Karl Evang

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Karl Evang fotografert i 1964
Foto: Rigmor Dahl Delphin/Oslo Museum.

Karl Evang (født 19. oktober 1902 i Kristiania, død 3. januar 1981 i Oslo) var lege og helseadministrator, kjent som en markant helsedirektør mellom 1938 og 1972. Han gjorde seg også bemerket innen internasjonalt helsearbeid, og han var en aktiv og kritisk samfunnsdebattant, politisk plassert på venstresiden.

Familie

Karl Evang var sønn av byråsjef Jens Ingolf Evang (1873-1914) og Anna Beate f. Wexelsen (1875-1954), og ble gift i 1929 med lege Gerda Sophie Landmark Moe (1905-1985). Han var dattersønn av biskop og Venstre-statsråd Vilhelm Andreas Wexelsen (1849–1909), bror av blant andre offiser og etterretningssjef Vilhelm Evang (1908-1983) og språklektor Jens Evang (1911-2004), søstersønn av skuespiller og forfatter Per Kvist (1890-1947) og fillenevø (kusines sønn) av sosialøkonom og politiker Gunnar Jahn (1883–1971). Kona Gerda var søster av Kirsten Hansteen (1903-1974), landets første kvinnelige statsråd.

Liv og virke

Karl Evang vokste opp i Kristiania og i Aker. Han var tredje eldst blant en rekke søsken, og faren døde da han var 12 år gammel.

Evang tok examen artium i 1922, og ble cand. med. i 1929. Som medisinstudent var Evang fra 1926 del av kretsen rundt Erling Falk, lederen av Mot Dag-bevegelsen. Han forble i Mot Dag fram til nedleggelsen i 1936, og gikk da inn i Arbeiderpartiet. 1930-1931 var han formann i Det Norske Studentersamfunn.

Evang var privatpraktiserende lege i Oslo 1929-1932 og 1934-1937, og var kandidat ved Ullevål sykehus 1932-1934. Han var dessuten idrettslege for Arbeiderenes Idrettsforbund 1930-1935. Evang stiftet Sosialistiske Legers Forening og var formann, samt redaktør for foreningens tidsskrift, 1931-1938. Han var dessuten formann i Yngre Legers Forening 1934-1936.

I 1937 ble Evang assistentlege ved Statens arbeidstilsyn, og i 1938 ble han utnevnt til medisinaldirektør (direktør for Det sivile medisinalvesen), etter krigen benevnt helsedirektør. Utnevnelsen var omdiskutert, men Evang satt i stillingen helt til han gikk av med pensjon i 1972.

Under krigen oppholdt Evang seg i London, hvor han fortsatte sitt virke som medisinaldirektør. Fra London bygde han opp et direktorat som administrerte helsetjenestene for nordmenn rundt om i verden. Han oppholdt han seg også mye i USA, hvor direktoratet hadde en underavdeling. Evang arbeidet dessuten med saker vedrørende forsyninger til det okkuperte Norge, og med saker angående internasjonalt samarbeid.

Etter krigen var Evang en av initiativtakerne til etableringen av Verdens helseorganisasjon (WHO), og han var president for organisasjonens 2. hovedforsamling i 1949. Han var også en periode formann for organisasjonens styre. Fra 1953 var han en av de ledende kreftene bak det norske Kerala-prosjektet i India, det første store norske utviklingsprosjektet.

Etter at han var gått av som helsedirektør i 1972 ble Evang professor II ved Det medisinske fakultet ved det da nyopprettede Universitetet i Tromsø. I 1975 ga han ut en lærebok i samfunnsmedisin, Helse og samfunn, og han deltok ellers aktivt i samfunnsdebatten fra sitt ståsted på venstresiden i politikken. Han var motstander av norsk NATO-medlemskap, og han var med og startet ukeavisen Orientering. Han var også en ledende kraft i motstanden mot norsk EF-medlemskap. I 1973 meldte han seg inn i SV.

Evang ble i 1976 rammet av slag med påfølgende afasi, og han mistet evnen til å kommunisere verbalt.

Karl Evang var kommandør med stjerne av St. Olavs Orden.

Bosteder

Ved folketellingen for 1910 er Karl Evang oppført sammen med foreldrene og seks søsken på eiendommen Fagerheim i dagens Bydel Nordstrand i Oslo, den gang i Aker herred. I adresseboka for Oslo for 1929 er han oppført som medisinstudent med bosted Jonas Reins gate 6. I adresseboka samme sted for 1939 er Evang oppført som medisinaldirektør med kontoradresse i Victoria terrasse 13b, med bosted Holsts gate 13.

I adresseboka for Oslo for 1950 er Evang oppført som lege og helsedirektør, med bostedsadresse Holmenveien 24. I adresseboka for 1965/66 er han oppført i Måltrostveien 11b, og det samme er han i adresseboka for 1980/81.

Ettermæle

Karl Evang er gravlagt på Vestre gravlund i Oslo.
Foto: Stig Rune Pedersen (2015)

I en nekrolog over Karl Evang i Aftenposten 5. januar 1981 av Jon Bjørnsson ble han beskrevet slik (utdrag):

Bare 36 år gammel ble Karl Evang betrodd vervet som leder av landets helsestell, en administrasjon som han bare få år tidligere hadde utsatt for en flengende kritikk. Det var uenighet om utnevnelsen, og han var gjennom årene utsatt for angrep fra mange hold, men han var helsestellets ubestridte leder, anerkjent av tilhengere og av motstandere gjennom tredjedelen av et århundre. ... Som et ledd i sin virksomhet ofret helsedirektøren tid på helseopplysning. Han hadde evnen til å fremstille kompliserte saker slik at alle kunne forstå dem og ble derfor en skattet foreleser, foredragsholder og forfatter. Ved siden av alt dette var Karl Evang sterkt politisk engasjert og fikk også tid til stor aktivitet på dette område.

Karl Evang er gravlagt på Vestre gravlund i Oslo.

Karl Evangs pris har blitt utdelt siden 1981 for å stimulere interessen og innsatsen for god helseopplysning. Prisvinneren velges av en komité oppnevnt av Helsedirektoratet, og overrekkes på Karl Evangs fødselsdag.

Kilder

Eksterne lenker