Kjekstadmarka: Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
m (Teksterstatting – «\* {{kartverket\|([0-9]*)}}» til «») |
||
| (4 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|ROS-hytta-120122.jpg|ROS-hytta ca. 3,5 kilometer nord for Spikkestad.|[[Leif-Harald Ruud]]|2012}} | |||
'''[[Kjekstadmarka]]''' er en del av [[Oslomarka]], og ligger i [[Asker kommune|Asker]], [[Røyken kommune|Røyken]] og [[Lier kommune|Lier]] kommuner. Den har navn etter gården [[Kjekstad (Røyken)|Kjekstad]] i Røyken, som fortsatt eier 8000 mål av marka. [[Oslo kommune]] eier også et stort område rundt [[Dikemark]]. Totalt er området på mellom 40 og 50 km² avhengig av hvor man trekker grensa mot [[Vestmarka (Oslo og Akershus)|Vestmarka]]. Grensa mellom Asker, Røyken og Lier markeres av [[Ulvenfurua]] sør for [[Åstjernet (Buskerud)|Åstjernet]]. | '''[[Kjekstadmarka]]''' er en del av [[Oslomarka]], og ligger i [[Asker kommune|Asker]], [[Røyken kommune|Røyken]] og [[Lier kommune|Lier]] kommuner. Den har navn etter gården [[Kjekstad (Røyken)|Kjekstad]] i Røyken, som fortsatt eier 8000 mål av marka. [[Oslo kommune]] eier også et stort område rundt [[Dikemark]]. Totalt er området på mellom 40 og 50 km² avhengig av hvor man trekker grensa mot [[Vestmarka (Oslo og Akershus)|Vestmarka]]. Grensa mellom Asker, Røyken og Lier markeres av [[Ulvenfurua]] sør for [[Åstjernet (Buskerud)|Åstjernet]]. | ||
Marka hadde tidligere mange [[seter|setre]] og [[husmannsplass]]er, som stort sett bare har etterlatt seg stedsnavn. Det er mange hytter og helårsboliger i området, spesielt ved [[Heggedal]] og [[Hallenskog]]. En annen viktig aktivitet var kullbrenning og gruvedrift knytta til [[Dikemark jernverk]], som ble grunnlagt av generalauditør [[Frans Henrich Schade]]. Jernverket drev fra begynnelsen på 1700-tallet fram til 1810. I 1905 ble så [[Dikemark sykehus]] åpna der. Det ble også tatt ut mye eik til skipsbygging i marka. | Marka hadde tidligere mange [[seter|setre]] og [[husmannsplass]]er, som stort sett bare har etterlatt seg stedsnavn. Det er mange hytter og helårsboliger i området, spesielt ved [[Heggedal]] og [[Hallenskog]]. En annen viktig aktivitet var kullbrenning og gruvedrift knytta til [[Dikemark jernverk]], som ble grunnlagt av generalauditør [[Frans Henrich Schade]]. Jernverket drev fra begynnelsen på 1700-tallet fram til 1810. I 1905 ble så [[Dikemark sykehus]] åpna der. Det ble også tatt ut mye eik til skipsbygging i marka. | ||
Det største vassdraget i Kjekstadmarka er [[Verkenselva (Asker)|Verkenselva]], også kjent som Dikemarkselva. Den renner ut i [[Gjellumvannet]]. Her | Det største vassdraget i Kjekstadmarka er [[Verkenselva (Asker)|Verkenselva]], også kjent som Dikemarkselva. Den renner ut i [[Gjellumvannet]]. Her finnes rester etter [[Heggedal Tændstiksfabrik]]s store granittdemning. En annen viktig elv er [[Skithegga]] som renner fra [[Heggsjø (Lier)|Heggsjø]], og som ved Gjellumvannet går over i [[Åroselva]]. | ||
==Kilder== | ==Kilder== | ||
* {{Marka fra A til Å}} | * {{Marka fra A til Å}} | ||
| Linje 13: | Linje 14: | ||
[[Kategori:Oslomarka]] | [[Kategori:Oslomarka]] | ||
[[Kategori:Asker kommune]] | [[Kategori:Asker kommune]] | ||
[[Kategori:Røyken | [[Kategori:Asker kommune]] | ||
[[Kategori:Røyken]] | |||
[[Kategori:Lier kommune]] | [[Kategori:Lier kommune]] | ||
{{artikkelkoord|59.78114|N|10.35445|Ø}} | {{artikkelkoord|59.78114|N|10.35445|Ø}} | ||
{{bm}} | |||
Nåværende revisjon fra 12. jan. 2024 kl. 13:14
Kjekstadmarka er en del av Oslomarka, og ligger i Asker, Røyken og Lier kommuner. Den har navn etter gården Kjekstad i Røyken, som fortsatt eier 8000 mål av marka. Oslo kommune eier også et stort område rundt Dikemark. Totalt er området på mellom 40 og 50 km² avhengig av hvor man trekker grensa mot Vestmarka. Grensa mellom Asker, Røyken og Lier markeres av Ulvenfurua sør for Åstjernet.
Marka hadde tidligere mange setre og husmannsplasser, som stort sett bare har etterlatt seg stedsnavn. Det er mange hytter og helårsboliger i området, spesielt ved Heggedal og Hallenskog. En annen viktig aktivitet var kullbrenning og gruvedrift knytta til Dikemark jernverk, som ble grunnlagt av generalauditør Frans Henrich Schade. Jernverket drev fra begynnelsen på 1700-tallet fram til 1810. I 1905 ble så Dikemark sykehus åpna der. Det ble også tatt ut mye eik til skipsbygging i marka.
Det største vassdraget i Kjekstadmarka er Verkenselva, også kjent som Dikemarkselva. Den renner ut i Gjellumvannet. Her finnes rester etter Heggedal Tændstiksfabriks store granittdemning. En annen viktig elv er Skithegga som renner fra Heggsjø, og som ved Gjellumvannet går over i Åroselva.
Kilder
- H.O. Christophersen og Trond A. Svensson: Marka fra A til Å. Utg. Universitetsforlaget. 1984. Digital versjon på Nettbiblioteket