Kjølset (Østre Toten gnr. 53)
Kjølset er en matrikkelgard (gnr. 53) i Østre Toten. Hovedbølet (bnr. 7 mfl.) ligger rett sør for tettstedet Skreia, og utmarka strekker seg oppover mot Totenåsen. I 1904 var det sju bruksnummer, men i første halvdel av 1900-tallet økte oppdelinga kraftig, slik at Matrikkelutkastet av 1950 har 46 bruksnummer på Kjølset. Mesteparten av de fradelte eiendommene lå i stasjonsbyen Skreia, som vokste fram etter ca. 1900, men i mellomkrigsåra ble det også delt fra noen bureisingsbruk opp mot åsen. Pr. 2020 er det 114 bruksnummer under Kjølset, som har gitt navn til Kjølsetvegen.
| Kjølset | |
|---|---|
| |
| Hovedbygningen på østre Kjølset. Foto: Sigurd Røisli (1930-åra).
| |
| Alt. navn: | Kjølseth |
| Først nevnt: | Ca. 1390 (Raudeboka) |
| Sted: | Skreia |
| Sokn: | Balke |
| Fylke: | Innlandet |
| Kommune: | Østre Toten |
| Gnr.: | 53 |
Hovedbølet består av ca. 327 mål dyrka jord, 386 mål skau og 21 mål annet areal. Garden har lenge vært i samme slekt. Av eierne kan nevnes oberstløytnant Paul Kjølseth (1853-1905), som var gift med Julie f. Schjøll. Paul Kjølseth hadde også to veslesøstre som ble kjente kvinnepionerer. Aasta (1867-1942) ble bestyrer for Østre Toten middelskole og den første kvinnelige kommunestyrerepresentanten i Østre Toten, mens Marie (1870-1923) var en av Norges første kvinnelige leger. Seinere staudeprodusent og gardbruker på Skaugerud, Gudbrand Kjølseth (1875–1955), var yngst i søskenflokken.
Under andre verdenskrig holdt Arbeidstjenesten til på Kjølset. På den tida var det to garder (søndre og østre Kjølset), men Tove Taralrud (f. Kjølseth) fikk i 1966 kjøpt den østre garden (bnr. 44 og 46) av farbroren Paul, etter at hun i 1961 hadde overtatt den søndre (bnr. 7 mfl.) etter faren Carl.
Kjølseth brenneri ble grunnlagt i 1847 på eiendommen Kjølsetholmen, som tidligere hadde ligget under nabogarden Dulsrud. Etter nedlegginga av brenneriet i 1959 ble bedriften Opplandchips etablert her; dette var forløperen til den nåværende snacksprodusenten KiMs.
Gardsnavnet går ifølge Norske Gaardnavne tilbake på norrønt *Kjalarsetr, en sammensetning «med kjǫlr, Kjøl i Fartøier, og overført: Fjeldryg, især en saadan, hvorover der gaar Færselsvei mellem to ved den adskilte Bygder [...]. Gaarden ligger, hvor Veien over "Kjølen" mellem Hurdalen og Toten kommer ned.»
Uttalen er /ᶄø:`łset/.
Bruk
| Bnr. | Navn | Fradelt | Merknader | |
|---|---|---|---|---|
| 3 | ? | Skogeiendom på ca. 194 mål. | ||
| 5 | ? | Skog som tilhører Øvre Rognstad (gnr. 57/40). | ||
| 6 | Kjølsetbrenna | Småbruk | ||
| 7 | Kjølset | Eiendommen består også av bnr. 44 og 46 («Østre Kjølset»), som i 1966 ble kjøpt innåt. Bnr. 1, 2, 4, 43 og 78 ser ut til å ha være sammenslått med bnr. 7. | ||
| 8 | Lausenga | Eiendommen består også av bnr. 29 (Kjølsetsvea). | ||
| 10 | Julsrud | Småbruk/herskapelig boligeiendom. Eier i 1950: Bjørn Schjøll Kjølseth, seinere Kai Taralrud. Firmaet Peter Aas kjøpte eiendommen i 1976. | ||
| 11 | Lausenga | Småbruk. | ||
| 28 | Sørås | Småbruk (bureisingsbruk). | ||
| 30 | Nordås | Gard, opprinnelig bureisingsbruk. Ei lang rekke eiendommer er kjøpt innåt: Grøna (gnr. 37/1 og 2), Brustuggua (gnr. 54/2), Elvesveen (gnr. 59/6) og Håkenstad med Balkeenga (gnr. 93/19, 94/26 og 59/4) . Nordås gårdsmeieri ble etablert i 1995, som en av de første konkurrentene til Tine. Nåværende virksomhet kalles Nordås gårdskjøtt. | ||
| 31 | Solås | Gardsbruk (bureisingsbruk). |
Kilder og litteratur
- 1838-matrikkelen for Østre Toten tinglag.
- 1886-matrikkelen.
- Norges matrikel : matrikulerede eiendomme og deres skyld den 1 januar 1904 i Kristians amt. Utg. Finans- og Tolddepartementet, J. M. Stenersen & Co.s Forlag, 1904. Digital versjon på Nettbiblioteket, s. 254-255.
- Matrikkelutkastet av 1950.
- Norske Gardsbruk - Oppland fylke V, Oslo 1957. Digital versjon på Nettbiblioteket, s. 1251-1252.
- Norske Gardsbruk - Oppland fylke 1, Noresund 1997. Digital versjon på Nettbiblioteket, s. 487, 589 mfl.
- Rygh, Oluf: Norske Gaardnavne.
- Ødegaard, Svein-Erik: Totens bygdebok IV : Totenvika - Folk og liv i hus, gard og grend, Toten museum, 1984. Digital versjon på Nettbiblioteket, søk på «Kjølset».
Se også
- Fjørkenstad, Kirsten: «A-T – Arbeidstjenesten : Myter og virkelighet», i årboka Totn, 1985, se særlig s. 140.
- Matrikkelgarder i Østre Toten