Kapp

Mal:Thumb høyreKapp er et tettsted i Østre Toten kommune, på vestsida av Mjøsa. Pr. 1. januar 2007 bor det 1927 personer her. Kapp har en idyllisk beliggenhet, helt nede ved Mjøsa. Området ved Kapp melkefabrikk er nå et populært besøksmål i sommerhalvåret; hjuldamperen DS Skibladner anløper Kapp i sesongen mai-august. Her arrangeres det også konserter og show om sommeren, blant annet Urbane totninger. I den gamle melkefabrikken har det kommet nye arbeidsplasser: Kapp næringshage, Mjøsmuseet, Kulturskolen Mjølkefabrikken (Østre Toten kulturskole) samt noen mindre industribedrifter og verksteder.

Kapp er i dag (2012) det største tettstedet i Østre Toten, og er samtidig det som vokser raskest. Kapp har nå vokst sammen med området rundt Faukalplassen (Plassleia), som tidligere ble regna som et eget tettsted. Ekspansjonen til tross har stedet få sørvistilbud. Dette er begrensa til én dagligvareforretning, et par spesialforretninger og en sommeråpen pub (Båtkroa). Postkontoret, med adresse 2849 KAPP, er omgjort til "Post i butikk".

Fra skoleåret 2008/2009 har Kapp bare én barneskole, Kapp skole. Bjørnsgård skole ble lagt ned til sommerferien i 2008. Kapp skole het fram til 2006 Kihle. Denne kretsen ble oppretta i 1893, da Presterud og Østerhaug ble slått sammen. Mens den nordre delen av tettstedet Kapp har søkt til Bjørnsgård, har den søndre søkt til Kihle. Kapp har ikke egen ungdomsskole; elevene fra begge kretsene går på Skreia ungdomsskole.

Historie

Mal:Thumb høyre Kapp Melkefabrikk ble etablert her i 1891, og dette var en avgjørende faktor for framveksten av stedet. Fabrikken var i drift fram til 1928 og hadde på det meste ca. 300 arbeidere. Samtidig hadde det lenge vært brygge ved Kapp, først i Smørvika og seinere (fra 1880-åra) på en odde litt lenger vest. På 1800-tallet var det også flere embetsgarder rundt Kapp. Dette var doktorgarden Evenrud, skrivergarden Underslaus (Undesløs), Billerud og Mellom-Rustad (de to siste eid av forskjellige embetsmenn).

Kapp ble også kjent for sin politiske radikalisme; melkefabrikkarbeiderne organiserte seg tidlig og ble spydspisser i radikaliseringa av arbeiderbevegelsen på Østre Toten. Men etter at fabrikken la ned drifta, stagnerte Kapp. Det kom riktignok i gang ny industriproduksjon, bl.a. Remingtons skrivemaskinfabrikk og Scandia konfeksjonsfabrikk, men disse bedriftene hadde ikke på langt nær så mange arbeidsplasser som melkefabrikken. På 1970-tallet snudde utviklinga igjen, blant annet med utbygging av det store byggefeltet Stor-Enge ("Enge Store"). Privatbilismen gjorde at pendlingsavstanden til Gjøvik (ca. 12 km) og Lena (ca. 5 km) nå ble overkommelig.

Steds- og innbyggernavnet

Mal:Thumb høyreStedsnavnet Kapp er fra slutten av 1800-tallet. Det er belagt skriftlig fra 1883. Navnet er et lånord for odde og sikter trulig til det utstikkende neset der det gamle ferjeleiet ligger. Trulig kom navnet i bruk da brygga ble flytta fra Smørvika til dette neset. Dette skjedde på 1880-tallet. At stedsnavnet Kapp oppsto med melkefabrikken (bygd i 1890/91), som det hevdes i Norsk Stadnamnleksikon, kan derfor ikke være riktig. En person fra Kapp kalles en kapping.

Kilder og litteratur

• Dahl, Torveig: «Kapp - eit bygningshistorisk oversyn over møtet mellom bygda, Mjøsa og fabrkken», i årboka Totn 1988 s. 53-65.
• Foss, Margit: Fauchaldplassleia, i årboka Totn 1993, s. 8-33.
• Hvalbye, Kari Qvam: «Raabe-skolen på Kapp», i årboka Totn 1988 s. 39-42.
• Jacobsen, Alf R. og Hellevik, Per J.: Nestlé. «100 år i norsk mat», Nestlé Norge 1998.
• Karsrud, Eivind: Kapp-katastrofen, i årboka Totn 1984, s. 124-136.
• Norsk stadnamnleksikon, s. 180
• Poststedsdatabasen: 2849 (2858) KAPP
• Tollersrud, Kristian: «Landhandlere og kjøpmenn i Østre Toten», i Totens bygdebok III, s. 596-606 (Smørvika, Kapp og Faukalplassen).