Kalmyra (Kongsvinger gnr. 43/12)
Husmannsplassen Kalmyra nedre i tidligere Vinger kommune lå som de fleste plassene Øiset hadde, innover i skogen et stykke fra gardene.
Kalmyra nedre | |
---|---|
Småbruket Kalmyra nedre i Kongsvinger kommune. Foto: Widerøes Flyveselskap (1957).
| |
Rydda: | Midten av 1700-tallet |
Utskilt: | 1915 |
Sokn: | Vinger |
Fylke: | Innlandet (Hedmark) |
Kommune: | Kongsvinger |
Gnr.: | 43 |
Bnr: | 12 og 17 |
Type: | Småbruk (tidligere husmannsplass) |
Plassen ligger i sørskråningen i ly av en skogsås og ble ryddet på midten av 1700-tallet. Opprinnelig lå plassen under Svarthus, men kom under Øiset etter at Svarthus ble kjøpt av Engebret Øiset. En tid var det to plasser i Kalmyra, nedre og øvre.
Kalmyra var felleseie for alle som kjøpte og delte Øiset øvre i 1831. Husmannen hadde arbeidsplikt hos dem alle etter tur.
Den første vi finner i Kalmyra, ble kalt Ole Haagensen Grønnerud, da han i 1746 giftet seg med Berte Mattisdatter, men Ole var ikke fra Grønnerud. De flyttet fra Kalmyra, men den yngste sønnen, Haagen, kom tilbake litt før 1800, og det er denne slekten som har vært på Kalmyra siden.
Haagen Olsens eldste datter ble gift med Lars Nilsen, og de tok i 1827 over plassen som da i en årrekke hadde vært brukt av Haagen Olsens enke Lisbet Evensdatter. Lars Nilsen var fra Jonsrud i Sør-Odal og smed på Odals Værk. Han fortsatte også som smed på på Kalmyra og gjorde redskaper av alle slag, og særlig var han kjent for sin hesteskosøm. Det ble sagt både i Vinger og Odal at hvis sømmen skulle duge, måtte det være «Kalmyrsøm».
I 1861 tok Lars Nilsens sønn Hans over plassen. Kontrakten med eierne av de fire Øisetgardene gikk ut på at så lenge faren, som skulle ha kår levde, skulle det svares 3 spesidaler året i avgift og etter farens død 4 spesidaler. Hans og familien skulle arbeide skiftevis på gardene etter tilsigelse for 20 skilling dagen på egen kost eller 8 skilling om de fikk kosten på garden.
Som faren var også Hans Kalmyra smed, og et særskilt anlegg som kunsthåndverker hadde hans eldste sønn Lars. Sammen med faren gjorde Lars Hansen geværer. Faren smidde det grøvste, mens Lars sørget for låsmekanismen og drillet opp løpene. Urmaker var han også, og om et tannhjul i urverket var blitt borte eller hadde gått i stykker, gjorde Lars et nytt.
Hans Kalmyras yngste barn, sønnen Ole, tok over plassen etter faren. Han og flere etter han i familien var murere.
I 1875 hadde Hans Larsen en besetning på 3 kyr, 4 sauer og 1 gris. Han sådde litt rug, ½ tønne bygg, ¼ tønne blandkorn, 2 tønner havre og litt grasfrø og satte 2 tønner poteter.
Husmannsplassen Kalmyra nedre, som alle de opprinnelige fire kjøperne hadde sammen, ble i 1915 utskilt fra deres enheter og solgt, og bruksnummer 12 ble opprettet.
Eiendommen ble solgt til Ole H. Kalmyren, og i 1943 overdro Ole eiendommen til sønnen Hans Jacob som hadde tatt navnet Myrvang for seg og familien. Fra bnr. 9 fikk Hans Myrvang i 1948 avstått parsellen bnr. 17.
12 | Kalmyren | 0 mark 32 øre | Hans Kalmyren |
17 | Kalmyren | 0 mark 18 øre | Hans Kalmyren |
I 1972 ble hjemmelen overført til sønnen Hans Olav Myrvang.
Eiendommen består i 2020 av 20 dekar dyrket jord, 8 dekar eng og 80 dekar skog.
I. Ole Haagensen død på Aur 1779 gift med 1746 Berte Mattisdatter (4 barn)
II. Haagen Olsen Kalmyra (I, 4) (1761 – 1803) gift med Lisbet Evensdatter født omkring 1762 (3 barn)
III. Lars Nilsen Jonsrud (1799 – 1866) Sør-Odal gift med 1820 Berte Haagensdatter Kalmyra (II, 1) (1792 – 1859) (8 barn)
IV. Hans Larsen Kalmyra (III, 4) (1827 – 1903) gift med Marte Olsdatter Paulsrud (1829 – 1919), Sør-Odal (7 barn)
V. Ole Hansen Kalmyra (IV, 7) (1869 – 1950) gift med Kari Jensdatter Saraby 1872, Sør-Odal (7 barn)
VI. Hans Jakob Olsen Myrvang (V, 1) (1893 – 1977) gift med 1915 Othilie Kareliusdatter Lerrud (1895 – 1977) (8 barn)
VII. Hans Olav Myrvang født 1929 gift med 1955 Nora Sverresdatter Myrvang (1933 – 2019), Brandval (5 barn)
Kilder og litteratur
- Lillevold, Eyvind: Vinger bygdebok. Utg. [Bygdebokkomitéen]. 1975. Digital versjon på Nettbiblioteket. s. 280 f.
- Per Oddvar Hoff: Garden Øvre Øiset i Vinger. Fra merovingertid til år 2012.
- Gravminner i Norge, DIS
- Lars Nilsen, Kalmyr i folketelling 1865 for Vinger prestegjeld fra Digitalarkivet
- Hans Larsen, Kalmyr i folketelling 1865 for Vinger prestegjeld fra Digitalarkivet
- Hans Larsen, Kalmyren Øiseth Øvre i folketelling 1875 for Vinger prestegjeld fra Digitalarkivet
- Hans Lars. Kalmyren, Kalmyren i folketelling 1891 for Vinger herred fra Digitalarkivet
- Ole Hanssen, Kalmyren i folketelling 1900 for Vinger herred fra Digitalarkivet
- Ole Hanssen, Kalmyren (plads) i folketelling 1910 for Vinger herred fra Digitalarkivet
Koordinater: 60.2362210° N 11.9322911° Ø