. | ||
Linje 36: | Linje 37: | ||
==Kilder== | ==Kilder== | ||
{{thumb|Merkantilvegen.jpeg|Motiv fra [[Merkantilvegen]] på Kallerud. Foto fra 2017.}} | |||
*{{Vardal bygdebok 1}}, s. 251 | *{{Vardal bygdebok 1}}, s. 251 | ||
*{{Vardal bygdebok 3}}, s. 346 | *{{Vardal bygdebok 3}}, s. 346 |
Nåværende revisjon fra 31. mar. 2023 kl. 10:53
Kallerud var en gard i Gjøvik kommune, tidligere i den sentrumsnære delen av Vardal kommune. Gardsnavnet er i dag navnet på et strøk.
Gardsnavnet stammer fra århundrene før Svartedauden. Første bruker registrert i Vardal bygdebok er Bård Simensen i 1665. På 1740-tallet overtok Ole Pedersen, og herfra gikk den i arv til Peder Olsen i 1791 og Ole Pedersen i 1817. Med beliggenhet inntil Hunnselva og Brufossen hadde garden møllekvern, en av de større i Vardal.
Ole Pedersen druknet i 1837. Enken Ingeborg Pedersdatter Nygård solgte Kallerud i 1840 til Hans Skikkelstad, eier av Brusveen gard på motsatt side av Hunnselva. Kallerud ble lagt under samme bruksnummer som Brusveen gard, gnr. 66/1. Hans Skikkelstad og hans «etterkommere», Mustad-slekta, bygde opp det som ble Mustad Fabrikker ved Hunnselva. I stedet for gardsdrift ble det på Kallerud boende Mustad-ansatte og deres familier.
På 1960- og 1970-tallet ble ei rekke skoler lagt til Kallerud (seinere Høgskolen i Gjøvik). Området hadde store åpne sletter; da det på 1970-tallet ble foreslått å omgjøre slettene til et friluftsområde à la Ekebergsletta i Oslo, het det: «Selv om området nå har ligget brakk i årevis, kommer sikkert den jordbruksmessige betydning til å bli understreket på det kraftigste».
I 1989 var den gamle hovedbygningen eid av Gjøvik kommune, men ble leid av studentenes organisasjoner for å realisere studenthus med kontorer. Seinere skulle et nytt Studentenes Hus reises i tilknytning til bygningen. Det ble en langvarig føljetong fra 1995 til 1998 med energiske naboprotester. Det kommunale selskapet Industribygg AS bygde likevel Studentenes Hus, til 6,75 millioner kroner hvorav 750 000 var direkte støtte fra Gjøvik kommune. På motsatt side kom det studentbarnehage.
Kallerud-området ble helt preget av Høgskolen i Gjøvik, seinere NTNU Gjøvik, som stadig utvidet i tillegg til at andre skoler og Kallerudhallen har blitt lagt i tilknytning til disse. Sør og vest på området ble det bygget opp næringsparker i Kallerudlia og Kallerudsvingen samt Kallerud handelspark. Boligområdet øst for Kallerud, Tongjordet, regnes iblant til samme strøk.
Kilder
- Lauvdal, Torgeir: Vardal bygdebok, bind 1, Gjøvik 1941. Digital versjon på Nettbiblioteket, s. 251
- Lauvdal, Torgeir: Vardal bygdebok, bind 3, Gjøvik 1930. Digital versjon på Nettbiblioteket, s. 346
- Lauvdal, Torgeir: Vardal bygdebok. 4. Gjøvik. 1933. Digital versjon på Nettbiblioteket, s. 293
- Kallerud i folketelling 1875 for Vardal prestegjeld, Vardal sokn og Hunn sokn fra Digitalarkivet
- Kallerud i folketelling 1900 for Vardal herred fra Digitalarkivet
- Kallerud i folketelling 1910 for Vardal herred fra Digitalarkivet
- «Får Gjøvik sin 'Ekebergslette'?», Oppland Arbeiderblad 10. august 1977
- «Kallerud gård blir studentsenter», Oppland Arbeiderblad 19. oktober 1989
- «- Studentenes Hus mer enn øl og disco», Oppland Arbeiderblad 28. november 1997
- «Truer med å stenge Studentens Hus», Oppland Arbeiderblad 7. mars 2002