Kapp melkefabrikk: Forskjell mellom sideversjoner
(lenke til Hamar melkefabrikk) |
(lenke til Nestlé) |
||
Linje 2: | Linje 2: | ||
'''[[Kapp melkefabrikk]]''', [[Kapp]] i [[Østre Toten]], var i drift fra 1891 til 1928. Fabrikken produserte [[Olav Johan Sopp]]s oppfinnelse, nemlig kondensert mjølk uten tilsetting av sukker (Viking Melk). Bedriften var den største i [[Østre Toten kommune]], og på det meste sysselsatte den rundt 300 personer. | '''[[Kapp melkefabrikk]]''', [[Kapp]] i [[Østre Toten]], var i drift fra 1891 til 1928. Fabrikken produserte [[Olav Johan Sopp]]s oppfinnelse, nemlig kondensert mjølk uten tilsetting av sukker (Viking Melk). Bedriften var den største i [[Østre Toten kommune]], og på det meste sysselsatte den rundt 300 personer. | ||
Fabrikken ble i 1898 solgt til det sveitsiske firmaet Henri Nestlé, som i 1905 ble slått sammen med Anglo-Swiss Condensed Milk Co. Selskapets fabrikker i Norge, i Østre Toten, [[Hamar melkefabrikk|Hamar]], [[Sarpsborg]] og [[Holmestrand]], ble i 1915 til [[A/S De Norske Melkefabrikker]]. | Fabrikken ble i 1898 solgt til det sveitsiske firmaet [[Nestlé Norge|Henri Nestlé]], som i 1905 ble slått sammen med Anglo-Swiss Condensed Milk Co. Selskapets fabrikker i Norge, i Østre Toten, [[Hamar melkefabrikk|Hamar]], [[Sarpsborg]] og [[Holmestrand]], ble i 1915 til [[A/S De Norske Melkefabrikker]]. | ||
Produksjonen kulminerte i 1914, og på denne tida mottok bedriften nærmere 60 000 kg fersk mjølk daglig fra leverandører i [[Toten]]-bygdene, [[Land]], [[Hadeland]], [[Redalen]], [[Snertingdalen]] og [[Ringsaker]]. På grunn av avsetningsproblemer kom fabrikken i økonomiske vanskeligheter på slutten av 1920-tallet, noe som i 1928 førte til beslutningen om å legge ned produksjonen av kondensert mjølk. Fram til [[andre verdenskrig]] var det imidlertid ei begrensa drift på Kapp, blant annet ysting av sveitserost. | Produksjonen kulminerte i 1914, og på denne tida mottok bedriften nærmere 60 000 kg fersk mjølk daglig fra leverandører i [[Toten]]-bygdene, [[Land]], [[Hadeland]], [[Redalen]], [[Snertingdalen]] og [[Ringsaker]]. På grunn av avsetningsproblemer kom fabrikken i økonomiske vanskeligheter på slutten av 1920-tallet, noe som i 1928 førte til beslutningen om å legge ned produksjonen av kondensert mjølk. Fram til [[andre verdenskrig]] var det imidlertid ei begrensa drift på Kapp, blant annet ysting av sveitserost. |
Sideversjonen fra 30. apr. 2018 kl. 08:36
Kapp melkefabrikk, Kapp i Østre Toten, var i drift fra 1891 til 1928. Fabrikken produserte Olav Johan Sopps oppfinnelse, nemlig kondensert mjølk uten tilsetting av sukker (Viking Melk). Bedriften var den største i Østre Toten kommune, og på det meste sysselsatte den rundt 300 personer.
Fabrikken ble i 1898 solgt til det sveitsiske firmaet Henri Nestlé, som i 1905 ble slått sammen med Anglo-Swiss Condensed Milk Co. Selskapets fabrikker i Norge, i Østre Toten, Hamar, Sarpsborg og Holmestrand, ble i 1915 til A/S De Norske Melkefabrikker.
Produksjonen kulminerte i 1914, og på denne tida mottok bedriften nærmere 60 000 kg fersk mjølk daglig fra leverandører i Toten-bygdene, Land, Hadeland, Redalen, Snertingdalen og Ringsaker. På grunn av avsetningsproblemer kom fabrikken i økonomiske vanskeligheter på slutten av 1920-tallet, noe som i 1928 førte til beslutningen om å legge ned produksjonen av kondensert mjølk. Fram til andre verdenskrig var det imidlertid ei begrensa drift på Kapp, blant annet ysting av sveitserost.
På 1950-tallet produserte Remington skrivemaskiner i de gamle fabrikklokalene. I 2010-åra brukes bygningene på tidligere Kapp melkefabrikk av blant annet Kapp Næringshage, Mjøsmuseet, Kulturskolen Mjølkefabrikken og flere småbedrifter.
I 2009 vedtok Østre Toten kommune Fabrikkvegen som navn på atkomstvegen til melkefabrikken.
Kilder og litteratur
- Jacobsen, Alf R. og Per J. Hellevik: 100 år i norsk mat. Nestlé i Norge, 1998.
- «Olav Johan Sopp» i Norsk biografisk leksikon
- Røse, Sigurd (red.): Totens bygdebok, bind 1, Oslo 1952. Digital versjon på Nettbiblioteket, s. 557-563.
- Østre Toten kommune: Adresseringsprosjektet (saksnummer 019/09).