Kirkestredet 5 (Larvik): Forskjell mellom sideversjoner
mIngen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| (13 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{ | <onlyinclude>{{thumb|Larvik Sjøfartsmuseum.jpg|Kirkestredet 5 før restaureringen i 2010 da bygningen fremdeles var gulmalt. Foran til høyre står statuen av Oscar Wisting.|Arnstein Rønning}}</onlyinclude> | ||
'''[[Kirkestredet 5 (Larvik)|Kirkestredet 5]]''' (Også kalt '''Den gamle tollbod''') en eldre treetasjers murbygning i [[Larvik]] kommune ved [[Skottebrygga]]. Den ble oppført i [[1714]] av kjøpmann og | {{thumb|Larvik sjøfartsmuseum, Vestfold - Riksantikvaren-T090 01 0197.jpg|Bygningen i 1919.|Wildhagen|1919}} | ||
{{thumb|Larvik sjøfartsmuseum, Vestfold - Riksantikvaren-T090 01 0194.jpg|Bygningen i 1947.|Halvor Vreim|1947}} | |||
<onlyinclude>'''[[Kirkestredet 5 (Larvik)|Kirkestredet 5]]''' (Også kalt '''Den gamle tollbod''') en eldre treetasjers murbygning i [[Larvik]] kommune ved [[Skottebrygga]]. Den ble oppført i [[1714]] av kjøpmann og murmester Johan Andreas Blume. Bygningen brant i [[1728]]. Man vet ikke sikkert hvor mye av murbygningen som ble ødelagt av brannen. Den ble oppført på nytt i [[1730]] og påbygd med to arker. Bygningen ble fredet av [[Riksantikvaren]] i [[1923]]. Riksantikvaren omtalte den som ett av Norges best bevarte i mur fra første halvdel av [[1700-tallet]]. Bygningens arkitektur er unik i Norge. Man må visstnok helt ned til [[Helsingør]], [[Danmark]] og [[toll]]bygningen der for å finne noe liknende. Etter kirken er den Larviks eldste murbygning. | |||
Den var gjenstand for en omfattende restaurering i [[2010]] og ble rødmalt.</onlyinclude> | |||
Ordene ''«Gud vere vår Vægter»'' står på østsiden. | Ordene ''«Gud vere vår Vægter»'' står på østsiden. | ||
== Tidligere | == Tidligere eiere og virksomheter == | ||
Prost [[Johan | Prost [[Johan Fredrik Sartz]] ervervet eiendommen i [[1797]] av gjestgiver [[Niels Magnus Bugge]]s enke. Sartz anvendte den til prestegård til han tok avskjed i [[1821]]. Den fortsatte å være i familiens eie også etter hans bortgang i [[1839]] og først etter hans enke, Else Sartz' død i [[1850]], ble den kjøpt av staten til tollbu. | ||
I [[1880-årene]] var det en kort tid mineralvannfabrikk i gården. Deretter ble den klubblokale for den konservative arbeiderforeningen «Fram». I slutten av hundreåret var det en tid også teatersal i loftsetasjen. | I [[1880-årene]] var det en kort tid mineralvannfabrikk i gården. Deretter ble den klubblokale for den konservative arbeiderforeningen «Fram». I slutten av hundreåret var det en tid også teatersal i loftsetasjen. | ||
Treschow-Fritzøe overtok eiendommen i begynnelsen av [[1890-årene]]. I [[1904]] ble den solgt til A/S M. Vogels Tricotagefabrik. | Treschow-Fritzøe overtok eiendommen i begynnelsen av [[1890-årene]]. I [[1904]] ble den solgt til A/S M. Vogels Rundvæveri og Tricotagefabrik. Fabrikken opphørte i [[1907]]. Året etter ble den ervervet av H. F. Christensen og hans sønner og ble omdøpt til Larvik Tricotagefabrikk. | ||
Bygningen rommet tidligere lokalene til Larvik Kunstforening. | Bygningen var lager for [[Felleskjøpet]] [[1932]]-[[1958]]. | ||
Den rommet tidligere lokalene til Larvik Kunstforening. | |||
== Virksomhet i 2010 == | == Virksomhet i 2010 == | ||
*Larvik Sjøfartsmuseum (siden [[1962]]). I muséet befinner én av Norges største samlinger av skutemalerier seg. Spesielle avdelinger er knyttet til [[Magnus Andersen]], [[Colin Archer]], [[Thor Heyerdahl]] og [[Oscar Wisting]]. | *Larvik Sjøfartsmuseum (siden [[1962]]). I muséet befinner én av Norges største samlinger av skutemalerier seg. Spesielle avdelinger er knyttet til [[Magnus Andersen]], [[Colin Archer]], [[Thor Heyerdahl]] og [[Oscar Wisting]]. | ||
== Kilder == | == Kilder == | ||
*Langeland, A. St | *Langeland, A. St.: ''Larviks historie 2. bind'', Larvik 1953, s. 44 | ||
[[Kategori: | [[Kategori:Larvik kommune]] | ||
[[Kategori:Bydel Hovedbyen]] | [[Kategori:Bydel Hovedbyen]] | ||
[[Kategori: | [[Kategori:Tollsteder]] | ||
[[Kategori:Mineralvannfabrikker]] | [[Kategori:Mineralvannfabrikker]] | ||
[[Kategori:Teatre]] | [[Kategori:Teatre]] | ||
[[Kategori:Museer]] | [[Kategori:Museer]] | ||
{{F1}} | |||
{{bm}} | |||
Nåværende revisjon fra 27. okt. 2023 kl. 19:53
Kirkestredet 5 (Også kalt Den gamle tollbod) en eldre treetasjers murbygning i Larvik kommune ved Skottebrygga. Den ble oppført i 1714 av kjøpmann og murmester Johan Andreas Blume. Bygningen brant i 1728. Man vet ikke sikkert hvor mye av murbygningen som ble ødelagt av brannen. Den ble oppført på nytt i 1730 og påbygd med to arker. Bygningen ble fredet av Riksantikvaren i 1923. Riksantikvaren omtalte den som ett av Norges best bevarte i mur fra første halvdel av 1700-tallet. Bygningens arkitektur er unik i Norge. Man må visstnok helt ned til Helsingør, Danmark og tollbygningen der for å finne noe liknende. Etter kirken er den Larviks eldste murbygning.
Den var gjenstand for en omfattende restaurering i 2010 og ble rødmalt.
Ordene «Gud vere vår Vægter» står på østsiden.
Tidligere eiere og virksomheter
Prost Johan Fredrik Sartz ervervet eiendommen i 1797 av gjestgiver Niels Magnus Bugges enke. Sartz anvendte den til prestegård til han tok avskjed i 1821. Den fortsatte å være i familiens eie også etter hans bortgang i 1839 og først etter hans enke, Else Sartz' død i 1850, ble den kjøpt av staten til tollbu.
I 1880-årene var det en kort tid mineralvannfabrikk i gården. Deretter ble den klubblokale for den konservative arbeiderforeningen «Fram». I slutten av hundreåret var det en tid også teatersal i loftsetasjen.
Treschow-Fritzøe overtok eiendommen i begynnelsen av 1890-årene. I 1904 ble den solgt til A/S M. Vogels Rundvæveri og Tricotagefabrik. Fabrikken opphørte i 1907. Året etter ble den ervervet av H. F. Christensen og hans sønner og ble omdøpt til Larvik Tricotagefabrikk.
Bygningen var lager for Felleskjøpet 1932-1958.
Den rommet tidligere lokalene til Larvik Kunstforening.
Virksomhet i 2010
- Larvik Sjøfartsmuseum (siden 1962). I muséet befinner én av Norges største samlinger av skutemalerier seg. Spesielle avdelinger er knyttet til Magnus Andersen, Colin Archer, Thor Heyerdahl og Oscar Wisting.
Kilder
- Langeland, A. St.: Larviks historie 2. bind, Larvik 1953, s. 44