Kalmyra (Kongsvinger gnr. 43/12): Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring
mIngen redigeringsforklaring
Linje 10: Linje 10:
|utskilt=1915|bilde=Kalmyra nedre under Øiset øvre Kongsvinger 1956.jpg|bildetekst=Småbruket Kalmyra nedre i Kongsvinger kommune. {{Byline|[[Widerøes Flyveselskap]]|1957}}|altnavn=Kalmyr, Kalmyra nedre}}
|utskilt=1915|bilde=Kalmyra nedre under Øiset øvre Kongsvinger 1956.jpg|bildetekst=Småbruket Kalmyra nedre i Kongsvinger kommune. {{Byline|[[Widerøes Flyveselskap]]|1957}}|altnavn=Kalmyr, Kalmyra nedre}}


[[Husmannsplassen]] '''[[Kalmyra (Kongsvinger gnr. 43/12)|Kalmyra]]''' i tidligere [[Vinger kommune]] lå som de fleste plassene Øiset øvre hadde, innover i skogen et stykke fra gardene.  
[[Husmannsvesen|Husmannsplassen]] '''[[Kalmyra (Kongsvinger gnr. 43/12)|Kalmyra]]''' i tidligere [[Vinger kommune]] lå som de fleste plassene Øiset øvre hadde, innover i skogen et stykke fra gardene.  


Plassen ligger i sørskråningen i ly av en skogsås og ble ryddet på midten av 1700-tallet. Opprinnelig lå plassen under [[Svarthus under Øiset øvre|Svart­hus]], men kom under Øiset etter at Svarthus ble kjøpt av Engebret Øiset. En tid var det to plasser i Kalmyra nedre og [[Kalmyra øvre under Øiset øvre|Kalmyra øvre]]. Kalmyra var felleseie for alle de fire Øisetgardene, og husmannen hadde arbeidsplikt hos dem alle etter tur.
Plassen ligger i sørskråningen i ly av en skogsås og ble ryddet på midten av 1700-tallet. Opprinnelig lå plassen under [[Svarthus under Øiset øvre|Svart­hus]], men kom under Øiset etter at Svarthus ble kjøpt av Engebret Øiset. En tid var det to plasser i Kalmyra nedre og [[Kalmyra øvre under Øiset øvre|Kalmyra øvre]]. Kalmyra var felleseie for alle de fire Øisetgardene, og husmannen hadde arbeidsplikt hos dem alle etter tur.
Linje 16: Linje 16:
Den første vi finner i Kalmyra, ble kalt Ole Haagensen Grønnerud, da han i 1746 giftet seg med Berte Mattisdatter, men Ole var ikke fra Grønnerud. De flyttet fra Kalmyra, og Ole døde på Aur i 1779. Den yngste av deres fire barn, Haagen (1761 – 1803), flyttet tilbake litt før 1800, og det er denne slekten som har vært på Kalmyra siden.  
Den første vi finner i Kalmyra, ble kalt Ole Haagensen Grønnerud, da han i 1746 giftet seg med Berte Mattisdatter, men Ole var ikke fra Grønnerud. De flyttet fra Kalmyra, og Ole døde på Aur i 1779. Den yngste av deres fire barn, Haagen (1761 – 1803), flyttet tilbake litt før 1800, og det er denne slekten som har vært på Kalmyra siden.  


Haagen Olsens eldste datter Berte Haagensdatter (1792 – 1859) og ektemannen Lars Nilsen (1799 – 1866) fra Jonsrud i [[Sør-Odal kommune|Sør-Oda]]<nowiki/>l tok over Kalmyra i 1827 som da i en årrekke hadde vært brukt av Haagen Olsens enke Lisbet Evensdatter født 1762. Lars Nilsen var fra Jonsrud i Sør-Odal og smed på [[Odals Værk]]. Han fortsatte også som smed på på Kalmyra og gjorde redskaper av alle slag, og særlig var han kjent for sin hestesko­søm. Det ble sagt både i Vinger og Odal at hvis sømmen skulle duge, måtte det være «Kalmyrsøm».
Haagen Olsens eldste datter Berte Haagensdatter (1792 – 1859) og ektemannen Lars Nilsen (1799 – 1866) tok over Kalmyra i 1827 som da i en årrekke hadde vært brukt av Haagen Olsens enke Lisbet Evensdatter født 1762. Lars Nilsen var fra Jonsrud i [[Sør-Odal|Sør-Oda]]<nowiki/>l og smed på [[Odals Værk]]. Han fortsatte også som smed på på Kalmyra og gjorde redskaper av alle slag, og særlig var han kjent for sin hestesko­søm. Det ble sagt både i Vinger og Odal at hvis sømmen skulle duge, måtte det være «Kalmyrsøm».


I 1861 tok Lars Nilsens sønn Hans Larsen (1827 – 1903) som var gift med Marte Olsdatter (1829 – 1919) fra Paulsrud i Sør-Odal over på Kalmyra. Kontrakten med eierne av de fire Øisetgardene gikk ut på at så lenge faren, som skulle ha kår levde, skulle det svares 3 [[spesidaler]] året i avgift og etter farens død 4 spesidaler. Hans og familien skulle arbeide skiftevis på gardene etter til­sigelse for 20 skilling dagen på egen kost eller 8 skilling om de fikk kosten på garden.
 
 
I 1861 tok Lars Nilsens sønn Hans Larsen (1827 – 1903) som var gift med Marte Olsdatter (1829 – 1919) fra Paulsrud i Sør-Odal over på Kalmyra. I følge kontrakten med eierne av de fire Øisetgardene skulle  faren ha kår så lenge han levde, og det skulle svares 3 [[spesidaler]] i årlig avgift og etter farens død 4 spesidaler. Hans og familien skulle arbeide skiftevis på gardene etter til­sigelse for 20 skilling dagen på egen kost eller 8 skilling om de fikk kosten på garden.


Som faren var også Hans Larsen Kalmyra smed, og et særskilt anlegg som kunst­håndverker hadde hans eldste sønn Lars. Sammen med faren gjorde Lars Hansen geværer. Faren smidde det grøvste, mens Lars sørget for lås­mekanismen og drillet opp løpene. Urmaker var han også, og om et tannhjul i urverket var blitt borte eller hadde gått i stykker, gjorde Lars et nytt.
Som faren var også Hans Larsen Kalmyra smed, og et særskilt anlegg som kunst­håndverker hadde hans eldste sønn Lars. Sammen med faren gjorde Lars Hansen geværer. Faren smidde det grøvste, mens Lars sørget for lås­mekanismen og drillet opp løpene. Urmaker var han også, og om et tannhjul i urverket var blitt borte eller hadde gått i stykker, gjorde Lars et nytt.


I 1875 hadde Hans Larsen en besetning på 3 kyr, 4 sauer og 1 gris. Han sådde litt rug, ½ [[Leksikon:Tønne|tønne]] bygg, ¼ tønne blandkorn, 2 tønner havre og litt grasfrø og satte 2 tønner poteter.
I 1875 hadde Hans Larsen 3 kyr, 4 sauer og 1 gris. Han sådde litt rug, ½ [[Leksikon:Tønne|tønne]] bygg, ¼ tønne [[Leksikon:Blandkorn|blandkorn]], 2 tønner havre og litt grasfrø og satte 2 tønner poteter.


Hans og Martes yngste av i alt sju barn, Ole Hansen (1869 – 1950), tok over som "''[[Husmannsvesen#Husmenn_med_og_uten_jord|Husmand med Jord]]'' " etter faren. Han og flere etter han i familien var murere. Ole var gift med Kari Jensdatter Saraby født 1872 i Sør-Odal og fikk sju barn i årene 1893 til 1908.
Hans og Martes yngste av i alt sju barn, Ole Hansen (1869 – 1950), tok over som "''[[Husmannsvesen#Husmenn_med_og_uten_jord|Husmand med Jord]]'' " etter faren. Han og flere etter han i familien var murere. Ole var gift med Kari Jensdatter Saraby født 1872 i Sør-Odal og fikk sju barn i årene 1893 til 1908.

Sideversjonen fra 29. jan. 2021 kl. 10:43

Kalmyra
Kalmyra nedre under Øiset øvre Kongsvinger 1956.jpg
Småbruket Kalmyra nedre i Kongsvinger kommune.
Alt. navn: Kalmyr, Kalmyra nedre
Rydda: Midten av 1700-tallet
Utskilt: 1915
Sokn: Vinger
Fylke: Innlandet (Hedmark)
Kommune: Kongsvinger
Gnr.: 43
Bnr: 12 og 17
Type: Småbruk (tidligere husmannsplass)

Husmannsplassen Kalmyra i tidligere Vinger kommune lå som de fleste plassene Øiset øvre hadde, innover i skogen et stykke fra gardene.

Plassen ligger i sørskråningen i ly av en skogsås og ble ryddet på midten av 1700-tallet. Opprinnelig lå plassen under Svart­hus, men kom under Øiset etter at Svarthus ble kjøpt av Engebret Øiset. En tid var det to plasser i Kalmyra nedre og Kalmyra øvre. Kalmyra var felleseie for alle de fire Øisetgardene, og husmannen hadde arbeidsplikt hos dem alle etter tur.

Kalmyra nedre sett fra nordøst.
Foto: Per Tore Broen (2020).

Den første vi finner i Kalmyra, ble kalt Ole Haagensen Grønnerud, da han i 1746 giftet seg med Berte Mattisdatter, men Ole var ikke fra Grønnerud. De flyttet fra Kalmyra, og Ole døde på Aur i 1779. Den yngste av deres fire barn, Haagen (1761 – 1803), flyttet tilbake litt før 1800, og det er denne slekten som har vært på Kalmyra siden.

Haagen Olsens eldste datter Berte Haagensdatter (1792 – 1859) og ektemannen Lars Nilsen (1799 – 1866) tok over Kalmyra i 1827 som da i en årrekke hadde vært brukt av Haagen Olsens enke Lisbet Evensdatter født 1762. Lars Nilsen var fra Jonsrud i Sør-Odal og smed på Odals Værk. Han fortsatte også som smed på på Kalmyra og gjorde redskaper av alle slag, og særlig var han kjent for sin hestesko­søm. Det ble sagt både i Vinger og Odal at hvis sømmen skulle duge, måtte det være «Kalmyrsøm».


I 1861 tok Lars Nilsens sønn Hans Larsen (1827 – 1903) som var gift med Marte Olsdatter (1829 – 1919) fra Paulsrud i Sør-Odal over på Kalmyra. I følge kontrakten med eierne av de fire Øisetgardene skulle faren ha kår så lenge han levde, og det skulle svares 3 spesidaler i årlig avgift og etter farens død 4 spesidaler. Hans og familien skulle arbeide skiftevis på gardene etter til­sigelse for 20 skilling dagen på egen kost eller 8 skilling om de fikk kosten på garden.

Som faren var også Hans Larsen Kalmyra smed, og et særskilt anlegg som kunst­håndverker hadde hans eldste sønn Lars. Sammen med faren gjorde Lars Hansen geværer. Faren smidde det grøvste, mens Lars sørget for lås­mekanismen og drillet opp løpene. Urmaker var han også, og om et tannhjul i urverket var blitt borte eller hadde gått i stykker, gjorde Lars et nytt.

I 1875 hadde Hans Larsen 3 kyr, 4 sauer og 1 gris. Han sådde litt rug, ½ tønne bygg, ¼ tønne blandkorn, 2 tønner havre og litt grasfrø og satte 2 tønner poteter.

Hans og Martes yngste av i alt sju barn, Ole Hansen (1869 – 1950), tok over som "Husmand med Jord " etter faren. Han og flere etter han i familien var murere. Ole var gift med Kari Jensdatter Saraby født 1872 i Sør-Odal og fikk sju barn i årene 1893 til 1908.

Husmannsplassen Kalmyra nedre, som alle de opprinnelige fire kjøperne hadde sammen, ble i 1915 utskilt fra deres enheter og solgt, og bruksnummer 12 ble opprettet.

Eiendommen ble kjøpt av Ole Hansen Kalmyren, og i 1943 overdro Ole eiendommen til sønnen Hans Jacob (1893 – 1977) som hadde tatt navnet Myrvang for seg og familien. Hans Jacob og Othilie Kareliusdatter (1895 – 1977) fra Lerrud giftet seg i 1915 og fikk åtte barn fram til 1937.

I 1948 fikk Hans Jacob Myrvang fra bnr. 9 avstått parsellen bnr. 17 og i 1972 ble hjemmelen for begge bruksnumrene overført til sønnen Hans Olav Myrvang (1929 – 2020).

Matrikkelutkastet av 1950:

12 Kalmyren 0 mark 32 øre Hans Kalmyren
17 Kalmyren 0 mark 18 øre Hans Kalmyren

Kilder og litteratur

Koordinater: 60.236221° N 11.932291° Ø


Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Kalmyra_(Kongsvinger_gnr._43/12)&oldid=1594373»