Kapp melkefabrikk: Forskjell mellom sideversjoner
(under arbeid) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 3: | Linje 3: | ||
Fabrikken ble i 1898 solgt til det sveitsiske firmaet Henri Nestlé, som i 1905 ble slått sammen med Anglo-Swiss Condensed Milk Co. Selskapets fabrikker i Norge, i Østre Toten, [[Hamar]], [[Sarpsborg]] og [[Holmestrand]], ble i 1915 til [[A/S De Norske Melkefabrikker]]. | Fabrikken ble i 1898 solgt til det sveitsiske firmaet Henri Nestlé, som i 1905 ble slått sammen med Anglo-Swiss Condensed Milk Co. Selskapets fabrikker i Norge, i Østre Toten, [[Hamar]], [[Sarpsborg]] og [[Holmestrand]], ble i 1915 til [[A/S De Norske Melkefabrikker]]. | ||
Produksjonen kulminerte i 1914, og på denne tida mottok bedriften nærmere 60 000 kg fersk mjølk daglig fra leverandører i [[Toten]]-bygdene, [[Land]], [[Hadeland]], [[Redalen]], [[Snertingdalen]] og [[Ringsaker]]. På grunn av avsetningsproblemer kom fabrikken i økonomiske vanskeligheter på slutten av 1920-tallet, noe som i 1928 førte til beslutningen om å legge ned produksjonen av kondensert mjølk. Fram til [[andre verdenskrig]] var det imidlertid ei begrensa drift på Kapp, blant annet ysting av sveitserost. | |||
På 1950-tallet produserte Remington skrivemaskiner i de gamle fabrikklokalene. I 2010-åra brukes bygningene på tidligere Kapp melkefabrikk av blant annet [[Kapp Næringshage]], [[Mjøsmuseet]], [[Kulturskolen Mjølkefabrikken]] og flere småbedrifter. | |||
I 2009 vedtok Østre Toten kommune [[Fabrikkvegen (Østre Toten)|Fabrikkvegen]] som navn på atkomstvegen til melkefabrikken. | |||
Sideversjonen fra 19. jul. 2016 kl. 09:01
Det har trolig ikke vært gjort noen endringer på artikkelen den siste uka. I så fall kan denne markeringa fjernes, men sjekk redigeringshistorikken og eventuelt diskusjonssida først.
Kapp melkefabrikk, Kapp i Østre Toten, var i drift fra 1891 til 1928. Fabrikken produserte Olav Johan Sopps oppfinnelse, nemlig kondensert mjølk uten tilsetting av sukker (Viking Melk). Bedriften var den største i Østre Toten kommune, og på det meste sysselsatte den rundt 300 personer.
Fabrikken ble i 1898 solgt til det sveitsiske firmaet Henri Nestlé, som i 1905 ble slått sammen med Anglo-Swiss Condensed Milk Co. Selskapets fabrikker i Norge, i Østre Toten, Hamar, Sarpsborg og Holmestrand, ble i 1915 til A/S De Norske Melkefabrikker.
Produksjonen kulminerte i 1914, og på denne tida mottok bedriften nærmere 60 000 kg fersk mjølk daglig fra leverandører i Toten-bygdene, Land, Hadeland, Redalen, Snertingdalen og Ringsaker. På grunn av avsetningsproblemer kom fabrikken i økonomiske vanskeligheter på slutten av 1920-tallet, noe som i 1928 førte til beslutningen om å legge ned produksjonen av kondensert mjølk. Fram til andre verdenskrig var det imidlertid ei begrensa drift på Kapp, blant annet ysting av sveitserost.
På 1950-tallet produserte Remington skrivemaskiner i de gamle fabrikklokalene. I 2010-åra brukes bygningene på tidligere Kapp melkefabrikk av blant annet Kapp Næringshage, Mjøsmuseet, Kulturskolen Mjølkefabrikken og flere småbedrifter.
I 2009 vedtok Østre Toten kommune Fabrikkvegen som navn på atkomstvegen til melkefabrikken.